www.bueforum.no

Har en del gullregn som ligger å tørker på rett måte... Gleder meg til å ta fatt på disse emnene en gang i framtiden.. Det at treet er giftig er ikke noe problem..
Det jeg lurer på her inne, er om det er mange som har brukt gullregn i sitt buearbeid og om det er like bra som mange vil ha det til... Er det f, eks jevngodt med Barlind, kvisthorn etc..

Gullregn er ...gull...

Det vanskeligste med gullregne er å finne emner som ikke vrir og vender på seg som en trassig toåring på veg inn i utedressen..
Tørking krever også litt innsats hos gullregna, men den biten regner jeg med du har orden på.

Kvisthorn, eller kristtorn

Gullregn er et nydelig treslag med veldig gode egenskaper for buemaking, men det er som du sier veldig giftig. Jeg blei ganske dårlig av å ta av barken på en stokk på 1.50m med en dia på 15cm, mao en ganske liten stokk. Nå blir jeg varm og begynner å klø i henda hvis jeg tar på gullregnved uten hansker... huff huff

Nyttig påminnelse, Christian. Best å jobbe ute, med hansker. Har selv noen fine gullregnemner liggende ferdig tørket nå. Har bøyd litt på noen småstykker, og materialet virker meget lovende ! Kjennes elastisk og sterkt ut.
P.s. : Kristtorn, kvisthorn eller krigstorn

Etter det jeg har lest om gullregn som tremateriale er tresorten å regne som eksklusivt, og kan fåes kjøpt i diverse møbler til en svært høy pris..
Alt av arbeid med gullregn gjøres her i gården enten i garasjen eller på hverandaen..Med hansker, maske og dress... Har en kjenning som ble ganske syk av å lage ved av tresorten, så det er bare å ta sine forhåndsregler..Samme er det med barlind. En av grunnene til at Italienske buemakere i middelalderen døde unge, var blant annet forgiftning av treet..

Uansett, de ulike tresortene i Norsk fauna er fasinerende som bare det. Bare tenk på dem store forskjellen det er mellom Grå Or og Svart Or. For ikke snakke om tresorten Svensk Asal som er et av de mest seigeste og hardeste treslaget som fins i Nord Europa. Det går blant annet Bøk en høy gang, og har en fibertetthet som Eika kan bare drømme om. De som går i skogen på våren og vet hva de skal ta med heim, men ikke kjenner til Svensk Asal bør lese seg opp på tre typen... Treet er vel det norske svaret på Ironwood (et tre i bøkefamilien som ikke vokser i Norge)

Til de som higer etter bambus materiale vil jeg anbefale å gjøre som jeg gjorde for ett år siden.. Gå til innkjøp av kryssfineer i bambus.. Fåes både horisont limt og vertikalt limt. Størrelse; 1,50 x 2,20.
Jeg bestilte dette gjennom Nordbygulv produkter as i Trondheim. 1600,- med frakt. Jeg bruker det først og fremst som core i laminat/custombuer. Ei plate holder til maaange buer
De råeste buene jeg har laget med tanke på fart, stabilitet og spenst er nettopp laget i rene bambus buer... Uslitelige buer som tåler mye. Hvis man samtidig kombinerer bambusen med f. eks Valnøtt eller noe i den turen får man til flotte og kraftige buer.. Jeg har til nå laget 8 bambus buer, der den kraftigste er 85 pund (hvilket er mer enn nok for min smak)

hmmm.. Jeg har ikke blitt overbevist av kompresjonegenskapene til valnøtt... Men det skal sies at jeg liker best buer med tresifra pundstyrke. Eik er langt mer pålitelig i kompresjon til de litt tyngre buene i alle fall.

Enig om valnøtt. Africanbows foreslår det vel som kjernelaminat, og DET tror jeg er en god ide. Da vil den være med på å redusere vekt i buen. ( i gram altså )
Men i kompresjon....nei ikke noe særlig. Kanskje det finnes eksemplarer som er bra, da.
Det med treslag er uhyre interessant. Men du Nidrinr, kjenner eika og hva den tåler , og det er vel det som er viktig ? Som Kviljo sier : det er designet som er avgjørende for buens effektivitet. Man må bare dimensjonere buen etter treslagets egenskaper.

Africanbows : Herlig !!! Det er artig at du nevner svansk asal; jeg har vært på jakt etter det lenge, for jeg vet at det er et meget sterkt materiale. Det er jo i slekt med rogn, som også er bra, men bare mye bedre har jeg forstått. Tror du man kan finne den i vill tilstand ? Har bare sett den i parker og hager....

Det står Svensk Asal i bøtter og spann på Tangen, Bjørnar. De dustebuskene som er plantet ned mot skolen her bl.a...

hmmmm...

-Joda Bjørnar, design er viktig. Men noen treslag ER bukmateriale, mens andre ER rygg... (F.eks ville jeg ikke laminert ei bue med selje i buken og ipe i rygg...)

Det med Eika er også interessant...I Eike familien er det omtrent 60 forskjellige typer.. Det er noe å velge i for å si det sånn

Jeg har en oppfatning av at Rød Eka kontra Hvit Eik har store forskjeller. For meg virker det som Rød Eika er en del sprøere enn Hvit Eik. Jeg ser Hvit Eika som et godt alternativ til f. eks. Ask, men det er mulig jeg tar feil. HvDet også en stor fordel at man lett får tak i gode emner av dette på de ulike trevarehandlere i Norge. F. eks i Oslo kryssfiber fabrikk som har både Europeiske tre og Amerikansk tre.
Og ja jeg bruker valnøtta som innerkjerne i buer, og da som actionwood. Blir bra kast i slike buer. Gjerne kombinert med Ask.

Arbeider per i dag med å lage spennede risere... Med blant annet gjennomsiktige akryl lammeller i buen..

Jeg ser en mulighet i det å bruke alternative materialer til blant annet nocker, da bein og horn er noe vel utprøvd.

Et annet tre som jeg har hatt gode erfaringer med er Einer.. Fikk lov til å felle to Einer trær i fjor til en gårdbruker. Det jeg ikke viste var at trærne var over 300 år gamle.. Kjente straks at jeg muligens hadde gjort noe jeg ikke skulle gjøre. Jeg ante ikke at Einern var så sent voksende. En av de eldste Einerne i Norge i dag er et tre på ca 5 meter, 900 år gammelt... Hvilke erfaringer har buemakerne her inne på bruken av Einer?? Har til nå laget både heltre buer og laminatbuer av de emnene jeg tok ned... Jeg har senebacket en 66 inch einer bue som ble etter endt tørking (senene) på neste 50 pund. Rimelig fornøyd med buen som er en ren vikinge inspirert bue med runeskrifter i dekorasjon..

Einer bue..

Vet tre ting om einer.
At alle har lagd einerbuer som barn. Men det var av fersk einer, og ikke voldsomt tungt.
At vi har sett et par eksempler på veldig lekre einerbuer, bla her på forumet, som har brukket. (eller kanskje heller eksplodert )
At alle indianer einerbuene jeg har lest om, Ishi, traditional bowyers bible, har vært senebacka.

En sammenheng her?

Mulig en sammenheng her ja.. jeg sene backer einer buene mine. De blir helt anerledes etter senene er på. De knekker ikke

africanbows skrev: De blir helt anerledes etter senene er på. De knekker ikke

Det er vel poenget ja Bresk liiiker sener, jeg liker ikke breskebuer uten sener

Nydelig bue forresten

Moen skrev:Det står Svensk Asal i bøtter og spann på Tangen, Bjørnar. De dustebuskene som er plantet ned mot skolen her bl.a...

Vær obs på at flere asalarter står på rødlista. Etter som jeg har skjønt hadde den svenske asalen en gjesteopptreden på lista, men ble fjernet igjen, men Norsk Asal står definitivt på rødlista, og de to er ikke så lette å skille.

Du hører det på språket...