www.bueforum.no

Hvor tunge buer har vært brukt? -Det er vel ikke bare jeg som gjerne skulle hatt en tidsmaskin og raska sammen krigsbuer fra de barskeste mongolene når de herja som værst, de aller sterkeste bueskytterne på de britiske øyer under storhetstida for de Engelske krigsbuene, en håndfull buer fra de sterkeste Nubiske buekrigere, et utvalg av de aller strieste vikingenes buer, tilsvarende samling fra cherokeenes buer osv.

Godeste Tambarskjelve og andre sagnomsuste skikkelser skulle jeg også gjerne hatt buene til.

Vi har desverre ikke mulighet til det.. Nå er jeg (igjen) opptatt med å se på cd'n med data fra alle buene de fant ombord på MR. Detaljerte mål for hver 10. cm med både bredde og dybde. Alle detaljer er notert for hver bue, tetthet på årringer, den ferdige buas totale vekt, evt. kvister, reflex, deflex, lengde på merker etter hornnocken, buas totale lengde, til og med størrelse og detaljerte tegninger av hvert enkelt buemerke. I grunn alt man trenger av informasjon for å lage en så autentisk replika at det ikke skal være tvil om at kopien er svært lik originalen.

Jeg har en ide om å lage flere "kopier" av samma bue. På den måten vil jeg se hvor mye forskjell det vil bli med bruk av ulike emner. Det er lista opp hvor tette årringer det skal være i fht. originalen, men etter min erfaring er det mye variasjon i kvalitet på emner som også har omtrent lik tetthet i årringer.

Valg av bue er vanskelig. Det er fristende å velge ut en av de buene som etter all sansynlighet var blant de aller tyngste, men det vil innebære at vi må se utenlands for å finne noen som kan bruke bua.. Eller vi må rekruttere noen som har hatt fysisk arbeid over mange år (eller kanskje de aller sterkeste i idretter som f.eks. roing), og få dem til å satse på krigsbueskyting...

Alternativet er å finne ei bue jeg gjetter vil ligge +/- 110#.. På den måten vil det være mange fler som vil kunne bruke bua når den er ferdig.

Er det fler som kunne tenke seg å samarbeide om et slikt prosjekt? -Slik at vi er fler som lager "samma" bue, for å sammenligne resultatene?

Jeg stiller som treningsobjekt med glede.

Starte med spesifikk buetrening med mål på en spesiell dravekt fra nå og fram til NM for å se hvor mye plussvekt man kan legge til bua, med spesifikk trening over en periode.

Artig at vi "safer" med 110# Det er ikke så lenge siden 100# bare blei visket i de dypeste kroker på forum og da oftest avfeid som umulig...

Spesielt én debattnisse påstod hardnakket at det var fysisk umulig for en menneskehånd å trekke 100# uten at fingrene ble dratt av!! Han nektet forsåvidt også for at det var mulig å skyte mer en 150meter... Han hadde tilogmed regnet det ut med vitenskaplige metoder

Dette var forøvrig på Paleoplanet...

Hehe, mange slike morsomme folk. Det som er morro, er å motbevise dem

-Uansett, argumentet for at nockhakkene på pilene de fant på MR er for tynne for å tåle strengen til ei bue over 120# (eller deromkring), er vel det hardeste argumentet til alle som vil at krigsbuer aldri har vært tyngre enn det de sjøl er i stand til å trekke..

Det som da ikke nevnes av de samma skeptikerne, er at dette ikke stemmer. Argumentet de har brukt, hviler på at nockhakkene er på omtrent 3mm eller noe deromkring. Det skal visst i følge en eller anna test holde til omtrent 120#. (Jeg har ikke sett den testen, men jeg har fått argumentet servert som hard fakta.) Problemet er at det stemmer ikke at alle nockhakkene er omtrent 3 mm. I den fantastiske boka weapons of warre, finner man en tabell over bredden på nockhakket til alle pilene de fant.

På side 681, i bind 2, finner du tabellen. Det er i grunn stor variasjon mellom bredden til nockhakkene, men det virker som det skiller seg ut 3-4 "standardbredder". De er 3mm, 3,5mm, 4mm, og 4,5mm. Det er tydelige samlinger, og omtrent like mange på både 3mm, 3,5mm og 4mm.

Min teori er at pilene ble laga med noen ulike standarder brukt som nock. Enten var da tanken at enhver bueskytter tilpassa nocken til sin streng etter at pilene var levert ut, eller at man valgte piler fra den "haugen" som passa. At det er funni mange piler med nocker som ser veldig uferdige ut, støtter den første teorien. At det også er mange ulike nockstørrelser spredt utover mellom de ulike "standardstørrelsene" er interessant. Det kunne vært veldig morro å vite om det er de pilene som ligger på disse standardstørrelsene som er uferdige, og om de ujevne størrelsene er mer ferdige i finpussen.. Jeg ser for meg at det er en ulempe å skyte med nocker som sliter på buestrengen...
Det breieste nockhakket i tabellen er forresten på 5mm.

Det gir mening

Det går mye fortere å bare sage ut et spor en å file til en nokk. At dette var en jobb som ble gjort av skytterne selv i "ventetjenesten" høres veldig fornuftig ut.

Vanvittig god informasjon Daniel

Jeg har selv eksperimentert med å få en sterkest mulig streng på 3mm tykkelse. Jeg har ikke klart å lage en holdbar streng til min 130#. Jeg har ikke av den grunn slått fra meg at de brukte så kraftige buer. Heller har jeg fastslått at jeg ikke er like dyktig som strengemakerne var med sine 7 års læretid. Ei heller er lintråden jeg kan skaffe like god som hampen de hadde. Hamp er sterkere enn lin og maskinbehandlete tråder er svakere enn tråder som har blitt laget for hånd med tanke på styrke.

Regnet ut hva en økning fra 3 til 4,5 mm utgjør i antall tråder, og ble gledelig overrasket. Det gir mer enn en dobling av antallet tråder. Det er nesten så jeg går å lager meg en streng med en gang

Jøss...vil det si at man ikke kan utelukke buer på 150 - 200 pund da, i gamle da`r ? Streng på 4-5 mm, da trenger man vel ikke skytehanske heller

Jeg kunne godt tenke meg å bli med på dette til høsten. Har lyst til å gå igang med ei barlindbue (elb), så hvorfor ikke en "Mary Rose" kopi? Parallellt så vil jeg lage noen i alm og ask. Jeg kommer til å bruke laaaang tid så det er nok ikke i boks før neste sommer.

Interessant dette her. Nå får vi håpe at de som skyter 100-200 punds buer legger vekk fastflight strengene sine og lager lin eller hampestrenger med 3,5-5 mm diameter. Da skulle man bedre kunne se hvilke skuddlengder man kunne ha oppnådd i hine hårde dager. Jeg vil tro at forskjellen vil være ganske stor fra en tynn FF streng. Boka Weapons of Warre kjøpes den fra England? Oddbjørn.

Hvem er det som stiller låven til disp for dyrking av hamp da? For vitenskapen selvsagt

Weapons of warre fåes på amazon. Jeg skal forsøke å lage en linstreng på 5 mm. Det blir det tauet. Hva med den fargede hampen du har Oddbjørn? Burde ikke den tåle 200 pund? Som en 5mm tykk snor. Skal vi prøve?

Hvis noen veit hvor man får tak i god hamp vil det være veldig interessant å teste ut en slik streng. FF funker bra, men det er samtidig litt "feil".

Jeg kan teste ut å lage en streng av den barbour-lintråden fra Are, men selv den holder vel ikke i nærheten av samme kvalitet som det en strengmaker fikk til for 500 år sida.

Kult, Daniel! Jeg kunne gjerne vært med på eksperimentet, bare det passer ett av emnene mine. Velg gjerne ut en bue du syntes er verdig å lage noen kopier av, så ser jeg om jeg har noe som passer.

En liten digresjon: det var ikke uvanlig at "krabbe"-komposittene hadde råhudstrenger med 5mm tykkelse.

Jeg tror Oddbjørn er inne på noe viktig. En så tykk streng vil nødvendigvis stjele en del fart. Samtidig kan man også trekke eksperimentet enda lengre. Hvordan skyter en MR barlindbue med plantestreng på 4mm, og hvordan skyter den når den har vært oppbevart "passe" fuktig ombord på et skip? Her er det mye interessant å teste ut.

Christian skrev:Hvem er det som stiller låven til disp for dyrking av hamp da? For vitenskapen selvsagt

Jeg har et nabopar som setter av et lite område bak huset til dyrking av "Cannabis Sativa" hvert år.
(Og jeg må si høsten og gartneregenskapene deres er imponerende, selv om de selv ikke alltid er det).

Jeg kan ta stenglene deres når de har høstet inn bladene...

--
Dag.

Kult.. Men når man skal prøve med fuktighet så tipper jeg det er stor forskjell på saltvann vs ferskvann. Hvordan har de forskjellige typene innvirkning på bua osv..

Trekker hampstreng mer eller mindre vann enn linstreng? Hvilke typer overflatebehandling gjør at det ikke trekker så masse vann osv osv