www.bueforum.no

Piler til lengdeskyting er en utfordring. Personlig syns jeg piler som er litt fortunge går bedre enn de som er litt baktunge. Jeg skyter lengde med kraftige buer og langt trekk. Pilene må derfor være stive. Samtidig prøver jeg å begrense vekta, dette er ikke lett. Det er lett å fjerne vekt fra tuppen av pila uten at det har noen særlige konsekvenser. Problemet er i bakkant av pila. Piler som skytes ut fra kraftige buer får en vanvittig påkjenning ved nokken. Jeg hornforsterker alltid nokkene, men det er fremdeles begrenset hvor tynne jeg kan lage dem.

Sist jeg lagde lengdepiler lagde jeg dem ørlite ovale i tverrsnitt i bakkant, slik at nokken gikk på tvers av ovalen. Jeg har akkurat laget noen historiske piler med utgangspubkt i noen av jernalderpilene fra Oppdalsfjella. Det var først da jeg oppdaget hvor ovale mange av dem i nokkområdet. Flere av dem er en halv gang til så brede som de er tykke. For meg virker dette helt logisk. Under slippet vil pila bøye seg om buen (archer’s paradox). Ovalen vil da gi mye stivhet i den retningen pila bøyes (horisontale planet), men ikke så mye andre veien (vertikalplanet) der det ikke er nødvendig. For meg virker det som en effektiv måte å lette nokkenden av pila, og dermed få tyngdepunktet framover og totalvekta nedover. Akkurat hva jeg ønsker av en lengdepil.

Noen som har noen innspill i disse pilmakingstider.

Er vel ikke helt din historiske plassering sånn geografisk, Are, men er det noe å hente her? http://margo.student.utwente.nl/sagi/artikel/turkish/

Ovalen vil da gi mye stivhet i den retningen pila bøyes (horisontale planet), men ikke så mye andre veien (vertikalplanet

Tviler på at det virker sånn. Høvle en pinne oval eller rektangulær og prøv å bøy den over tynneste tversnittshøyde og over tykkeste. Vedder på at den bare vrir seg.
Bjelker lages jo slik, men de er enten innspente eller er opplagret slik at de ikke vrir seg.

K[/quote]

Lurz:
Kjenner til den. Har aldri kommet meg så langt som til å prøve dem.

KEn:
Pila vil neppe vri seg siden nokken sitter om strengen så lenge den er i gang med paradoxet.

Jeg målte den av lengdepilene mine som har gått lengst, og den er 6,6 mm tykk i bunnen av nokken. Den er faktisk oval fra litt før nokken og bakover, men det er fordi jeg har pusset av treverk for å få pilen mer strømlinjeformet. Største bredde er altså ikke mer enn pilens diameter bak fjærene. Nokken er forsterket med "kafferbøffelhorn", og den har ingen problemer med å holde buer på 100+. Så fra et "soliditetssynspunkt" tror jeg ikke det har noe for seg å gjøre nokkene ovale ved å gjøre dem bredere enn pilen den ene veien, men det er mulig at dynanisk stivhet øker en del. Men da bør vel det ovale partiet være noen cm langt.

Pila vil neppe vri seg siden nokken sitter om strengen så lenge den er i gang med paradoxet.

Det tenkte jeg ikke på... Mulig det har noe for seg. Mine lengdepiler er uansett notorisk for stive. Jeg endte opp med en nock som nærmest buler ut fra selve skaftet.

K

Jo stivere jo bedre sies det. Vibrerer/svømmer pila vil den miste energi. Men da trenger man jo også en senterskutt bue.

Tror det har noe for seg med oval bakdel, kanskje litt ovale forbi midten også.

Solide nokker er en god ting, men jeg har faktisk skutt en hel haug lengdepiler uten horn og surring. Det forutsetter nok en senterskutt bue dog. Jo mindre tid brukt pr. pil, jo flere piler. Og det tror jeg er en god ting.

Jeg antar du har greie på det der med flere piler ...

Jeg har jo egentlig ikke greie på det i det hele tatt. Har kun kopiert av andre stort sett.

Men det er påfallende hvor mange "like" piler man kan lage før det dukker opp ei som går ekstra langt.

Kviljo sier at det er påfallende hvor mange "like" piler man kan lage
før men får en som går riktig langt. Følgende kan være en mulig årsak:
Man kan lage 6 piler som er nøyaktig like lange, like tykke, like tunge,
har samme stivhet og like fjær etc. Skutt selv fra en skytemaskin hvor
skytterens mulige feil ikke vil påvirke pilas flukt ,er det slett ikke sikkert
at pilene vil oppføre seg likt. Det er et engelsk ord som jeg ikke har
noen god oversettelse for, nemlig recilience, muligens spenst kan brukes. Det kan brukes om hvor raskt en
ting går tilbake til sin opprinnelige form etter å ha vært f.eks. bøyd,
strukket, klemt sammen. Med moderne aluminiumspiler er ikke dette noe problem, men med piler i tre vil jeg tro det kan spille en rolle. Oddbjørn.

Det er faktisk godt mulig. Men når jeg skrev "like", så har de ikke vært 100% like. Jeg har faktisk lagd de litt forskjellige med vilje, men med såpass små variasjoner at det er vanskelig å se det på pilene direkte.

Men dette med hvor fort pila vibrerer er nok en viktig ting. Om den har en lav frekvens og bøyer mye, så vil den nok bremse mer enn om den har en høy frekvens uten mye bøyning. Tønneform er nok viktig her, for å gi pila raskere og hurtigere avtagende bøying.

Eller man kan bare gå for stivest mulig piler, og senterskutt bue, så unngår man stort sett hele greia.

Oddbjørn:
Recilience har i ordboka blitt definert sm :
Stivhet, dynamisk
Betegnelse for hvor mye pilen bøyer seg under påvirkning av buens/strengens akselerasjon. Har nær sammenheng med statisk stivhet (s.d.). Pilens masse, og dermed dens motstand mot å endre bevegelsestilstand, spiller en vesentlig rolle når dens dynamiske stivhet skal bestemmes.
Ved ellers like forhold vil en tung pil ha lavere dynamisk stivhet enn en lettere, og en kort pil vil ha høyere dynamisk stivhet enn en lang.

Ivar:
Jeg er personlig enig i at det er vebre å lage en haug med piler å eksperimentere. Problemet mitt er at jeg sliter med en legdeskytingsbane. Jeg har nok steder å drive bueskyting, men ingen 300 metersbane. Eksperimenteringen min skjer under konkurranser.

Jepp, det er det som er problemet. Alt for lite testing av utstyr før konkurranser. Det er derfor jeg misliker at det oftest bare skytes tre piler i en konkurranse.

Ellers var det jo utrolig fint å skyte i Søgne. Håper det blir mer skyting der!