Ballinderry mål

[Oddbjørn]

Under treffet på Hamar fortalte jeg Daniel og Erik at jeg hadde målene på barlindbuen fra Ballinderry så her er det jeg har.
Beskrivelsen kan kanskje virke litt forvirrende, men det er nå slik det står.
BOW FROM BALLINDERRY, CO. WESTMEATH,
( National Museum of Ireland accession no. 1932:7252)
Description: Bowstave of Yew, almost complete but with one incomplete end, originally ca. 5 cm longer. Intact end is simply tapered almost to a point, with single rounded nock, 6 mm wide and 5 mm deep, on one side 19 mm from end; stave is beginning to break 10,5 mm from end. No nock survives at incomplete end. Present curvature of stave is apparently opposite of original, concave at back and convex at belly, although ends are slightly recurved. Several knots left standing proud on back and facets produced by paring/shaving tool visible on belly. Rough cord-like impressions, 1 mm wide winding in spiral form around back, one side and belly between 89 cm and 92 cm from intact end, may represent traces of handle binding.
Cross-section: Roughly D-shaped, with rounded belly and flatter back, but relatively shallow and becoming more ovoid towards ends; sides of stave have clearly been flattened. Clear sapwood/heartwood destinction is visible, sapwood on the back accounting for ut to one-third of total depth of stave.

Length: 185,0 cm( originally Ca. 190 cm) Max width: 40 mm Max Depth: 31 cm

DIMENSIONS ( in mm):
Distance from
intact end
Width: Depth: Circumference
5cm 14 7 39
10cm 16 8 46 (damaged)
20cm 20 12 55
30cm 29 20 81
40cm 32 21 94
50cm 37 24 106
60cm 37 27 108
70cm 38 29 114
80cm 38 26 110
90cm 38 25 111
100cm 38 27 111
110cm 39 29 115
120cm 38 29 115
130 36 25 106
140cm 35 22 99
150cm 34 23 97
160cm 32 19 88
170cm 29 18 82
180cm 22 11 60
185cm 17 8 46
Målene er litt ujevne, men det kan de ofte være på en barlindbue, man får vel også tenke på tidens tann ved 1000 år i jorda. Kanskje de tynne tuppene har vært mer utsatt enn de tykkere delene av buen.
Oddbjørn.

[Oddbjørn]

Kolonnen med mål ble mer sammentrykte enn jeg hadde regnet med, men dere skjønner det sikkert.

[Kviljo]

Kult! Hva er kilden på denne informasjonen?

[Bowman]

Dette er svært verdifulle opplysninger. Fra nokk til nokk.

[nidrinr]

Fantastisk Oddbjørn! Takker

[Allan]

Fantastisk! Denne bua har jeg vært på utkikk etter mer data på! Men finnes det et bilde av den noe sted? Jeg har ser ei enkel skisse en plass, men ikke noe som gir noe særlig å jobbe etter.

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

[Oddbjørn]

Ivar. Jeg har kun et ark med denne beskrivelsen. Jeg har nok hatt det en 15 års tid og kan desverre ikke huske hvor jeg fikk tak i det. Oddbjørn.

[Oddbjørn]

Disse er fra:Weapons and Warfare om Viking and Medieval Dublin. Andrew Halpin.

ImageUploadedByTapatalk1351857406.200184.jpg

(21.82 kiB) Lastet ned 3610 ganger

ImageUploadedByTapatalk1351857448.021687.jpg

(21.56 kiB) Lastet ned 3610 ganger

[Bowman]

Unnskyld, men det ser ut som buen har refleks i tuppene. Ser jeg feil? I så fall er det dritkult.

[Oddbjørn]

Jeg mener tuppene bøyer mot skytteren. På bildet i boka som er klarere enn bildet jeg tok med mobilen ser man kvistspirer på ryggen som vender vekk fra personen som holder buen. Vanskelig å si om det er der buen knekker.

[Bowman]

Da har den en pen refleks og litt bakoverbøyde tupper. Slik som hedeby. Denne kan vi lage. I barlind.

[GreenMan]

<slo sammen ballinderry trådene>

[Allan]

with single rounded nock, 6 mm wide and 5 mm deep, on one side 19 mm from end(...)stave is beginning to break 10,5 mm from end. No nock survive

Forstår jeg dette riktig er nokken knapt 2 cm fra den intakte enden? Dette skiller i så fall denne bua fra hedeby osv der nokken er rett over, under eller i bøyen til den bakovervendte tuppen. Og det er vel en funksjonell forskjell også, for de andre buene er rette i hele sin arbeidende lengde, men denne har faktisk medbøy?

@Bowman: Sammenlignbare buer som Hedeby1 og bua fra Wassenaar(8-900- tallet) som også er av barlind fra,står med en anelse motbøy i hele lengden fordi ytterveden har krympa mer enn kjerneveden den tida bua har ligget i bakken (eller evt etter at den ble tatt opp og tørket ). Det er grunnen til at man trur de har vært rette (nedspent, og sett bort fra tuppene sjølsagt!) da de var i bruk.

[Bowman]

Du har nok rett Allan. Den har ikke så mye refleks. Tror jeg skjal prøve meg på denne en dag.

[Allan]

Nå har jeg fått høsta meg en almestokk som kan passe(første jeg har funnet og felt lokalt . Bonden sa det var bare å ta det jeg trengte 8) )
men hvor lange er tuppene utafor bøyen tru? Det er omtalt i en eldre tråd som "mindre enn på hedebybuene", men det sier ikke så mye, og hvis nokken er skåret omtrent 2 cm fra enden, hvor skal den knyttes i den andre? På illustrasjonen over ser det ut som den inntakte enden kan ha omtrent 10 cm utafor bøyen, men jeg kan sjølsagt se feil..