Noen som har noen tanker om å lage helved buer av bresk(einer) eller bjørk? Hvilken buetype vil passe best til bresk? Hørte at jeg burdete gå for ovalt tverrsnitt, er det no hold i den påstanden? Er bjørk noe å satse på til helvedsbue, eller fungerer det best som laminat?
Mye spørsmål her, men det kan hende det ligger en liten buildalong med bilder for å belønne gode svar
Har begrenset erfaring med dette, men har inntrykk av at de fleste styrer unna bjørk, den er sterk, men uelastisk. Uvitenskapelig sagt av meg - tror gamlegutta her på forumet kan legge ut om strekkfasthet og kompresjonsstyrke på en mer forståelig måte. Einer er bra, men de gode emnene er gjerne "few and far between". Finner du en lang, rettvokst en er det bare å finne frem øksa og behandle den med kjærlig respekt. Buskeiner duger helst til uhøytidelige barnebuer.
Tvi-tvi...
Einer går fint. Kjør på. Har selv et eineemne liggende som skal bli langbue. SKal den bli kraftig, bør den være litt bred. Einer er ikke det sterkeste materialet som finnes.
Bjørk egner seg godt i laminater, men det går fint an å lage helvedbue av det også. Den får lett kompresjonsskader i buken. Sørg derfor for å lage en bred, flat buk og bend buen jevnt, ingen stive områder. Lag den gjerne litt lenger enn det som er vanlig. Unngå de høyeste styrkene.
Hirðmaðr skal oc æiga ... hanðboga með þrim tylftum broðða.” Hirdskråen
Om du ikke finner et veldig langt einer-emne, kan du med fordel backe den med sener. Einer er bedre i trykk enn i strekk sies det. - og på amerikansk side finnes det flere historiske buer av senebacket einer.
En helvedbue av bjørk kan med fordel lages av et lite emne, slik at ryggen blir veldig konveks, mens buken holdes helt flat.
Vil einer ha noen som helst fordel av om man beholder ytterveden som rygg og bruker kjerneveden i buken? (Ja, jeg har etterhvert fått endel eineremner liggende til tørk )
Og apropo einer og bjørk, ville ikke de to fungere utmerket sammen i et laminat der kjerneveden fra einer er buk og bjørka er rygg
Vet ikke om det er samme forhold mellom kjerneved og ytterved som hos barlind, men det ville ikke forundre meg.
Det finnes faktisk en russisk bue, fra Novgorod datert 1150-1200, som er lagd av bjørk og einer, så det funker nok helt ypperlig det Den buen har tverrsnitt som ligner mer på en flatbue enn en langbue forsovidt.
Da kan det nok hende jeg kommer til å prøve begge deler etterhvert. De minste emnene er vel tørre utpå sommeren en gang, så da kan det vel hende det blir tid til å prøve litt da.