www.bueforum.no

Finns det några riktlinjer eller idealmått för en Flightpil? 8)
Tänkte mera på vikt, längd, fjäderns längd och höjd osv. Material.....

Bågen jag har är en Holmegaardsvariant ( av Hylletrae, tror jag det heter på norsk ) på ca #70 vid 27" ( som är min normala draglängd )
Ca 165 cm n/n

// Tomas

Pila bør da være 27" lang, om ikke bua di tåler mer. Idealvekt blir 20-25 gram. Balansepunktet så nær midten du får til for vindstille skyting. Jeg ville laga 2,5- 3cm lange fjør, 12-14mm høge i bananform. Pass på at skaftet er stivt nok. Tønneform på skaftet. Puss det med fint papir, bruk glattebein etterpå.

Okej, nidrinr.
Fungerar det med Furuskaft eller kanske Gran är bättre?
3 eller 4 fjädrar? Hur gör man med nocken? Surring eller inte....
Vad använder man till spets? Spik?
// Tomas

Det holder rikelig med fjær som er 5-6 mm høye og 2,5 cm lange, parabol- eller bananformede. Jo mindre fjær, jo lenger flukt! Passer pilene til buen, skal det ikke store fjærbitene til. Forsterk gjerne nokken med en horn- eller bakelittplate.

Spissen ordner du ved å bore et 3,5 mm hull ca 3-3,5 cm inn i forenden av pilen. Lim inn en høvelig spiker med Araldit. Kapp spikeren 6-7 mm foran pilen, og lag jevn overgang mellom pil og spiss.

Furu eller gran kommer ut på ett, men gran er en anelse lettere. Begge deler er bedre til fluktpiler enn Port Otford Cedar. Synes nå jeg, da!

Lykke til!

3 fjør. Jeg bruker mest furu.

Kjøp en glattkant med litt tette årringer i furu eller gran og skjær lange kvadratiske lister på riktig lengde. De er som regel stive nok. Rundstokk kan være veldig myk. Deretter høvler du de tønneformede. Og resten gjør du som de andre har sagt. Jeg har forøvrig god erfaring med 1/4" bulletspisser fra Richard Head longbows.

Tack alla för svaren.
Nu blir det till att försöka göra några flightpilar. Hyvel och horplattor har jag, bara att inskaffa virke.

Skall se om jag får till några bilder på buen som jag tänkte använda, en båge som blev klar i går och som
ligger på tork efter 3 lager Danic´sh Oil.
Gjort på Hylletrae ( tror jag att det heter på norsk ) i alla fall Fläder på svenska. Får bara hoppas den håller
// Tomas

Jo, förresten, fjädrarna skall väl stå raka? Alltså inte "snurrade" ?
// Tomas

De skal monteres helt rett. Ikke antydning til skråstilling. Det er svært viktig at du får til riktig stivhet på pilene Siden fjærene er bittesmå vil de slite med å rette opp en pil som forlater buen vinglete. Da hjelper det svært lite om pila er superglatt.

Hylletre, ja. Hagen full av dem. De er altså gode som buer?

Againcourt,
Jag hade bara den "lilla" vågen framme igår och den tar bara upp till 55Ibs och det hade bågen vid 20"
Jag drog den försiktigt mellan alla " ända till 28. Tippar nog på att den kommer att hamna runt #70 @ 28".

Så, har du hela hagen full, ta ner några och torka, för jag tror detta är ett bra bågämne
// Tomas

Det er vanlig å ta utgangspunkt i en pilvekt som er ca 3 grains pr. pund. I ditt tilfelle vil det si 70 pund x 3 grains som blir 210 grains = 13,44 gram. Men dette gjelder mest for buer som har høy tørrslipphastighet. Valige blinkbuer er som regel overbygde for å vare lenge og være stabile, så de når ikke samme hastighet. Men jeg tror nok du ville nå lenger med piler som er i alle fall 16 - 17 gram lette. Lag flere piler med forskjellig vekt, og prøv. En annen viktig ting er tønneformen. Pila vil kome raskere inn i stabil flukt om skaftet er tykkest BAK balansepunktet. Gjerne en tomme bak. Hvis balansepunktet er rundt senter på pila, bør det tykkeste punktet altså være ca en tomme bak dette. Får du til dette, kan du også ha mindre fjær, f.eks. 3 cm lengde og 5 -7 mm høyde. Men lag fjærene litt høyere først, og prøveskyt. de pilene som går snorrett, kan du begynne å redusere fjærene på litt etter litt. Bruk den ytterste, tynne delen av kalkunfjær. Nokkene er også viktige. De bør forsterkes på en eller annen måte. Den pila jeg skjøt lengst med på NM, har surringer av syltynn tråd. Hvis du bruker horninnlegg, blir nokken sterk men også en del tyngre. Da må du ha litt tyngre spiss. Lykke til !

Dette er ingen nyhet, men skyt piler uten styrefjær mot et skyteskive på ca. 15 meter. da får man veldig god indikasjon på hvilke piler som passer. Ved trimming av moderne recurve bue tar man 4 piler av samme spine hvor en er uten fjær. De 3 med fjær skytes i en klynge så tett som mulig, så skytes den uten fjær mot samme siktepunkt. Sitter den siste rett i klynga med de andre er spinet riktig. Står den på skrå til venstre er den for stiv, på skrå til høyre for myk. Dette gjelder høyre skytter. Står pila uten fjær riktig i vertikalplanet, men over eller under bør nockpunktet justeres. Dette krever selvfølgelig piler med helt likt spine, alu eller karb og på en moderne bue kan man justere noe med plunger. Men ved å skyte trepiler uten fjær burde man se hvilke der passer til buen. Jeg har skutt piler uten fjær rett ut i lufta og det er faktisk litt skremmende, de som er alt for myke eller stive ser ut til å komme tilbake som en bumerang. Heldigvis gjør de ikke det. Jo bedre skyteteknikk og slipp du har dess bedre. Oddbjørn.

Dette er en fin oppskrift for presisjonspiler, men jeg ville ikke anbefale det for lengdepiler, Oddbjørn. Skal det ha noen hensikt, må pilene være ferdigformet før skyting, siden ytterligere pussing vil endre spine. Og du vil garantert knekke mange av skaftene på denne måten, siden lengdepiler er tynne i endene. Jeg tror den eneste måten å finne noenlunde rett spine på. er å gjøre pilene ferdig og testskyte dem. uansett vil man oppleve at piler som virker 100 prosent identiske kan gå 50 m forskjellig, så terstskyting er nødvendig for å velge de beste pilene til konkurranser.

Hei igjen. Jeg har slett ikke anbefalt ytterlig pussig av pilene. Det jeg mener er at hvis du har laget si seks ferdige piler, så testskyt dem før du setter på fjærene. Bruk så de som går rettest til en spesiell bue, de som ikke gjør det, vel skriv de på tapskontoen eller bruk de på en annen bue. Når det gjelder rekorder må man ofre litt. Når det gjelder piler som er helt like med lik spine og allikevel flyr kortere eller lenger kommer vi inn på noe som på godt norsk heter " resilience". Det vil si hvor hurtig et materiale går tilbake til sin opprinnelige form etter å ha vært f.eks. bøyd, strekt, klemt sammen. Når det gjelder trepiler kan det være forskjell her. Skyteteknikk og ett fint likt slipp fra gang til gang spiller også inn. Oddbjørn.