Bronsealderbuen fra Jotunheimen

[Kviljo]

Jepp, du leste rett

http://fjuken.no/index.cfm?event=doLink ... amID=84050

http://www.oppland.no/Fag-og-tjenester/ ... ar-gammel/

[Hardwood]

Wow !!!! Det er jo sensasjonelt ! den skal besøkes i sommer ! Hva skal buen kalles ? Lendbreen-buen ? Det høres nesten nederlandsk ut.... Breheim-buen, kanskje ?

[MalaWolf]

HAHHAHAHAHAHA!! Hysteriskgladgalmannslatter fra forumets bronsealderdude )

[dagsunde]

Ekte norsk gammel bue!

vi må ha mål, tegninger, teorier (Ivar) etc. etc.

Dette må jo bli pensum for oss alle!

--
Dag.

[MalaWolf]

Men hva f... for slags svar er "hardt løvtre" da .. jeg vil vite ART - bredde mål, årringer ... la oss lage replikas folkens!

[Are]

Folk i gamle dager var fæle til å forsøple gitt, og takk for det

Snasent funn. Har buen med- eller motbøy i greprt? Regner med det dukker opp en replika eller to på NM.

[Kviljo]

Den er bestemt til å være ask, men jeg tipper den egentlig er lagd av alm. Den har litt motbøy i grepet, som ganske sikkert er opprinnelig.

Mål utover lengden må vi nok vente litt på tipper jeg. På sikt håper jeg på å dokumentere den, så den ender nok opp i Toxofil. Kanskje på nyåret 2013?

Utover det så er det mulig å se den på Fjellmuseet i Lom om rundt ti dager. Sytten klybe at man ikke befinner seg i området der

[MalaWolf]

Ohh yeah! Bronsealder omslagsskjorte, kappe, kogger av never, jaktbue av alm - fyrtøy i hjernegarvet pose av hjortekalv -pyritt-flint-kjuke og hudsko av ugarva lær ... begynner å ligne noe nå!

Må bare lage bua og skoa .. hehe .. har elgskinn hengende og en almekvarting ... nydelig. Dette var utroligforbannetsuperstas ... den som venter venter ikke forgjeves nei

[Hardwood]

Ja, dette var stas ! Nå ser jeg at det er Åndfonne stedet heter. Åndfonnebuen, da ? På det ene bildet synes jeg nesten det ser ut som om buen har medbøy/motbøy, men på det andre ser det ut som recurve... Spennende. Ivar, tror du det kan være en flat/langbuehybrid ? Om ikke det er en ren flatbue, tipper jeg også at det er alm. Det er sikkert ikke lett å skille ask og alm på et så gammelt funn. Jeg tipper vi kan se for oss omtrent hvor lang buen har vært når vi får se funnet. Og så rett hjem og lage replika 8)

[SilentG2]

Den er bestemt til å være ask, men jeg tipper den egentlig er lagd av alm. Den har litt motbøy i grepet, som ganske sikkert er opprinnelig.

Mål utover lengden må vi nok vente litt på tipper jeg. På sikt håper jeg på å dokumentere den, så den ender nok opp i Toxofil. Kanskje på nyåret 2013?

Utover det så er det mulig å se den på Fjellmuseet i Lom om rundt ti dager. Sytten klybe at man ikke befinner seg i området der

Skal til oppdal i helga, og dermed kjører jeg forbi, skal prøve å få tatt bilder.. Må bare dra litt tidligere for å få med meg dette å få tid til å stille innom.

[MalaWolf]

SilentG2: ta bilder, og mål

[Kviljo]

Her er noen flere bilder av buen:

http://mimisbrunnr.no/?p=803#

[nilstor]

Ut fra bilder og målestokk ser det ut til at buen måler ca 140-150 cm langs ryggen. Det virker umiddelbart litt kort, men det kommer jo an på pillengden også. Finnes det noen spor av senebelegning på den? Trekantet tversnitt, så det ut som? Eller er det årene i veden som spiller meg et puss? Uaktet, dette må ha vært en hendig bue for en jeger på lur bak et bogastelle, kort, og formodentlig kraftig, ypperlig egnet til å skyte piler i rask takt med.

Vi ser fram til flere bilder og fakta!

[nidrinr]

Jeg tipper det kommer fler muligheter til å få sett bua..? -Eller skal den "lagres" etter at den er vist fram?

[Kviljo]

Buen er 131cm langsetter, som det står i artikkelen.

...og for de av dere som ikke har lest hele saken, har dere sikkert også gått glipp av dette som står helt nederst:

Litt om buer
(Basert på notat fra arkeolog og buemaker Ivar Malde)

Funn av buer i Norge og verden forøvrig er generelt sjeldne. Dette grunner nok først og fremst i at buene er lagd av materialer som raskt råtner bort under dårlige bevaringsforhold. Det hittil eldste funnet man har av bue i Norge, er deler av en langbue av barlind fra Veiemgraven i Grong, Nord-Trøndelag. Graven er datert til 500-tallet. Det er også bevart ca. halvparten av en bue fra Gokstadfunnet, som dateres til rundt 900-905.

Buen fra Breheimen er et overraskende funn. Det er kjent svært få buer fra bronsealder. Det nærmeste funnet man har den såkalte De Zilk-buen fra Nederland (barlind), som er datert til mellom 1950 og 1680 f.Kr, og en bue fra Fiavé-Carera, Italia datert til 1600-1400 f.Kr. Begge disse buene har et innsnevret og fortykket grep, som man finner igjen på buene fra eldre steinalder i Danmark. Derimot har buen fra Breheimen ikke noe markert grep, på lik linje med de senere langbuene. Lemmenes tverrsnitt er ovalt mot midten, og nær trekantet mot tuppene, noe som derimot skiller seg ut fra de mer tradisjonelle langbuenes form. Tuppene, med strengehakk på begge sider av lemmene, skiller den ytterligere fra langbuene.

Breheimen-buens tverrsnitt er interessant. Den ser ut til å være oval/rund i midtre parti, mens ytre deler av lemmene har et trekantet tverrsnitt. Buens rygg, som vender bort fra skytteren, består av ytterste årring av den opprinnelige trestammen. Dette gir en svært trygg bue, med gjennomgående trefibre i hele buens lengde. Buken, den siden av buen som vender mot skytteren, er dermed jobbet ned slik at stresset fra å bli bøyd er fordelt så jevnt som mulig langs hele buens lengde. Tupper med trekantet tverrsnitt er et kjent teknisk knep som man ser på en del forhistoriske og historiske buetyper. Ved å gi buens buk en skarp ”kjøl” oppnår man mest mulig stivhet pr. egenvekt av denne seksjonen på buen. Dette gir tupper som bøyer mindre relativt til de ovale delene av buen, og fører til at buen kjennes jevnere å trekke og lagrer mer energi. Stive, lette tupper gir i tillegg en rask utretting av buen, noe som øker pilhastigheten ytterligere.

Dermed er det ingen primitiv kjepp man står ovenfor, men et nøye designet og utformet redskap. Forøvrig ser det ut til at håndverkskvaliteten på buen er høy – med pent formede tverrsnitt og smekre lette tupper.