www.bueforum.no

Hva skal til for at en langbue skal få hete langbue?

At den er like lang som skytteren selv?

hvorfor sette "krav" kan ikke buemakeren få bestemme?

Mvh
-Ole

En langbue er lenger enn en kortbue

Begrepet langbue er relativt nytt, jeg synes det er bedre å skille på design enn lange og korte og heller kalle alt som ikke er typiske "ikke langbuedesign" langbue. Dvs padleårer, D-snitt, pyramider etc...

Bare min femtiøring

Ja... Det er G. Fred Asbell i bøkene "Instinctive Shooting" som kommer med en morsom påstand. En "utbrettet" recurve kan jo være like lang som en langbue. Må en langbue være rett? Hva er langt nok?

Tilbake til Asbell. Han mener at det er håndgrepet og måten du holder buen på når du skyter som forteller om du er en "langbue/trad/historisk" bueskytter eller ei. Moderne recurve (olympisk) og "kuppong-bue" har pistolgrep der hele senteret i hånd bue dreier seg rundt (mellom) tommel og pekefinger. Langbuen/historisk-bue skal holdes med hele neven, senter og trykk jevnt over hele håndgrepet. Det kjennetegner langbuen. Her finnes mange håndgrepsformer også på langbuer, men alle skal de holdes med hele hånden. "Heel down" som Asbell skriver. Setter du på et anatomisk formet pistolgrep a la modrene buer så er de ikke langbuer lenger. Eller?

Så i følge den definisjonen er en yumi (japansk kyudo-bue) en moderne bue fordi den bare skal ligge an på huden mellom tommel og pekefinger. Hvis grepet er korrekt på en yumi skal man kunne holde et vaktelegg i hånda mens man holder buen

Det kan vel neppe kalles "heel down"?

Ole sin signatur-tekst beskriver jo denne greia bra

"We enforce patterns on what we experience"
Neil Gaiman, Signal To Noice

Hvorfor tvinge allverdens forskjellige buer inn i kategorier de aldri var ment å passe i?

Langbue? - eller "Britisk Langbue"
I tilfelle det siste så er det vel noen fastspikra lover, type D-snitt, håndtaket tykkeste sted på buen, og lenger enn, var der 5 fot og muligens noe vekslepenger?

<Edit on>
I følge E. Sigurd Hansen, i "Langbuer og Piler av Træ" har British Longbow Society denne disse kravene for at en bue skal godkjennes som en engelsk langbue: D-snitt, (Stacked) Benene bare av tre, og alle overflater konvekse. Lengde minst 5 fot (152,4cm) for buer til 26 tommers piler, 5fot og 6 tommer (167,64cm !!) til buer for lengere piler. Buens tykkelse (avstanden mellom rygg og buk) må intet sted av benene være mindre enn 3/4 av bredden. Der hvor pilen ligger an mot buen, må denne ikke være smalere enn noen del av det øverste ben. Det må ikke være noen form for pilhylle. Til buen må det brukes pilskaft av tre med fjær av fjær.
<Edit off>

I tilfelle det første så har jeg ikke hørt noen definisjon, men den bør vel være lang?

mvh
Sørlandet kortbuelag

Vi bør vel passe oss så vi ikke definere begrepet langbue for snevert. Vi har i hovedsak to typer langbuer, den velkjente engelske med D-tverrsnitt, hornnokker og minimumslengde, og den "amerikanske" flatbuen. Mellom dem er det så en uendelighet av overgangsformer. De er i og for seg forskjellige, men de har mer til felles enn det som skiller dem. Jeg ser for meg omtrent følgende:

En langbue er en rettlemmet bue av tre, helved eller laminert, evt. med glassfiber- eller annen armering/belegning. Den har ingen til moderat motbøy. Tverrsnittet av lemmene kan variere fra rektangulært til nesten sirkelrundt. Grepet skal helst være en integrert del av buen, og kan ha innsnevring og/eller pilhylle, avhengig av langbuetype.

Poenget er egentlig å skille ett (eller en gruppe beslektede) design fra et annet, slik at det er klart hva man snakker om (jfr. bilbetegnelser så som sedan, cabriolet, roadster, etc.).

Men det aller viktigste er at hver og en finner en bue man er komfortabel med, og at man treffer (i nærheten av) det man skyter på!

Glemte helt å ta med at på en strenget langbue berører strengen buen bare i strengfestene.

Har nettop laget min første Engelske Langbue av Ask, den er 199cm lang, tenkte å korte den ned litt for å få litt mere kraft.

Finnes det noen utgaangspunkt på mål for å få en kraftig langbue i f.eks ask

Om den er 2 meter lang, og du lar midten være 3,5cm brei og ca 3cm er det sikkert et utgangspunkt du kan jobbe fra. Når tillern er klar, kan du justere opp # med å varmebehandle eller evt korte den ned, eller du kan pusse mer om du vil ha den lettere.
-Kavalitet på aska vil ha endel å si, da ask kan variere en del.

Ok, har nå tatt den ned litt i lengde så jeg får teste den i morgen, men hvilke metoder finnes det for varmebehandling og som er relativt enkelt å få til i heimen?
Og hvordan ser men etter kvalitet i et emne som f.eks Ask?

Kvalitet i ask: Jo tynnere "striper" som skiller årringene, jo bedre er emnet. (forenkla versjon, stemmer stort sett)
Om du har kokeplate som blir varm kan du bruke den, bare husk å skru av etterpå... Sett den på fullt og hold bua ca 5-10 cm over. Nye moderne komfyrer med glassplate funker ikke så bra. Ellers er grillen et godt alternativ. Har du ingen av delene tilgjengelig, kjøp en engangsgrill

nidrinr, takker så meget for gode tips, skal huske å slå av plata ja