www.bueforum.no

Hurra! Diskusjon8-) men enig. Hvis du trener mye så blir du ikke flink, du blir flink til å gjøre det du trener. Altså hvis du trener feil, så blir du skikkelig flink til å gjøre ting feil;-)

Christian skrev:Hurra! Diskusjon8-) men enig. Hvis du trener mye så blir du ikke flink, du blir flink til å gjøre det du trener. Altså hvis du trener feil, så blir du skikkelig flink til å gjøre ting feil;-)

Hehe dette er så sant:) Derfor ønsker jeg å få igang litt mer fokus på å trene til konkurransene i NM og generelt å lære seg å treffe blinken der jeg vil
Men og å heve stausen på historisk bieskyting i KBS, i verste fall opprette KBHS

Taklistbue er jo tøft da. Det er da bedre enn rullatorbue. MAkan til slubberter. Gi dem inn.

Oi, for langt svar for at jeg orker å lime inn sitat her Ken, men for å forklare en enkel forskjell fra krigsbuetrekk og blinktrekk:

Alle du linker til som trekker opp og skyter på blink, trekker relativt rett bakover. Alle veldig flinke, og hu dama var også definitivt bra å se på 8) . Steve Stratton, som skyter meget godt med krigsbue, "ruller" opptrekket, det går ikke rett bakover. Forskjellen er også stor på hvor de "låser" trekket. Prøver du å låse et krigsbuetrekk der hu fine dama låser trekket sitt, kan jeg garantere at du får skader. Skuldrene hennes trekkes ikke helt sammen. Med ei krigsbue er det svært ubehagelig å stoppe trekket før du kommer årntli inn i trekket. Det blir som å ta push-ups halvvegs.

Men, det er selvsagt også likheter. Den største likheten er i grunn at man er nødt til å øve åkke som.

Ang. Kristiansand Bueskyttere; Kanskje vi bare skulle stille opp en stor gjeng med historiske gjesteskyttere for å vise fram litt buer og historisk skyting

Jeg er fremdeles enig med KEn. KEn oppsummerer viktige punkter innen bueskyting.

Selv begynte jeg med compound, prøvde deretter rekurvbue. La deretter bueskyting på hylla noen år til jeg fikk meg en langbue. Mens jeg drev med krigsbueskyting ble jeg med på et introduksjonskurs i Kyudo. Vil derfor påstå at jeg har litt erfaring med forskjellige buetyper og skyteteknikker. De har langt mer til felles enn du mener Daniel. Jeg ble selv overrasket under Kyudokurset da jeg innså hvor likt dette var med engelsk krigsbueskyting. Kanskje ikke så rart siden Kyudo bygger på japansk krigsbueskyting

Det er ingen som har vondt av å prøve seg på rekurvskyting. I en klubb der det fokuseres på denne typen er det her kompetansen ligger. De fleste av klubbens trenere har bakgrunn fra rekurvskyting. Dra nytte av de treningstipsene de kommer med og overfør det til historisk skyting. Tren gjerne rekurvskyting noen måneder hvis det kan hjelpe deg til å bli en bedre historisk skytter.

Jedi Jordal skrev:Da må jeg jo bare spørre hvordan var set å starte opp Nidaros Håndbuelag? Hvordan gikk dere frem? Hvilke utfordringer møtte dere? Kan du dele noen erfaringer ?

Enkel sak å starte opp. Noen av oss påtok oss jobben.
1: Finn potensielle medlemmer
2: Uformelt møte der idéer luftes og intensjonen pekes ut.
3: Etter møtet lag et vedtektsforslag, kan eventuelt gjøres på møtet. Kan eventuelt sakses fra f.eks. Norsk Langbuelag eller Nidaros Håndbuelag.
4: Formaliser foreningen med et nytt møte der vedtekter vedtas, styret velges og framtidig drift startes opp. Sistnevnte er spesielt viktig for å få fart på foreningen.
(2, 3 og 4 kan gjøres under ett)
5: Og dere er i gang:

Vi var så heldige at vi hadde tilgang på lokaler der vi kunne drive med treverksarbeid, skyting foregikk sammen med Sverresborg bueskyttere og vi hadde et par medlemmer som startet opp en hjemmeside som hjalp nye medlemmer til å finne oss. Haddfe våre tvister med Sverresborg BS, men vi betalte vår kontingement til dem og trente med dem. I etterpåklokskapens navn hadde det sikkert vært lurt av oss å gå inn i styret der for å legge bedre til rette for oss. Etterhvert påtok vi oss ansvaret for egne nybegynnere. Vi hadde med utlånsbuer og piler og ga instruksjon. Det satte nybegynnere stor pris på.

Faste aktiviteter vi hadde var:
Trening to-tre ganger i uka
Mekkekvelder
Julebord
Stubbeskyting
Samarbeid med div arrangementer som gjorde at vi kom i kontakt med nye medlemmer og tjente en slant.
Årsmøte

Håper dette kan være til hjelp.

Joda Are, jeg skal være enig i at Kyodotrekket har masse likheter med krigsbuetrekk. Mye mer enn de fleste andre former for blinkskyting som baserer seg på et ankringspunkt som festes før man har fått "samla skuldrene" i fullt trekk. Kyodo har et langt trekk, og trenger derfor mye mer av det som trengs for et krigsbeutrekk. Men å basere et krigsbuetrekk på det klassiske trekket som går rett bakover og ankres i munnvika, haka, øyekroken eller hvor som helst i fjeset, noe som for de fleste er mellom 26" og 29", og fortsette rett bakover til et trekk på 31"- 34"... Det er i beste fall ineffektivt, og du skal være glad om du slipper noe som helst ubehag i form av skader.

De fleste biler har og det til felles at de har ratt, fire hjul, seter osv--- Men det fins vesentlige ulikheter mellom en liten el-bil og en minibuss....

Du må vel innrømme at det hadde vært litt gøy og sett at de historiske skytterne hadde litt mer å si når det gjelder klubbens fokus?.

Jepp, det krever et engasjement, men trolig mindre enn å lage en ny klubb. Og jeg tror en ny "historisk" klubb vil oppfattes som svært snever og favne få.

Men og å heve stausen på historisk bieskyting i KBS

Bieskyting ja, på 70m? DEt gir nok bra status

Jeg tror at det du oppfatter bare gjelder et fåtall (1) person(er), iallefall har jeg oppfattet det slik. Sitater som "det er synd at han som skyter så bra skal skyte med sånne pinner" kan en faktisk bare la være å høre

til morsommere treninger, mer fokus på å trene på NM konkurranser, lære om buebygging, pillaging o.l.

Det er jo bare å sette igang, ta initiativ. Det er ingenting i veien for (bortsett fra at enkelte vil kvie seg for å låne ut nøkkel, det kommer vi rundt) å bruke innebanen f.eks. til rene historisk/trad treninger på andre dager, bruke utebanen på lørdager/søndager til artilleriskyting eller andre ting, til å ha lengdeskyting på et jorde (jeg kjenner et par vennligsinnede bønder), skyte York/American Rounds på en plen et sted, til å ha buebygge-kvelder, alt dette har vi gjort før - men noen må dra det igang.

blinkskyting som baserer seg på et ankringspunkt som festes før man har fått "samla skuldrene" i fullt trekk

Nå er det svært mange recurveskyttere som ikke har skjønt dette, og som er såre fornøyd med ankringspunktet sitt sålenge tab'en er på haka... Det er ikke det det går ut på..
Steve Stratton skyter akkurat som enhver rekurveskytter som skal skyte på et mål 45° oppover, han ruller i hofta, og det er det man skal, iht. alle som trener rekurveskyttere.

Dog, for å avslutte den diskusjonen fra min side, presisjonsmessig tror jeg det er 3-4 ting de fleste historisk-skyttere har svært mye å hente på. Eksempler på dårlig teknikk som en ser overalt - også blant rekurve-skyttere.

- dra like langt hver gang, og iallefall roe ned hastigheten på draget før de slipper
- ikke la pilhånda reise framover igjen før man slipper
- ikke fakte sideveis eller nedover i skuddet/ prøve å kaste pila med buen, ikke "vinke" med pilhanda
- gjøre som Nidrinr sier, og "dra ferdig", til ankringspunkt om det er det du vil kalle det. Det gjør det også mye lettere å dra like langt
- ha piler med rett spine, og piler som er rette. Historisk skyttere som aldri har hatt piler med rett spine kan ikke begripe dette, men det er magisk. Dessverre er det mye og kjedelig jobb å holde seg "frampå" med trepiler.

Sammen med "like langt", og "ikke slipp framover", er spine det viktigste - har du alle disse, og drar såpass at pilhåndas underarm er nær parallell med pila, samtidig som buen holdes framover, og mot blinken, så skyter du allerede nokså bra.

Les gjerne en bok om rekurveskyting, de har ikke laget en teknikk for å være moderne, den har blitt til ved å plukke fra de som skyter best, det som fungerer best, og slik tror jeg det var både i middelalderen og vikingtida. Det er ingen grunn til å tro noe annet enn at de som var best, var det fordi de hadde best teknikk, og hverken kroppen vår, eller fysikkens lover er endre i mellomtiden. Rett nok var det viktigere å skyte hardt i den tida, men det var sikkert greit å treffe også.
Det er noget merkelig å beskylde rekurveskyttere for å være sneversynte, om en selv er likens andre veien. Trangsynthet kan ikke korrigeres av optiker...

K

JediJordal, du har en ressurs i Ken, som er gull verdt, hør på ham. Han har dessuten holdt på såpass lenge at han vet hva som lønner seg i det lange løp, både når det gjelder håndtering av buer og bueskyttere. Jeg orker ikke å være med på en diskusjon om hva som er likt eller ikke i teknikken osv, men tenkte jeg skulle dele mine erfaringer herfra; Jeg startet Gaular Pildragarlag for drøyt 3 år siden, og nå er vi nær 40 medlemmer. 90 % skyter historisk, resten skyter Trad. Men vi har hatt recurve og compound innom også, og det er like velkomment. Vi valgte å ikke organisere oss under hverken idrettslag eller noe, fordi vi ville være helt selvstendige økonomisk. Men vi var interesserte i å være i NBF, men kretsen ødela for oss ved å kreve at vi skulle være en del av idrettslaget. Byråkrati.... Vi har en godt etablert klubb i nabobyen Førde, 25 min. kjøring herfra. Jeg meldte meg innn der også, for å kunne konkurrere i NBF - systemet. Jeg var klubbens første skytter som skjøt med noe annet enn recurve og compound, og selv om jeg ble godt mottatt så fikk jeg akkurat de samme kommentarene som deg. Men det endret seg etterhvert da de så at jeg var seriøs, og spesielt da jeg skjøt 507 poeng på min første FITA 60/18 serie. Etterhvert fikk jeg med meg flere, og på en del av treningene har det vært FLERE historiske skyttere enn recurve og compoundskyttere. Etter hvert fikk lederene prøve buene våre. De ble positivt overrasket over hvor gøy det var, og kanskje også over hvor vanskelig det var å treffe godt. Nå er vi aksptert på lik jinje med andre, og jeg tror dere vil oppleve det samme også hvis dere holder sammen og bygger opp et miljø for historisk og tradisjonell bueskyting i klubben deres ! Deres kommentarer og negative holdninger skyldes nok uvitenhet. Gi dem en sjanse, og gjør som Ken og tren hjemme ved siden av ! Det gjorde jeg, Skyting i blinde, filmet meg selv og studerte opptakene, leste bøker, snakket med andre skyttere om teknikk, også recurvegjengen... Det er som Ken sier, fysikken i et godt skudd er den samme for alle, og den må man bli kjent med gjennom bevisstgjøring og trening.

Bjørnar sier veldig mye bra her. Det historiske bueskyttermiljøet har vokst noe helt fantastisk nettopp fordi det er gøy å skyte med trelister, og at det er rom for sånne elendige skyttere som Daniel og meg og de ekstremt flinke som Bjørnar med fler. Hvis man ønsker å bli god er det en fordel å være med i ett miljø hvor det skytes aktivt. Hvis dere ønsker å danne en historieklubb så har vi i frilansene en sveit på sørlandet, som jeg tror gjerne tar imot bueskyttere

Det viktige er at du trener på det du vil bli bra på, og at du lærer av de som kan det godt. Det er rart, men de fleste blir gode på det de gjør mye. Jeg er for eksempel ikke veldig interessert i blinkskyting, trener nesten aldri på det, og er heller ikke overraska når jeg ikke havner langt oppe på poenglista der. Jeg er derimot veldig interessert i lengdeskyting, og holder på med det så ofte jeg har mulighet. Merkelig nok er resultatene der bedre...

-Og til alle som sender deg kommentarer om trelister osv, bare la dem sende så mange "morsomheter" de vil. Konsentrer deg om det du gjør og det du vil, og la dem drive med det de vil. Er de mer interessert i å sende kommentarer enn sin egen skyting, blir de jo grådig bra på å sende kommentarer. Da tar det ikke lang tid før du er bedre enn dem til å skyte 8)

Man skal drive med det som gir energi, ikke det som tapper deg for energi.(gammel indiansk visdom) Enig med Daniel. Men hvis man er allsidig, og flink slik som Bjørnar Hardwoood, og allsidig og "ikke fullt så flink" ( jeg er en elendig skytter-har noe å lære av alle) som Bjørnar Bowman så øver man på det man øver på. Setter pris på bra tips som kommer fra Ken og dere andre som behersker skyteteknikker til det fulle. Uansett så er bueskyting morro,- selv for oss som ikke er fullt så flinke. Man må ikke glemme morroaspektet her.

Hva skal man si etter så.utrolig mange gode svar? Jeg både takker og bukker for alle sammen. Spesielt forslaget med å la lederne få lov å prøve taklist buer likte jeg godt, jeg må definitivt utfordre de til det. Han som hadde lyst til å komme på besøk til KBS (husker ikke navnet nå desverre) med en gjeng historiske bueskyttere dere er hjertelig velkomne, vi har trening hver tirsdag kl 18.00-20.00 Takk til han som var med å starte Nidaros Håndbuelag for nyttige tips. Jeg må også takk Lurz og en annen i KBS for mye tålmodighet og mange nyttige tips forrige trening Tallet være Lurz har jeg nå lyst til å lære meg å skyte instinktivt Noen som vil dele noen erfaringer med det? Takker også Lurz for lånet av The Traditonal Bowyers Bible bind 4, den boka er det mest interessante jeg har lest på lenge Lurz Forresten noen som drev med bueskyting når dere var studenter? Isåfall noen tips om hvordan man får trent hjemme når man bor i en hybel på 17 kvm? Så ja det er sikkert mange jeg har glemt å nevne her. Så la meg bare oppsumere med å si tusen takk for alle svar Gleder meg til å prøve ut mye av dette i KBS Og please fortsett diskusjonen, dette er god underholdning når det er lite å gjøre på jobb

Etter å ha lest i Lurz sin The Tradional Bowyers Bible har jeg ett par spørsmål: Hva trenger man av utsyr, plass o.l for å begynne å lage buer? Hvilke treslag er lette å starte med?

Du trenger ikke mer enn en kniv egentlig, men litt mer verktøy enn det letter prosessen en del. Øks, rasp, sikling, sandpapir (grovt- finere) så har du et bra grunnlag til å lage ei bue.

Jeg kan anbefale deg å prøve deg på ei bue av hassel eller selje som første bue. De er utrolig lette å jobbe i, de tørker fort, og lager du dem riktig blir de veldig fine buer.

Finn en stokk som er omtrent så tjukk som handleddet ditt, 7-8 cm dia. Ta av barken, og grovform bua. La den så ligge å tørke et par uker. Formen som er best for selje og hassel, syns jeg er steinalderbuedesign med en krum rygg og flat buk. Det får du lett ved emner på den størerlsen.
Når bua har tørka, fortsetter du å få den til å bøye riktig. Du finner sikkert massevis av bilder på nettet som viser god tiller. Pass på at du ikke drar den lenger når du ser noen ujevnheter i tillern, men retter opp ujevnhetene før du drar lenger. Sikter du på et trekk på 28-30" vil jeg anbefale en buelengde på 175-180 cm. Jeg vil også anbefale at du ikke drar den lenger enn 24-25" i første omgang. Når den bøyer perfekt på 24-25", ville jeg varmebehandla bua i buken. Etter det trenger bua å hvile i ei ukes tid.

Da gjenstår det bare å sjekke tillern en gang til, la bua få siste finpuss og olje+voks, så er bua ferdig. Over 60# ville jeg valgt hassel heller enn selje. Selja er best opp til 50-60#, hassel tåler mye mer.

http://static-emea.fiskars.com/var/fisk ... t_main.jpg

http://www.mehr-als-werkzeug.de/medias/ ... P_WE_8.jpg

http://www.mehr-als-werkzeug.de/medias/ ... P_WE_8.jpg

Det her er det jeg bruker ihvertfall.