jeg har tenkt at det dreier seg om mennesker med interesse for historie (?) og kanskje noen ganger bare vil lage en bue, for å forsøke å mestre arbeidet som kreves for å ha en så viktig historisk oppfinnelse, at det er mennesker som har et slags sug tilbake til den nomadiske jeger/sanker-kulturen som var i harmoni med naturen, helt til den neolittiske revolusjonen gjorde det mer viktig å få gode avlinger på korn og av husdyr
Jeg tror sammenhengen mellom interessene historie - bueskyting og jakt er svært svak.
For det første så aner jeg ikke hvorfor jeg skyter med pil og bue,
Å lage buer var først en måte å få en bue på, så ble det en mestringsfølelse, sinnsro mens man gjorde rutinearbeid, og utfordrende ingeniørmessig, en stund - så ble det en måte å få akkurat den buen jeg ville ha. Det har også noe med at sinnsroen forsvant med det oppvarmede arbeidsrommet... Nå gidder jeg knapt, jeg har de buene jeg trenger, og å lage noen bedre vil kreve uforholdsmessig mye arbeid ift. gevinst.
De fleste jeg kjenner som lager buer har lignede innstillinger,
Og de har samtidig en historisk interesse (det har jeg og), det er et praktisk tilsnitt til å se og forstå og få perspektiv på hva de strevde med før i tida.
Når jeg leser om 2.VK, krigen på østfronten, og lørdagen etter skyter så fort jeg klarer etter selvanvisere med en original M98k, så er det samme tingen.
Bue, spyd og eldre historie-delen går over i flintknakking og gud vet ikke hva, og jakt og sanking - historie. Hvor er Pope&Young oppi dette? Iallefall er det mye romantikk. Og litt perspektiv.
Den historisk/arkeologiske interessen har for min del kollidert litt med ingeniøren.
Det er nok en sammenheng lage buer, historiske buer, historie, romantikk, evt. jaktromantikk)
Bueskyting er for meg idag mest for å tømme hodet, for å ikke tenke, og for å ha det sosialt. Av og til er det for å bli god til å skyte, så jeg kan forsvare jakt. Buen som jaktvåpen er på en måte noe annet enn alt det andre, for meg
Jakt og rifleskyting, det er ikke mye tømming av hodet, for meg, i rifleskyting - her trenes det for å bli god. Men jakt:
I riflemiljø jakter de fleste, i bueskyttermiljø - så godt som ingen. Mange bueskyttere er sterkt imot buejakt, både av dyrevernhensyn, og fordi de ikke vil at buen skal anerkjennes som et farlig våpen (de har ikke noe forhold til våpenloven og vet ikke at den allerede er). Iallefall, nærmest negativ sammenheng jakt og bueskyting. Det gjelder også de historiske bueskytterene, ikke bare FITA-gjengen.
De som har en positiv sammenheng er buejegerene, og de kommer, som meg, fra jaktsiden - jakten er formålet, buen er et redskap - bare ei anna rifle liksom.. Mange bueskyttere, FITA, har ingen interesse for jakt, fiske, friluftsliv - de skyter ikke utendørs engang.
Det virker på en måte mer "edelt" eller "rent" å gå kledd i skinnklær, følge spor og lære seg å være usynlig for å få tak i kjøtt, enn å bare sitte et sted og vente til et dyr kommer som oftest nærmest blir henrettet på øyeblikket
Jegeren møter seg selv i døra her, å kle se gi skinnklær, følge spor gjøre seg usynlig vil ikke felle mange, knapt noen dyr, og der en litt foreldet jegermoral tilsier at "viltet skal ha sjanse", og slikt, er en idag ovenfor absolutte krav om human avliving, og nettopp "henrettelse på øyeblikket".
Dessuten er det uendelig mye mer effektivt å sitte på et (riktig) sted og vente, kunsten er delvis å finne stedet, og så sitte stille... "The trick to the stalking, is in the sitting"
Eller er jeg helt på feil spor her, at det bare er en tilfeldig gruppe mennesker med vidt forskjellige liv, som bare har bue som interesse av mange forskjellige grupper?
Faktisk, så tror jeg det, bortsett fra koblingen buemaking og interesse for historie?
K