www.bueforum.no

Du har vel rett, Ivar...

Jeg fulgte mål & bøy så godt som slavisk når jeg lagde "Ånfonne-buen", og lærte en masse
fra akkurat det.

Bl.a. at jeg nekter å tro at tuppene originalt hadde den medbøyen funnet hadde,
da strengvinkelen ble så høy ved 22" trekk at strengen hoppet av.

En annen ting jeg konkluderte med var at (jeg brukte en meget godt Alme emne):
ved 24" målte den 28-30#, så jeg mistenker at det kanskje var en barnebue?

Så det positive med å ha fulgt målene slavisk først er at den neste jeg lager, kan jeg nå lage i Ånfonnebuend "Ånd".
Dvs. Lage en maken bue, men justert litt i størrelse/dimensjoner/deflex så det blir en sak på rundt 40#
som da kunne vært brukt til snikjakt (eller blink for mitt vedkommende)

Bra formulert Ivar. Jeg liker den akademiske tilnærmingen. Vi bør skille mellom den nøyaktige fremgangsmåten som bør ligge til grunn når vi sikter oss frem til å lage en replika og den litt mer løsere varianten når vi bare lage en bue som er inspirert av et funn eller en en spesiell bueform, buetype.

Dag, er det ikke rimelig å anta at pundstyrken på Åndfonnebuen ville være atskillig høyere hvis man lagde den kun med motbøy i grepet ? Er det ikke slik du antar at den har vært laget ?
Ser at amerikanerne også har oppdaget dette funnet, på paleoplanet. De diskuterer akkurat dette med hvordan buen kan ha sett ut.

Jo, den ville nok krøpet noen pund oppover uten medbøy i tuppene. Men jeg er usikker på hvor lenge... de ER tynne.

Sent from my GT-N7100 using Tapatalk

Motbøy i grepet gir også kortere mulig trekklengde. Samtidig vil den også stacke tidligere. Det er nok uansett rimelig å anta at den ikke har hatt mye motbøy i grepet. Ikke slik som på helleristningene i alle fall. De er nok stiliserte i stor grad.

Sant, Ivar. Har du noen mening om hvorfor buken er laget så smal ? (Trekantet tverrsnitt) Og er det noen muligheter for at det kan ha vært sener på buen ?

Det er jo ikke godt å si hva den som lagde buen mente, men det er vel rimelig å anta at det var en slik smal buk som gav buen riktig forhold mellom strekk og trykk, slik at det ble en sikker og effektiv bue.

Når det gjelder senebacking, så tviler jeg på det da den ikke stresser materialet nok til å forutsette det. Tror kanskje at buken ville vært lagd breiere om den hadde hatt sener. Samtidig er det jo vanskelig å utelukke det helt. Ekstra tykkelse via sener ville jo gitt den mer kraft, og slik sett ville den passe bedre inn i miljøet den ble funnet i.

Når det gjelder trekantet tverrsnitt gjelder det strengt tatt ikke den midterste 1/3 av buen (delen med defleks).
Den er mere D-formet enn trekantet...

--
Dag.

Er det 1 eller fler bilder du har lagt ut her?
Ser forresten helt sjef ut 8)

Ser veldig bra ut -hva er de vitale målene (les: styrke)

Tøft!

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk

Se der ja Hvis barlinden er av den bløte sorten og over ca 60 pund er det ikke dumt å legge en senesurring rett under nockene. Det er ikke første gangen at en sidenock blir flekket av strengen. Er det norsk barlind?

Den var rå ja og har utrolig rå tiller. .

Takker og bukker GreenMan: Den er 38-30 mm i grepet og 17-16 mm rett før nocken. 190 cm imellom nocka. Jeg har ikke målt buen enda men jeg vil nok tippe at den ble hvertfall 140# på 30" vis ikke mer. Oddbjørn: Denne barlinda er utrolig hard! er ut til at jeg egentlig ikek trenger å forsterke nocken, men det kan nok hende jeg surrer en senesurringen under for sikkerhetens skyld Ja det er norsk barlind.