www.bueforum.no

Siden jeg har så "lite" gjøre for tida legger jeg ut to bilder av pil nr. 213 (Nøttveit 2000, appendix) Forsovidt museumsnummer: BRM 0/8658/01 dersom det skulle være av interesse.

Pila er brannlagsdatert til mellom 1248 og 1332, og skal være av furu. Funnet på Bryggen i Bergen.

Det er jo spesielt artig at beket/harpiksblandingen fortsatt sitter på, slik at vi kan se hvordan de surra fjørene og nokken, i tillegg til å se at de brukte tre fjører, som står med 120 graders vinkel, slik som i dag. Fjørene har gått helt tilbake til nokken, og har vært ca 13 cm lange.





Man kan jo lure på om slike nokker vitner om primærgrep, eventuelt i sammenheng med Bifidus Ramus. Forsovidt er mer vanlige nokker også representert i materialet.

Joda dett ligner veldig på de pilene som er funnet i oppdalsfjellene og beskrevet av Farbregde i en rapport fra 72. Jeg har tenkt å lage kopier av slike piler til NM i historisk men vi får se. Jeg komemr til å bruke primærtrekk på slike piler. strenghakket er tydelig ikke av snap on. Fint bilde foresten takk for det

Artig artig

Har du prøvd å trekke primærtrekk med slike? Forestiller meg at man må være ganske hard i klypa for å trekke 50-60#?

Men om noen piler skulle være egnet for primærtrekk, så må det være slike.

Dette er interessant Ivar.

Satt i går og stusset over pilene fra Oppdalsfjella (Farebregd), og det samme ser ut som det gjelder for denne pila også. Spørsmålet om stivhet på pila.

Alle pilene er tønneformet. Mange av pilene er godt over 10 mm tjukke, noen opp mot 15 mm. I tillegg er de fleste av dem forholdsvis korte. Med andre ord, sett med moderne øyne, alt for stive. Har skytterne bare tatt høyde for at pilene er for stive, og latt pila forsvbinne ut til venstre? Det er ikke noe problem det, hvis man bare er vant til det og skyter instinktivt

Det andre spørsmålet du stiller om trekk har jeg også fundert en del på. Som Jadda skriver vil slike nokker fungere dårlig som snap-on (norsk ord?). Det kreves derfor at skytteren klyper om pila på en eller annen måte. Selv skyter jeg med tofingertrekk, en over pila og en under. Det fungerer greit selv om pilene er litt for løse om strengen, men ikke ideelt. Ivar snakker om primærtrekk, dvs man klyper om pila og spenner buen ved å trekke i pila, ikke i strengen. Dette fungerer greit opp til en viss buestyrke. Men når buene blir kraftigere, kan man gå over til det som kalles økt primærtrekk. Klyp om pila som vanlig, men legg tuppen av pekefingeren og langefingeren på strengen under der man holder pila. Dette gjør det mulig å trekke betydelig kraftigere buer.
Men et lite moment til. Hvis man kikker nøyere på en del av pilene fra Bergen og Oppdalsfjella ser man at det finnes to hovedgrupper med fortykkede nokker. Den ene typen som er rund i tverrsnitt, mens den andre er oval i tverrsnitt (som vist på bildet til Ivar). Hvorfor er det slik? Er det forskjellige teknikker som er brukt?

Det samme slo meg også. Vanvittig tydelig tønneform, ordentlig tykke midt på og veldig tynne før nokken. Selv om man må rekne med at deres praktiske viten om bueskyting har vært langt større enn vår, syntes jeg det virker litt rart om de fant fram spinetesteren

Og de må jo ha hatt noen killer buer eller svære spisser for at noen av pilene skal ha hatt rett spine i forhold til dagens standard.

Så kan man jo lure på hvorfor de da lagde pilene tønneformede. Kanskje bare en aerodynamisk fordel, eventuelt for å gjøre pila lettere uten noen nøyaktig fokusering på spine.

Nå har jeg ikke stor erfaring med hvor mye forskjellig spine utgjør, men det er kanskje ikke så viktig om alle pilene likevel er for stive?



De fleste pilene fra Oppdal ser ut til å ha samme utformingen av nokken, men kanskje ikke så ekstremt som den på bildet ovenfor her. Så teorien om primærtrekk er muligens ikke veldig solid.

Men virker jo som om det er to typer nokker. Samtidig er det to hovedtyper tovedsbuer ute og går også. Muligens en mer samisk bue, og en mer etnisk norsk versjon, i tillegg til helvedsbuene.

En annen forklaringsmåte er forskjellig bruk av buen. eksempelvis jakt på mindre vilt kontra jakt på større dyr sammen med millitære forhold?

For meg virker det rart at samme person ville nytte to forskjellige måter å trekke på, og selv om det er lite som underbygger det, tror jeg nokkene gjenspeiler forskjellige bue-tradisjoner.

Pil 212 (BRM 0/4951) Brannlagsdatert til mellom 1476 og 1702. Selv om akkurat denne har ei sen datering er denne typen også representert ned til 1100-1200.

I følge Edward S. Morse som skrev: Ancient and modern methods of ARROW-RELEASE så har slike piler med en "klump" på nokken blitt skutt ut med primærgrep (i klypa slik barn over hele verden gjør) eller Secondary release, som ligner på primærgrep, men som hjelper til med langfinger og ringfinger. Mange indianerstammer skjøt slik. Men endel eskimoer og folk fra Sibir skjøt (skyter?) ganske likt de fleste i Europa (Og i Thailand!) gjør, middelhavsgrepet, med to eller tre fingertupper.

Jeg fikk Latin-ordbok til jul! Slo straks opp Bifidus Ramus som betyr "kløftet gren". Hmmm, javel.... salige "BlomsterLinne" tegnet opp en slik i forbindelse med buer når han besøkte samene. Så tenkte jeg at det muligens kunnne ha vært en "engangs-releaser"? (noe for Helge-jada) Vel, de er uhyre lette og raske å lage. En ørliten Y fra en bjørkegren. fylle lommene, ut å skyt. Med disse, sammen med et slags primærgrep kan man dra opp kraftige buer og samtidig få et ganske rent slipp. "BifidusRamusen" fyker avgårde, men det virker ikke som om den påvirker skuddet i særlig grad. Har prøveskutt endel på denne måten, det lar seg utmerket gjøre. Treffsikkerheten må utprøves nøyere med en 60 pils Fita. De fleste finner man igjen til gjenbruk. eller er det andre som har bedre ideer om "Bifidus Ramus"?

Her er en link til en annen variant av "bifidus ramus" jeg fant på et annet forum (atarn).
http://youtube.com/watch?v=xa4XwS2q-oA&search=sidenock

Lars

En fin kilde, eller oppsumering av pilene de fant på Mary Rose :

http://www.labelle.org/ArGear_Arrow.html

Med andre ord, sett med moderne øyne, alt for stive.

Men er ikke de (Oppdals) pilene veldig lange, og er ikke spissene tunge? Tipper det stemmer sånn noenlunde.

K

Kviljo skrev:

Kode: Velg alt

[img]http://kviljo.no/bue/piler/213.jpg[/img]

[img]http://kviljo.no/bue/piler/213b.jpg[/img]

Noen mulighet for en republisering av disse bildene??

Nope

Jeg var ikke helt klar over regelverket rundt publisering av bildene jeg tok da jeg jobba med materialet. Men du kan få se dem på min dataskjerm ved neste NM, f.eks.

Kviljo skrev:Nope

Kjipt...