Trearbeidet mitt har de siste årene vært fokusert på å snekre gjenstander som passer inn i vårt gamle hus. Og da prøver jeg å tilpasse teknikker og verktøy til dette. Flere år siden jeg brukte sandpapir.
Siste prosjekt var å snekre et nytt kjellervindu. I grunnmuren var det kun et hull med en lem foran. Vi har heldigvis et foto fra mellomkrigstida som viser at det satt et kjellervindu der med fire små ruter. Det kombinert med størrelsen på hullet og standarden på 200 år gaml vinduer, ga føringene for utforming av dette vinduet. Profilen høvler jeg til med en vindushøvel jeg fikk laget for å matche profilene fra de originale vinduene i huset.
Materialet er malmfuru, antikt glass og linoljekitt. Treplugger, ikke lim, holder vinduet sammen.
Sent from my iPad using Tapatalk Pro
Hirðmaðr skal oc æiga ... hanðboga með þrim tylftum broðða.” Hirdskråen
Å fy...! Det der er svinaktig fint! Om bare alle eldre hus fikk den slags omtanke! Jeg går ut fra at profilene på sprossene i vinduet høvlet med flere ulike høveler?
Sent fra min SM-G973F via Tapatalk
Har kom maður á bergið oman
við sterkum boga í hendi:
"Jallurin av Ringaríki
hann meg higar sendi."
"Einar skalt tú nevna meg,
væl kann boga spenna,
Tambar eitur mín menski bogi,
ørvar drívur at renna."
Nydelig, Are! Jeg har vært så heldig å se og høre om dette og annet tidligere. Mye god innsats ligger bak dette produktet - og en del meget lekkert verktøy. jeg sikter spesielt til høvlene.
The bitterness of poor quality remains long after the sweetness of low price is forgotten – Benjamin Franklin
Allan skrev:Å fy...! Det der er svinaktig fint! Om bare alle eldre hus fikk den slags omtanke! Jeg går ut fra at profilene på sprossene i vinduet høvlet med flere ulike høvler?
Neida. Vindushøvel, også kalt glasshøvel , høvler profilen og kittfalsen på en gang. Dette var vanlig den gang man lagde vinduer på denne måten. Når jeg høvler sprosser, høvler jeg først den ene siden, deretter den andre. Sprossene er mer utfordrende å høvle enn resten av vinduet.
Her ser du min vindushøvel lagd av en høvelmaker i USA. Vanligvis hadde de kun et høvelstål. Men han lagde den med to. Noe jeg setter pris på. I tillegg lagde han den slik at den passet meg som er venstrehendt.
Sent from my iPad using Tapatalk Pro
Hirðmaðr skal oc æiga ... hanðboga með þrim tylftum broðða.” Hirdskråen
I ny og ne dreier jeg litt. Her er en liten sak jeg dreide for en stund siden. Treverket var våt lønn. I prinsippet en bit av en halv stamme der de innerste årringene er fjernet. Disse fjernes for å minske faren for oppsprekking under tørking. Barksiden blir da utsiden av bollen. Dette var den klart vanligste måten å gjøre det på i gamle dager. Bollen slår seg under tørking sånn at den blir svungen i toppen og hele bollen blir lett oval. Sånn kan man se om bollen er dreid i tørt eller vått treerk. Det som er vanlig i dag er å dreie i tørt treverk der trefibrene ikke ligger som i gamle dager.
Gøy å dreie i vått treverk. Spona lever sitt eget liv
Formen ble bare til underveis. Ikke noe forbilde eller tanker om endelig resultat da jeg startet.
Sent from my iPad using Tapatalk Pro
Hirðmaðr skal oc æiga ... hanðboga með þrim tylftum broðða.” Hirdskråen
Litt vrient å beskrive. Men jeg skal prøve. Gamlemåten bruker primært en halv stokk. Det vil si at margen da ville ligget like over skålas åpning. Ytre årring vil ligge like i utkant av skålas utsiden. Da får man to emner av hver stokkbit. Dette er en svært god utnyttelse av middels store trær. Tykkelsen på treet gir maks radius. På større trær har man noen ganger snudd dem slik at man får plass til flere emner med barksiden nær åpningen og margsiden på undersiden. Skal man dreie en boks/bolle med lokk fra vått treverk har man stort sett alltid lagt toppen slik at den ligger i radialplanet. Dette fordi man ønsker mest mulig jevn topp for å tilpasse lokket.
Skal man dreie tørt blir det litt annerledes. Hvis man prøver å tørke en halv stokk, er det en stor fare for at den sprekker under tørking. Derfor sager man stort sett alltid stokkene opp i tjukke emner. Så tørker man disse. Skal man sage tjukke emner, bruker man ofte store trær. Hvordan fibrene blir liggende i den er ofte mer tilfeldig.
Se på en bolle fra siden. Roter den så du ser årringene avtegne seg som endeved. Se kurveingen på disse årringene. Da kan du anslå hvor margen har ligget. På tørrdreide boller vil den ofte ha ligget over åpningen, men godt ut på siden.
Men det sikreste tegnet er om den har slått seg eller ikke.
Sent from my iPad using Tapatalk Pro
Hirðmaðr skal oc æiga ... hanðboga með þrim tylftum broðða.” Hirdskråen
Bollen ble fin, oljer du den? Kan du ta et bilde av de jerna du bruker til en slik bolle? Jeg har dreiebenk og noen jern, men har ikke peiling. Fikk tilbud om å kjøpe en dreiebenk som sto støvete på en låve, for 500 kr, så jeg slo til. Foreløpig har jeg bare dreiet noen bein til en benk.
Oljet den med matolje. Valnøttolje om jeg husker rett. Men det var først etter at den var tørket sakte. Tørker den for raskt er det fare for sprekking.
Jernene jeg brukte var en skrubb 19mm. Jeg økser eller sager til grovformen. Så bruker jeg skrubben eller bollejernet til å få den rund. Etter det bruker jeg bollejernet 10mm til å forme utvendig, deretter innvendig bolle.
Jernene ser sånn ut. I prinsippet kan du lage bolle kun med bollejern (i forgrunnen.).
Og nå ser bollen sånn ut. Slått seg under tørking. Kanten ble så tynn at jeg har slått av en liten bit.
Sent from my iPad using Tapatalk Pro
Hirðmaðr skal oc æiga ... hanðboga með þrim tylftum broðða.” Hirdskråen
