www.bueforum.no

Inspirert av andre flinke buemakere her på forumet tenkte jeg å opprette min egen tråd. Det er rundt ti år siden jeg bygde den siste av mine ikke altfor mange og ikke altfor pene buer, men i påsken kom jeg over noen askeemner jeg har hatt liggende lenge, og plukket meg ut en liten vrakdel som ble til en bitteliten barnebue til min 2,5 år gamle sønn. Tidsbruk til sammen kanskje en til to timer med en sløv øks og en skarp kniv. Aner ikke hva dravekten er, og den følger strengen som bare det – men mottakeren ble fornøyd. Strengen ble tvunnet av vokset lintråd.




Pilene laget jeg egentlig butte for å skåne inventar og øyne, men måtte også lage noen skikkelige piler med flintspisser. Ingen lim ble brukt, men spissene sitter som støpt. Skaft av seljeskudd som ble tørket i en ukes tid.



Fjærlimen min var blitt hard som betong siden sist, så styrefjærene ble limt med skolelim og surret med lintråd.



Så noen mobilbilder fra spikkeriet:

















Lemmene er markspist i begge ender.



Innendørstrening.

Tøff bue! Artig at det går an å bruke små emnerester til noe nyttig. Det gjelder å starte dem tidlig....
Men de markene kunne godt holde seg vekk!

Flott bue og piler.
Viktig å begynne tidlig for å sikre rekruttering

Kjappe og greie leketøy som er laget for å brukes uten at det ble lagt veldig mye vekt på estetikk. Når det gjelder marken, så får jeg ikke håpe at de resterende emnene er angrepet. Resten ble lagret med bark, men jeg vet ikke om det har så mye å si. Jeg antar at barkebiller trives godt i bark, så jeg er litt bekymret for akkurat det. Tilstanden får jeg uansett ikke sjekket før om et par uker.

Jeg har laget noen lignende,men mine har vært 1m+ til litt større barn.
Håper emnene dine har ungått for mye angrep. Litt marspist i tuppene kan være pynt, men for mye gjør nok at du får ved til vinteren i stedet for nye buer.
Heldigvis er skogen full av trær, og det nærmer seg tiden man kan samle emner igjen.

Jeg har omsider fått sjekket emnene mine, og de ser nokså uskadet ut med tanke på markhull. Det er tydelig at de beste emnene allerede er plukket ut, men noen staver kan det sikkert bli buer av, mens andre blir litt mer utfordrende å få noe bra ut av. De skal i hvert fall være tørre nok.



Jeg begynte å spikke på enda et vrakemne (nr. 3 fra venstre), og tanken er at det skal bli en Holmegårdsinspirert barnebue på ca. 1 meter. Jeg skal prøve å få lagt ut bilder av den senere.

Et annet eksperiment jeg gjorde forrige helg var et forsøk på å lage bjørkebek. Bjørkebek ble brukt til å lime pilspisser og styrefjær helt fra eldre steinalder, og det påstås også at neandertalerne hadde kunnskaper om fremstille bjørkebek. Prosessen er enkel: bjørkenever tørrkokes i en tett beholder. Beholderen har et hull som lar bjørketjæren slippe ut. Denne samles opp i en egen beholder.

Første steg i bekproduksjonen er å lage bjørketjære. Jeg fant fram en Danish Cookies-kakeboks med lokk som jeg fylte med bjørkenever. Det fulgte nok med en del bark, men slik jeg har forstått det er det kun neveren som er brukendes til å lage tjære? En spiker ble brukt til å lage et hull i bunn av boksen. For at prosessen skal lykkes er det viktig at lokket er tett.


Deretter gravde jeg ned en hermetikkboks som fungerte som oppsamler for tjæren og plasserte kakeboksen oppå med hullet sentrert over blikkboksen. For å sikre at boksen holdt seg på plass la jeg en stein oppå lokket.



Så var det bare å lage et bål over boksen, tenne på og vente til det brant ut. Etter en stund var det bare å rake opp glørne og ta opp boksen med en tang. En rask titt oppi boksen avslørte en fin liten skvett med tjære.







For å lage bek må tjæren kokes inn. Jeg satte blikkboksen over glørne, men her gjelder det å være påpasselig. I mitt tilfelle viste det seg for å være altfor varmt, og en liten avstikker for å redde en grinende unge var nok til at tjæren tok fyr og bare etterlot noen forkullede rester. Jaja, da vet jeg i hvert fall hva jeg ikke skal gjøre neste gang.





Hullet under boksen:



Et nytt forsøk skal gjøres i løpet av de neste ukene.

Det samme skjedde med meg da jeg prøvde å lage bek av trekjære (fra biltema), jeg gikk bort en liten tur og da jeg kom tilbake brant tjæra og primusen var tilgriset av tjære som hadde kokt over Lykke til neste gang

Tretjæren fra Biltema, er det furutjære mon tro?

Andre bekforsøk gikk uansett meget bedre. Det hjelper å ta tiden til hjelp. Jeg var sikkert i overkant forsiktig når jeg kokte inn tjæren til bek, og brukte sikkert nærmere to timer. Jeg kunne sikkert har brukt mer varme, men det er litt vanskelig å kontrollere med åpen ild. Det tok fyr to–tre ganger mot slutten, men det ble raskt slukket ved å legge et tefat over blikkboksen. Resultatet ble til slutt et par klumper bek. Det har en gummiaktig konsistens når det er nedkjølt og kleber ikke. En liten test på et kappet pilemne viser at det limer godt.

Ny ladning klar for bålet:


Resultatet ble til slutt bek:


Testliming:

Jeg skaffet meg Kviljos replika av Åndfonnebuen (eller Breheimbuen) for et par uker siden. Siden den korte tassen av en bue kun kan trekkes til ca. 20" blir også pilene tilsvarende korte. De er laget av 5/16" furuskaft med såkalte historiske feltspisser og skjoldformede kalkunfjærer som er kappet til en det jeg tror er en litt mer historisk form. Alt er kjøpt fra Tradbow. Fjærene er limt med fjærlim og surret med brun vokset lintråd.

Fem ferdige piler:


Lintrådsurring som egentlig bare er til pynt siden fjærene er limt med fjærlim:


Sammenlignet med 32" piler blir de ca. 10" kortere pilene ganske stutte:


Bronsealderbuen laget av Kviljo:


Siden beket nå er ferdig er det neste som står på planen ekte bronseladerjaktpiler med selje- eller vierskaft, flintspiss limt med bek og surret med sener, samnt styrefjærer limt med bek og surret med nesletråd. Men først må jeg sanke litt brennesler til tråden.

Kult prosjekt med bek og bronsealder. Hvordan er buen fra Ivar og skyte med?

Buen er grei å skyte med, men litt uvant siden den må trekkes såpass kort og skyteteknikken derfor blir annerledes enn det jeg er vant med. Sammenlignet med 30 punderen jeg har skutt mest med i det siste føles bronsealderbuen omtrent dobbel så tung, selv om den bare er 6 pund tyngre.

I sommer har jeg spikket på en fjortisbue til barna av en kollega. Jeg kappet ned en ask som var ca. 5–6 cm i diameter i begynnelsen av juli og lot den tørke et par uker før jeg barket og grovhogde den et par uker senere. Siden da har den tørket innendørs, og i det siste har jeg gjort en del arbeid på den. Meningen er at den skal blir en flatbue fritt etter Holmegårdsbuen. Den er 154 cm lang og den skal ikke blir så veldig kraftig siden den skal brukes av en tolvåring.



Siden jeg verken har skrustikke eller høvelbenk er alt arbeidet gjort med vedøks, Allround 746 Mora-kniv og sikling.



Buen ustrenget og strenget. Siden dette ble tatt har jeg kappet venstre lem 5 cm for å gjøre begge lemmene like lange.



Den midlertidige tillerstokken ble mekket på 10 minutter, men gjør nytten. Her vises buen på 14" trekk. Er jeg på riktig spor dersom jeg påstår at den er for stiv i den ytterste tredjedelen på hver side? (Beklager dårlig bilde, men det kveldene begynner å bli mørke for mobilkameraet.) Den er litt bred utover mot tuppene, så kanskje jeg skal smalne dem inn litt.



Fyr løs om dere har innspill til veien videre!

Øyvind skrev:Er jeg på riktig spor dersom jeg påstår at den er for stiv i den ytterste tredjedelen på hver side?
Fyr løs om dere har innspill til veien videre!

Ser veldig fint ut.
Tror du har rett Men jeg ville latt de ytterste tuppene være stive

Takk for betryggende svar, Lurz. Jeg siklet litt mer i kveld, og slik ser den ut på 18" trekk. Jeg gjorde ikke noe mer med de ytterste 10 cm av tuppene. Litt stiv i venstre lem fremdeles.



Buen måler som sagt 156 cm fra tupp til tupp i ustrenget tilstand – ikke 154 som jeg skrev over. Jeg har ikke fått svar på hvor langt han som skal ha den trekker, men jeg synes det er uendelig langt til min egen trekklengde på 26" og er livredd for hver tomme jeg øker. Hvor synes dere det er fornuftig å stoppe?

En tommelfingerregel er dralengde×2,5=lengde på bue (ntn/arbeidende lengde). Men du har jo et stivt grep som må trekkes fra, la oss si 10 cm. Effektiv lengde er da 146cm÷2,5= 58,4 cm, som er 23 tommer. Dette skulle være ganske trygt. Veldig stive tupper vil kanskje tilsi kortere trekk, men er bua tynn (flatbue) tåler den å bøye mer enn ei bue med en djup profil. Og så spiller jo emnet ei rolle...