Som jeg nevte tidligere, har jeg fått lov av grunneieren her jeg bor å
hugge det jeg vil til bue-emner i skogene hans (Hisøy utenfor Arendal).
Mitt neste mål er å lage meg en flatbue.
Hvis dere hadde tilgang til en masse løvskog, hva hadde dere sett etter
av treslag/emner?
Og hva beskriver et godt emne? Dvs. Hva ser jeg etter når emnet fortsatt er
"på rot" ute i skogen?
--
Dag.
Jeg skal i skogen å hugge trær...
Moderator: GreenMan
Hvis du kløyver med kiler og merker at sprekken vrir seg rundt treet, ville jeg heller kløyvet den med saging var jeg deg. Det sparer deg for en del trøbbel og gir deg bedre utnyttelse av treet.
Lykke til. Det er morsommere å lage bue av stokk enn av plank.
Lykke til. Det er morsommere å lage bue av stokk enn av plank.
Hirðmaðr skal oc æiga ... hanðboga með þrim tylftum broðða.” Hirdskråen
Er det noen forskjell om man hugger nå, eller om man venter til vinteren? (eller vår/høst) Hvordan blir tørkeprosessen ved sommer/vinterhogst?
Jeg skal og i skogen med øks og sag i disse dager, men her nordpå er det vel kun rogn som kan brukes? Jeg har funnet meg en rogn med nesten 3 meter kvistfri stamme og som er ca 25 cm diameter, den kan vel brukes eller hva?
-Kjell
(min post nr 1 på bueforum!
)
Jeg skal og i skogen med øks og sag i disse dager, men her nordpå er det vel kun rogn som kan brukes? Jeg har funnet meg en rogn med nesten 3 meter kvistfri stamme og som er ca 25 cm diameter, den kan vel brukes eller hva?
-Kjell
(min post nr 1 på bueforum!
)Veksten er vel i ferd med å stanse på denne tida, dvs. at det er lite vann i "vokselaget" like under barken, så hogg ivei!
Emnet høres finfint ut, så pass på at det ikke sprekker for deg. Rogna har lett for å sprekke når den tørker, så saus endene godt inn med trelim eller oljemaling umiddelbart etter felling.
Det vanligste er vel å kløve stokken med det samme den er felt. Hvis du vil tørke den ukløvd, skjærer du av tre render i barken fra ende til ende. Da unngår du stort sett sprekker, men tørkinga tar lang tid.
Lykke til!
Emnet høres finfint ut, så pass på at det ikke sprekker for deg. Rogna har lett for å sprekke når den tørker, så saus endene godt inn med trelim eller oljemaling umiddelbart etter felling.
Det vanligste er vel å kløve stokken med det samme den er felt. Hvis du vil tørke den ukløvd, skjærer du av tre render i barken fra ende til ende. Da unngår du stort sett sprekker, men tørkinga tar lang tid.
Lykke til!
"And he was clad in cote and hood of greene.
A sheef of pecock arrwes, bright and keene,
.....
His arrwes drouped not with fetheres lowe,
And in his hand he bare a mighty bowe."
A sheef of pecock arrwes, bright and keene,
.....
His arrwes drouped not with fetheres lowe,
And in his hand he bare a mighty bowe."
Jeg er totalt nybegynner som buemaker, men har felt noen hasseltrær. Har etter det omdøpt hassel til "isopor" da treet er vanvittig lett og har merkelig konsistens. Kan virkelig hassel brukes til buer ?KEn skrev:Jeg ville fokusert mer på at treet er perfekt, dvs rett og ikke kvist, enn hva slags tre det er. Mye mer..
Ask, alm, rogn, bjerk, hassel, lønn er de jeg kommer på først,
K
Hassel er et OK tre til buer, men det setter pris på å tørke langsomt. Det er lurt å la treet venne seg til belastningen gradvis.
Selv er jeg i innspurten med en hasselbue av Holmegaardtype. Den er 185 cm fra nokk til nokk, bena er 44-45 m brede på midten, 20-21 mm tykke samme sted, og foreløpig veier den 115-116 pund på 26 tommers trekk. Den trenger noen finjusteringer ennå, så den ender vel opp på litt i overkant av hundre. Den er forresten laget av en stokk på ca. 5,5 cm i diameter.
Du har rett i det med konsistensen, den er helt spesiell! Dessuten tåler hassel nesten ufattelig mye strekk. I tretønnenes tid ble den mye brukt til å lage tønnebånd av. Hjemme brukte vi helst hassel til å henge slaktet på når vi tok ut innvollene og flådde.
Selv er jeg i innspurten med en hasselbue av Holmegaardtype. Den er 185 cm fra nokk til nokk, bena er 44-45 m brede på midten, 20-21 mm tykke samme sted, og foreløpig veier den 115-116 pund på 26 tommers trekk. Den trenger noen finjusteringer ennå, så den ender vel opp på litt i overkant av hundre. Den er forresten laget av en stokk på ca. 5,5 cm i diameter.
Du har rett i det med konsistensen, den er helt spesiell! Dessuten tåler hassel nesten ufattelig mye strekk. I tretønnenes tid ble den mye brukt til å lage tønnebånd av. Hjemme brukte vi helst hassel til å henge slaktet på når vi tok ut innvollene og flådde.
"And he was clad in cote and hood of greene.
A sheef of pecock arrwes, bright and keene,
.....
His arrwes drouped not with fetheres lowe,
And in his hand he bare a mighty bowe."
A sheef of pecock arrwes, bright and keene,
.....
His arrwes drouped not with fetheres lowe,
And in his hand he bare a mighty bowe."
-
Sturlabuer
- Mester
- Innlegg: 344
- Registrert: 13 jan 2006, 21:46
- Bosted: Kana
- Sted: Hurum
Nei, ingen decrownig (eller heter det avkroning, Are ...?) her, skal det være steinalder, så skal det være steinalder!
Jeg er jo litt spent på om den tåler påkjenningene, men så langt ser det bra ut.
Jeg er jo litt spent på om den tåler påkjenningene, men så langt ser det bra ut.
"And he was clad in cote and hood of greene.
A sheef of pecock arrwes, bright and keene,
.....
His arrwes drouped not with fetheres lowe,
And in his hand he bare a mighty bowe."
A sheef of pecock arrwes, bright and keene,
.....
His arrwes drouped not with fetheres lowe,
And in his hand he bare a mighty bowe."
Spennende prosjekt. Men etter å ha lest bibelen (TBB), så trodde jeg at å lage flatbue av en så smal stokk ville gi mye dødvekt på sidene av lemmene.nilstor skrev:Hassel er et OK tre til buer, men det setter pris på å tørke langsomt. Det er lurt å la treet venne seg til belastningen gradvis.
Selv er jeg i innspurten med en hasselbue av Holmegaardtype. Den er 185 cm fra nokk til nokk, bena er 44-45 m brede på midten, 20-21 mm tykke samme sted, og foreløpig veier den 115-116 pund på 26 tommers trekk. Den trenger noen finjusteringer ennå, så den ender vel opp på litt i overkant av hundre. Den er forresten laget av en stokk på ca. 5,5 cm i diameter.
Ønsker helst å lage flatbuer, men det er pes å finne store asketrær her i tetteste østlandet. Så hvis det funker med smalere stokker blir jeg veldig glad.
Spennende prosjekt. Men etter å ha lest bibelen (TBB), så trodde jeg at å lage flatbue av en så smal stokk ville gi mye dødvekt på sidene av lemmene.nilstor skrev:Hassel er et OK tre til buer, men det setter pris på å tørke langsomt. Det er lurt å la treet venne seg til belastningen gradvis.
Selv er jeg i innspurten med en hasselbue av Holmegaardtype. Den er 185 cm fra nokk til nokk, bena er 44-45 m brede på midten, 20-21 mm tykke samme sted, og foreløpig veier den 115-116 pund på 26 tommers trekk. Den trenger noen finjusteringer ennå, så den ender vel opp på litt i overkant av hundre. Den er forresten laget av en stokk på ca. 5,5 cm i diameter.
Ønsker helst å lage flatbuer, men det er pes å finne store asketrær her i tetteste østlandet. Så hvis det funker med smalere stokker blir jeg veldig glad.
Strekkreftene vil jo samle seg langs midten av buen når den har rund rygg, til gjengjeld blir det en ganske stor flate å fordele trykket på! Tror nok jeg skal få den til å gå et stykke. Men dette vet jeg egentlig ikke noe om, for jeg har ikke lest bibelen ...
"And he was clad in cote and hood of greene.
A sheef of pecock arrwes, bright and keene,
.....
His arrwes drouped not with fetheres lowe,
And in his hand he bare a mighty bowe."
A sheef of pecock arrwes, bright and keene,
.....
His arrwes drouped not with fetheres lowe,
And in his hand he bare a mighty bowe."