Ares bueverden

[Are]

Velkommen til Ares bueverden.

Det går ikke så fort i denne verden for det er mye annet å tenke på også. Jeg bor i vannkanten på en gammel lystgård fra 1811. Det står særdeles dårlig til med bygningsmassen og innlagt vann har vi ikke. Her går det i utedass og opvarming med ved. Sommeren er svært mye trivligere enn vinteren. Bueaktiviteten min er derfor laber i vinterhalvåret.

Til gjengjeld har vi litt skog på tomta: Furu, osp, or (svart- og grå-), einer, gran, eik, bjørk, alm, lønn, rogn, hegg, hassel, selje, eple, pære og en liten barlind. For å nyttegjøre meg av skogen har jeg moteorsager og et lite portabelt sagbruk. Denne er særdeles grei når emner skal kløyves.


Skyting foregår utendørs i skogen eller i enga utenfor huset. Lengste holdet jeg kan oppdrive er rundt 100 m. I sommer tok jeg noen piler med slåmaskinen.

Verkstedet mitt er på et uisolert loft. Dette er kaldt om vinteren, men jeg har en lysekrone i taket som gir et godt og varmt lys. Ellers er jeg godt utstyrt med håndverktøy og en høvelbenk.

Siste prosjektet mitt var 8 piler beregnet til utebruk for den ene langbuen min. De er i poppel kjøpt som 3/8”, men viste seg å være rundt 11 mm. Jeg felte inn hornforsterkninger i nokken og ga dem sju strøk skjellakk. Styrefjærene (oransj/hvit/svart) ble inspirert av Halloween-pynten i en film jeg så (Donny Darco). 15 cm lange. 1,5 cm i bakkkant, 0,5 cm i forkant. Spissene er 3/8” messing 4,2 gram (65 grains) Jeg måtte pusse ned skaftene litt for at spissene skulle passe. Spissene festet jeg med bek. Derettter satte jeg en liten messingspiker gjennom som jeg klinket på baksiden. Spissenden av skaftet måtte lakkes. Jeg ga dem sju tjukkere strøk der. Tilslutt ga jeg fjærene en runde med ”feather-dri” for at de skulle tåle en runde i vått gress og kanskje litt regn. Guffent stoff, men det viste seg å funke OK.



Var ute å prøvde pilene for første gang i dag og valgte etter kort tid å klippe fjærene rette i bakkant. Det ble for trangt for fingrene. Viste seg også at skjelllakken ikke var noe glad i skummatta jeg skjøt på. Det var samme effekt som jeg har oppdaget med lakk i halmmatter før.

Får vel i samme slengen legge ut bilder av en ungdomsbue jeg lagde i høst. 170 cm lang. 14,5kg/66cm (32#@26") Padleåreformet, laget av en askeplanke. Den er sirkulær i grepet og avflatet midt på lemmene.

[nidrinr]

Det må kunne kalles en innholdsrik tomt, kan ikke si det mangla på utvalget av tresorter

Fine piler og bue, flott å se bua på tiller ute ved vannet.

Er alle de "buevennlige" tresortene på tomta tallrike nok og i rett størrelse til at det er mulig å høste bueemner av dem?

[Kviljo]

Får vi se 1811-huset også?

Det høres faktisk ut som en liten drøm å bosette seg slik! Får jeg muligheten til å gjøre noe av det samme, skal jeg slå til.


Kan jeg tillate meg å tippe at buen har fulgt strengen mest midt på?

[Are]

Bildet av huset finner du her.

Jeg tok sjansen på å ikke lage buen stivere i grepet siden den var såpass svak. Et lite eksperiment. Buen fulgte strengen "mest" i grepet, men totalt var det veldig lite. En vakker dag skal jeg lage meg en kraftig versjon av en slik. Tror da jeg skal la den bøye omtrent som buen beskrevt i opgaven din Ivar. Buen var forresten inspirert av det lange fragmentet i Bergen.

Ikke alle de buevennlige tresortene kommer til å bli bueemner. En god del ask og lønn blir nok emner. Har en einer og litt alm liggende til tørk også. Mange gode bueemner er også pene trær og blir derfor stående som trær. Mye av tomta er skråning og mange trær har dermed også en del reaksjonsved i nederste del av treet. Glemte forresten å si at vi har et villniss av kirsebær. Kankjse jeg finner et Holmegårdemne der?

Det finnes mer barlind her i sør enn i Trondheim. En gjennomsnittsbarlind har en ganske fin årringtetthet. Har noen liggende til tørk


Kanskje det kan bli en barlind krigsbue?

[Kviljo]

Åhh, konge hus da

Padlebuer er artige greier. Jeg la inn dimensjonene fra bue 138 (den lange) i supertiller for ei stund siden, og sammenliknet den med en Mary-Rose-tiller. Jeg ble nesten skremt hvor lite forskjell det var, om alt treet skulle være stresset likt. Men jeg tror disse buene må være ganske stive i midtseksjonen for å fungere optimalt, både med tanke på kast og vibrasjoner. Det tyder også disse Ostjaker-buene på.

Jeg tror også vi kan være ganske sikre på at den som begynner å skyte presisjon med en padlebue, vil komme langt lengre enn med en langbue. De virker temmelig stabile.


Kvaliteten på det barlindemnet ser temmelig kjent ut, eller hva sier du Stein?
Det ser ut til at vi har minst like god barlind her som utenlands.

....men hva er det vi ser Are? Har du latt barlindemnet begynne å sprekke?

[Griffin]

Han har säket bara sågat av en platta.

[Are]

Jeg pratet med Steve Stratton om barlinden jeg hadde felt. Han mente den kunne måle seg Italiensk alpin barlind. Han var veldig interessert i et emne, men det får han ikke Endeveden på bildet er pusset og siklet. Kjennes nesten ut som glass. Når jeg slår på stykket kommer en fin hard lyd, noe av den samme som i palisander o.a.

Stykket som bildet er tatt fra er bare en liten "vedkubbe"

Felte forresten noe barlind for et par dager siden. Tok det etter båten over fjorden. Det var knapt så de fløt

[Brage]

En fyr fortalte meg engang at det ble skipet masse barlind fra Norge til England i middelalderen. Stemmer det? Kan det i så fall ha vært pga kvaliteten?

[Are]

For en stund siden lette jeg i regasta norvegica eller hva det nå heter (samling over historiske dokumenter i Norge) Lette etter buer og bueemner. Fant så vidt jeg husker to dokumenter fra rundt 1300 der det ble importert emner til Norge, ikke eksportert. Og disse kom fra Böhmen så vidt jeg husker. Men det er mulig Norge eksporterte noe senere, det sjekket jeg ikke. Barlinden som vokser i England er svært hurtigvokst og egner seg visstnok dårlig. Mulig de derfor importerte fra Norge, men ikke som jeg vet om. Bildet er av en typisk engelsk barlind. Bildet er tatt i desember utenfor Moreton-in-Marsh, på vei til Steve Strattons bueverksted.

[Sturlabuer]

DET huset, DEN tomta og DE bueemnene!!!
Tenk å kunne få jobbe med noe sånt!

Du er en svært heldig mann, Are

Lars

[Stein]

Næææææi, jeg har da aldri sett barlind av den kvaliteten før Ivar!?

Norsk barlind er bra, ihvertfall det jeg har sett...

En kongstanke kunne vært at alle barlind-interesserte lette opp barlind-barn, og replantet dem på trygge steder. Dvs der hvor det er lite aktivitet, lite hjort, og riktig jordsmonn.
Veldig enkelt.....

Barlind-plantasjer. Emner klare for våre tipp-oldebarn...

Enig med alle som misunner deg plassen. Må være godt for kropp og sjel.
Har huset verne-status?

[Are]

Deltok i Moss i går. 60p/18 med nypilene mine. Brukte en langbue på rundt 40 kg (85#) trekkstyrke. Pilene satt som limt i halmmatta. De var nesten umulig å få ut. Med makt og banning kom de ut. Det viste seg at skjellakk ikke er en god idé. Den likte ikke varmen og hadde limt seg fast i halmen. Det endte med at jeg skrapte av lakken på de nederste 20 cm og sauset inn med silikonspray (takk Harald Ø). Etter flere runder med skraping og silikon gikk det greit å få ut pilene. Jeg erklærer skjellakk som egnet utendørs, men ikke på halmmatter.

Stein:
Fin kongstanke. Problemet her i området er at rådyra tar stort sett all ny barlind.

Huset har ikke verne-status. Men det kunne gopdt vært det. Det er stort sett originale overflater overalt. Ingen gips, tapet, linoleum, respatex e.l. Ubehandlet laft og håndhøvlet malt panel.

[Lurz]

Gjelder ikke bare skjellak Are. Har samme dårlige erfaringa med moderne lakk. I hvertfall noen typer. Hvis noen der ute har gode tips til overflatebehandling av piler som ikke sveiser seg fast i halmmatter, og tåler vann, så gjør en god gjerning og legg det ut! Prøver med Danish Oil på det nye pilsettet jeg older på med. Får se hvordan det funker.

[Are]

Da jeg skjøt mye på halmmatter i Trondheim, hadde jeg innendørs piler. Ubehandlete. Det var enklest.

[nilstor]

Lakkerte piler, kraftige buer og halmmatter er ingen lykkelig kombinasjon, nei ...

Har funnet et slags kompromiss som både beskytter pilen, samtidig som det oppfører seg noenlunde sivilisert i halmen. Jeg lakkerer pilene mine med ett lag trestjerners gulvlakk, gjerne litt uttynnet. Dette matter jeg ned med stålull så det blir nesten usynlig. Da tåler de ganske mye fuktighet, men setter seg ikke så innmari fast i matta.

En annen metode jeg brukte for noen årsiden, funket også ganske bra: Jeg lakkerte pilene, men lot det være igjen et lite stykke bak spisen, omtrent like langt som pilen gikk inn i skiva. Dette stykket gned jeg inn med vaselin.

Tips til billig utdrager: Klipp tolv-femten cm av en gammel sykkelslange, klipp den opp og vask innsida med Lynol. Da blir gummien lett klebrig, og suger seg fast om pilskaftet. Effekten avtar etter en tid, så prosessen må gjentas med jevne mellomrom.