www.bueforum.no

Dette sporer jo egentlig av fra trådens tema, mulig det bør klippes og limes inn i Buehistorie?

Skal prøve å legge ved et par bilder og lenker til det forskjellige.

Som kjent ligger det ute god dokumentasjon, tegning og bilder av Åndfonnebuen av alm fra bronsealder, funnet i 2011. Jeg husker ikke gjenstandsnummeret og det står heller ikke på tegningen. Jeg har lagret bildene selv fra et medium men husker ikke hvor og gjenstandsnummeret står ikke å lese noen plass.
Edit 1: Lenke til storformat tegningav Vergard Vike/unimus.

Buefragment (tupp) av alm fra Storbreen, Oppdal. 'Prøve av buestaven har fått radiologisk datering (Beta-308924, kalibrert, 1 sigma) 1878-1770 BC, median 1816 BC' Den er altså fra senneolitikum. Interessant da den for meg virker å gå fra flataktig profil til kvadratiske tupper. Jeg funderer litt på en tolkning. Funnet i 2012. Omtalt i Martin Callanans 'Melting snow patches reveal Neolithic archery' fra 2013 og med ganske gode bilder og tegning med mål.

Fragment av alm, antatt laminat fra bue. Her bommet jeg da jeg skrev middelalder, det var c14 som var ca 1300 år fra dags dato. Denne havner altså også relativt tidlig i yngre jernalder. Funnet 2013.
Lettere sakset fra katalogteksten:
T26117
Flat trebit, antatt fragment av sammensatt laminert bue, ref T25673. Treslaget bestemt som
alm av H. I. Høeg 05.03.14. En 14C
datering var gjort av treet (Tra 10306) og ga 14C-alder:
1301+-14BP. Kalibrert medianverdi 692 AD.

Så til rosinen i pølsa, T25673 subnr. 1 buefragment av furu. Funnet på Storbreen av Tord og Line Bretten i 2011.
Fra katalogteksten:
1) Bue av tre . Avbrukket fragment av sammensatt (laminert) bue. Treslaget er furu (bestemt av Helene L. Svarva 12.09.2012). Tverrsnittet er plankonvekst. På den konvekse siden er innrisset en 0,1 cm bred fure langs hver av de parallelle sidekantene, ca. 0,2 cm innenfor. Bevart lengde 7,9 cm, bredde 3 cm, tykkelse 0,5 cm.Fnr: A/2011. Datering: 1445±23BP, kal. 572-650 AD (lab.ref. Tra-10302)

Foto: unimus/Tord Bretten

Edit 2: Lengre fragment av furu buklaminat. Er omtalt av Farbregd i 1972. Funnet 1941. Kunne vært interessant å fått dette datert.

Edit 3: Buefragment/tupp. Fra tilverkskatalog 1909. Jeg ser det nevnes tresidet tverrsnitt og da høres det nesten mer ut som noe kløyvet bue liknende steinalderbue. På den annen side - bildet er ikke fremifra og er det lik de dansk-tyske mosefunn fra eldre jernalder så 'passer' det jo bra med norske pilfunn fra breheimen som samsvarer i form med de dansk-tyske. Fra katalogteksten:
Endestykke af en bue af træ. Det er 17 cm. langt, endende i en skarp spids og 2 cm. i tverm. ved bruddet. Det har tresidet tversnit; den ene side, som maa have vendt indad, er svagt indbøiet. Nær enden er en 3 cm. bred indskjæring i de to udadvendte sider, udentvil beregnet paa at være fæste for ombinding af buestrengen. Stykket er f. 1 alen dybt i en myr paa Rakvaag paa Otterøn i Akerø (matr.nr. 1545000630000) . Stykkets alder kan ikke sikkert bestemmes. Men det ligger nær at sammenligne det med buer af træ, som er fundne i slesvigske mosefund. Jfr. Engelhardt, Thorsbjerg s. 49 og pl. 12, 9-10 og Nydam s. 29 og pl 12, 10-17. Paa de der afbildede stykker er indsiden ikke indbøiet, men flad eller svagt udbøiet. Det er dog muligt, at indbøiningen paa dette stykke er fremkommet under indtørringen. Indsendt ved hr. sogneprest Saxlund

Edit 4: Barlindbue, Bergen

Edit 5: Tovedbuefragment, Oslo

Edit 6: Lekebue, Bergen, Middelalder

Med litt leting på gjenstandsnummer i Fotoportalen forefinnes flere bilder men de fleste in situ. En del av de siste funnene jeg har lagt til i teksten er sparsomt beskrevet og gjenstandsnummere delvis ubrukelige for videre søk. De innvidde kan nok få mer kjøtt på buebeina.
Sånt som dette koser jeg meg med å lete frem og lese på når jeg er i supernerdemodus

Dette var veldig bra Jæger!
Når det gjelder Storbre-buen får jeg nesten litt Nydam assosiasjoner av den tuppen, ser da nesten ut som en sidenokk for meg? Litt mer firkanta der Nydam var mer rund/eliptisk? Lurer på om det går an å spekulere på totallengde?
Syns også at denne bør flyttes til buehistorie.

Men legg merke til at Storebreenfragmentet er omtrent 30 cm langt og nær bruddstedet ser det ut til å bli relativt bredt og anslått flatt (ca 29x11). Litt vrient å si ut fra bilder men min følelse er at det kan minne mer om en krysning mellom en flatere, forstørret Åndfonne som går over til nærmest kvadratisk, avsmalnende tupper. Her får vi vel bare sette i gang med litt eksperimentell arkeologi. Barlindbuen fra Bergen syns jeg ser mer Nydam-aktig ut. Den andre tuppen fra min Edit 3 beskrives å likne på mosefunnene Throsbjerg og Nydam. Kunne vært moro å fått bekreftet dette gjennom bedre bilder av tuppenog gjerne en sikker datering. Passer uansett bra til de norske pilene med B-skaft (knottnokk, som jeg pleier å si).
Edit: Fortsetter diskusjonen her så lenge men det bør nok skilles ut i egen tråd. Vi kan jo håpe at Arrowmaker får ferten av tråden. Buefragmentet av furu om han har funnet og daterer seg til merovingertid er jo fantastisk. Ei lita flis med stor betyndning for tividr-entusianster over hele kloden

Fra Callanans avhandling om buetuppen av alm:
In Europe, between 140 and 150 Neolithic bow finds are known, a large proportion of them coming from lacustrine settlement sites in central Europe. In a recent analysis, Junkmanns (2010) organised these bows into two main groups based on their morphology.Bows in the propeller group (e.g. Rotten Bottom, southern Scotland, and Meare Heath,southern England) have broad,flat limbs with a narrowing at the grip. Bows in the staff group(e.g. Similaun, Ashcott Heath) are more regular along the length of the bow (Junkmanns2010: 55–65). The Storbreen bow belongs to the staff group. Viewed diachronically, the preserved nock end closely resembles Bow 2 from Agerød V, southern Sweden, dated to c.5500 calBC(Larsson1983). The oval/square section is reminiscen to Bow1 from LaDraga in northern Spain that is dated to between 5440 and 5045 cal BC (Junkmanns 2010: 61).These few scattered parallels indicate that the Storbreen bow was anchored within a broaderEuropean technical template. Locally, there are few bow finds to which the Storbreen bow can be compared. A complete, 1.31m-long bow, dated to c.1300 cal BC, was recently discovered at Lendbreen, Oppland (M´ımisbrunnr n.d.). ...(Åndfonnebuen)

Bilde fra samme avhandling. Foto: Antiquity Publications Ltd.


Bilde in situ som viser overgang fra bredde ved brudd til smal tupp ganske bra. Foto: unimus/Tord Bretten

Splitta emnet jeg...

Flottings
Med tid og stunder skulle det vært moro å lese boka 'Norske buefunn - fra steinalder til middelalder', spekka med bilder og detaljerte beskrivelser.