Simen engelske piler og buer
Lagt inn: 29 jan 2016, 20:31
Da var tiden kommet for en post her igjen.
Mye som har skjed i landet med mye regn og mange vegg til vegg tepper.
Da jeg flyttet til England meldte jeg med inn i "craftsguild of Traditional bowyers and fletchers" og ble lærlingen til Ann Pole (mester pilmaker) og David Moss (mester buemaker). Lauget har presist pensum, masse å lære, og presisjon står på topp. Det dekker alt fra hvordan sette opp et verksted, lage piler og buer (primært fokusert rundt 1400 tallet og oppover), kundebehandling og helse og sikerhet. Jeg tenkte jeg oppretter en ny tråd med mine opplevelser og læring med pil og bue her i England. Svarer med glede på spørsmål om noe er uklart.
Første besøk hos pilmakeren:
Jeg ble godt tatt imot av Ann Pole som tokk meg in som sin pilmaker lærling. Ho bor drøye tre timer med tog unna, og vei bestemte promt at første møtet blir en arbeids helg i tillegg. Jeg ble vist inn i verkstedet der jeg kom til å tilbringe mesteparten av helgen.
Tokk ikke lang tid før første oppgave var gitt og jeg satt i arbeid. Som del av pensum er det å sage opp et stykke tre, høvle det rundt og bruke dreiebenken for å slipe det ned til riktig tykkelse. Slingringsmonnet på skaftene er .0005 tommer, så pressisjon er viktig har jeg skjønt.
Når skaftene var laget var det å sette nocker på dem. I alt så er pensum på tre typer nocker: self nock, horn sliver insert og full horn insert. Neste oppgave var å se på self nokkene mine og forbedre disse. Noen timer senre med båndsag, sand papir og fil så klarte jeg 12 nocker, hvorav 5 var godkjent.
Hjemme lekse, trene på nocker.
Det var det man hadde tid til denne helgen. Vi avsluttet med en titt på noen av pilene hun selv hadde laget, samtaler rundt fremdrift og litt om utstyr jeg trengte.
Liten morsomhet, i lauget så måles vekten på pilene med mynter...
Status hjemme lekser:
Mens jeg nå har vært hjemme har pilmaker tiden min gått med på å lage 20 blunt piler til den lokale reenactment gruppe. På den måte. Fått mye tid til å trene på å lage nocker.
En annen hjemmelekse var å trene på å splitte og lag mine egene fjæringer. For den anledning fikk jeg ett sett med gåsefjær og litt fasan. Det var enklere enn jeg trudde, men man måtte holde fokus for å få det jevnt.
Sammen med mine selvlagde shefter, ble det piler ut av dette også.
Jeg mener å huske at jeg kommenterte engelskmennenes forkjærlighet for vegg til vegg tepper. Hva skal en gjør da, når man ikke har verksted, men piler og buer som må lages? Jo man benytter seg av det eneste rommet i leiligheten uten tepper, badet.
Dette førte til mye god latter også her i England og begrepet badebue ble en ting.
I forbindelse med at jeg skulle møte med David Moss, buemaker mesteren min, og at jeg har begynt med mere aktive reenactment combat, trengte jeg en ny bue.
Ett stykk lønneplanke ble anskaffet og avsted det bar. Resultat: en enkel nydam bue med stående årringer, #35@26" 190 cm n-n. Perfekt til å skyte bluntpiler i magen på folk som glemmer å holde skjoldet sitt forran seg.
Ny tur til pilmakeren:
Da var tiden kommet for en ny tur til Ann. Opprinnelig tenkt som en arbeidshelg da jeg fremdeles ikke har ett eget verksted, utviklet det seg fort til en travel undervisnings helg.
Etter at jeg hadde røffet ut noen skaft, var det i gang med å lære hvordan lange horn innsett, alla standard pil.
Første skritt var å skjære til horn skivene som skulle inni pilene. Disse kan fås kjøpt ferdig, men pensum sier, gjøre sjøl. Så etter noen offergaver til båndsaga og bønner om ikke å ta fingrene mine bar det av sted. Horn skivene skulle være mellom 0.055-0.080" tykke og lange og breie nokk til å fylle ett skaft.
Båndsag bønnen fortsatte og nå var det skaftene som skulle til pers. Finn midten med årringene, krysse fingre, skjære og håpe at man er parallell med årringene, lite rom for feil margin. Pusse med fil og sandpapir, finne passende horn, klar for liming.
Limingen ble unnagjort og skaftene klare til neste dag. Og det limes selvfølgelig med west system importert fra Norge ;p
Dagen derpå så skjæring av nocker og mere høvling, sliping og og tillaging av horn insett.
Sist på helgens agenda var å sette på spisser på piler. Høres jo egentlig ganske enkelt ut. Det tenkte jeg og. Legg til at det ikke bare er å sette de på, men at de skal felles inn slik at det ikke er noen glippe og at de går helt jevnt uten hump, i den ene eller andre retningen. Her hiver man seg utti og prøver, og finner at med riktig verktøy og en dreiebenk funker det meste. Og dermed gikk båndsag og dreiebenk på ønskelista til neste jul.
Da var også denne helga omme og jeg tar turen hjem, med 4 dusin firkantpinner som skal bli pil skaft og mere hjemme lekser. Bonus: hvis jeg er flink får jeg lære å lage to-fotinger neste gang.
Mye som har skjed i landet med mye regn og mange vegg til vegg tepper.
Da jeg flyttet til England meldte jeg med inn i "craftsguild of Traditional bowyers and fletchers" og ble lærlingen til Ann Pole (mester pilmaker) og David Moss (mester buemaker). Lauget har presist pensum, masse å lære, og presisjon står på topp. Det dekker alt fra hvordan sette opp et verksted, lage piler og buer (primært fokusert rundt 1400 tallet og oppover), kundebehandling og helse og sikerhet. Jeg tenkte jeg oppretter en ny tråd med mine opplevelser og læring med pil og bue her i England. Svarer med glede på spørsmål om noe er uklart.
Første besøk hos pilmakeren:
Jeg ble godt tatt imot av Ann Pole som tokk meg in som sin pilmaker lærling. Ho bor drøye tre timer med tog unna, og vei bestemte promt at første møtet blir en arbeids helg i tillegg. Jeg ble vist inn i verkstedet der jeg kom til å tilbringe mesteparten av helgen.
Tokk ikke lang tid før første oppgave var gitt og jeg satt i arbeid. Som del av pensum er det å sage opp et stykke tre, høvle det rundt og bruke dreiebenken for å slipe det ned til riktig tykkelse. Slingringsmonnet på skaftene er .0005 tommer, så pressisjon er viktig har jeg skjønt.
Når skaftene var laget var det å sette nocker på dem. I alt så er pensum på tre typer nocker: self nock, horn sliver insert og full horn insert. Neste oppgave var å se på self nokkene mine og forbedre disse. Noen timer senre med båndsag, sand papir og fil så klarte jeg 12 nocker, hvorav 5 var godkjent.
Hjemme lekse, trene på nocker.
Det var det man hadde tid til denne helgen. Vi avsluttet med en titt på noen av pilene hun selv hadde laget, samtaler rundt fremdrift og litt om utstyr jeg trengte.
Liten morsomhet, i lauget så måles vekten på pilene med mynter...
Status hjemme lekser:
Mens jeg nå har vært hjemme har pilmaker tiden min gått med på å lage 20 blunt piler til den lokale reenactment gruppe. På den måte. Fått mye tid til å trene på å lage nocker.
En annen hjemmelekse var å trene på å splitte og lag mine egene fjæringer. For den anledning fikk jeg ett sett med gåsefjær og litt fasan. Det var enklere enn jeg trudde, men man måtte holde fokus for å få det jevnt.
Sammen med mine selvlagde shefter, ble det piler ut av dette også.
Jeg mener å huske at jeg kommenterte engelskmennenes forkjærlighet for vegg til vegg tepper. Hva skal en gjør da, når man ikke har verksted, men piler og buer som må lages? Jo man benytter seg av det eneste rommet i leiligheten uten tepper, badet.
Dette førte til mye god latter også her i England og begrepet badebue ble en ting.
I forbindelse med at jeg skulle møte med David Moss, buemaker mesteren min, og at jeg har begynt med mere aktive reenactment combat, trengte jeg en ny bue.
Ett stykk lønneplanke ble anskaffet og avsted det bar. Resultat: en enkel nydam bue med stående årringer, #35@26" 190 cm n-n. Perfekt til å skyte bluntpiler i magen på folk som glemmer å holde skjoldet sitt forran seg.
Ny tur til pilmakeren:
Da var tiden kommet for en ny tur til Ann. Opprinnelig tenkt som en arbeidshelg da jeg fremdeles ikke har ett eget verksted, utviklet det seg fort til en travel undervisnings helg.
Etter at jeg hadde røffet ut noen skaft, var det i gang med å lære hvordan lange horn innsett, alla standard pil.
Første skritt var å skjære til horn skivene som skulle inni pilene. Disse kan fås kjøpt ferdig, men pensum sier, gjøre sjøl. Så etter noen offergaver til båndsaga og bønner om ikke å ta fingrene mine bar det av sted. Horn skivene skulle være mellom 0.055-0.080" tykke og lange og breie nokk til å fylle ett skaft.
Båndsag bønnen fortsatte og nå var det skaftene som skulle til pers. Finn midten med årringene, krysse fingre, skjære og håpe at man er parallell med årringene, lite rom for feil margin. Pusse med fil og sandpapir, finne passende horn, klar for liming.
Limingen ble unnagjort og skaftene klare til neste dag. Og det limes selvfølgelig med west system importert fra Norge ;p
Dagen derpå så skjæring av nocker og mere høvling, sliping og og tillaging av horn insett.
Sist på helgens agenda var å sette på spisser på piler. Høres jo egentlig ganske enkelt ut. Det tenkte jeg og. Legg til at det ikke bare er å sette de på, men at de skal felles inn slik at det ikke er noen glippe og at de går helt jevnt uten hump, i den ene eller andre retningen. Her hiver man seg utti og prøver, og finner at med riktig verktøy og en dreiebenk funker det meste. Og dermed gikk båndsag og dreiebenk på ønskelista til neste jul.
Da var også denne helga omme og jeg tar turen hjem, med 4 dusin firkantpinner som skal bli pil skaft og mere hjemme lekser. Bonus: hvis jeg er flink får jeg lære å lage to-fotinger neste gang.
Dette blir det kjekt å følge med på. Takk for at du deler!
