Kviljo buemakeri

[nidrinr]

Nå er jeg ikke der at jeg har lest altfor mye om, eller for den saks skyld prøvd meg på en av disse hornbuene, men jeg har forstått at lønn funker bra. Er dette fordi lønn er et diffusporøst treslag som tåler endel, vil ikke da hassel også fungere..?

[Lurz]

Spurte om hassel på ATARN, men det virker ikke som om noen har testa. Det er også spørsmål om limegenskaper, hvordan treet tar opp lim. Noen som har laminert med hassel? Helst med hudlim. Intresant spørsmål det der.
En annen ting er at Ivar sier bjerka hans hadde stående årringer. Han svarte før jeg rakk å spør. Noen av treteknikerne som vet hvilken vei treet "revner" lettest? Ville jo egentlig trodd det var mellom årringene, eller? Tenker litt på pilnokker. Vet jo de sier at treet skal følge årring på hornbue også, men.....

[nidrinr]

Jeg må etterhvert somle meg til å prøve å lage ei slik bue jeg og, så kanskje jeg gjør et forsøk med hassel.

[Kviljo]

Er hassel lett å kløyve? Om det er ikke er det, og det er mellom 0,5 og 0,7 er det sikkert ganske fint som kjernelaminat.

Ser man på en vedkubbe av bjørk, er den somregel sprukket opp langsetter radien - sprekker fra kjernen og direkte ut til neveren. Det vil sannsynligvis si at bjørk er sterkere med liggende årringer enn med stående. For de ringporøse treslagene som ask blir det jo selvsagt motsatt.

Man bruker helst ringdiffuse treslag siden de er enklere å forme presist - spesielt disse langsgående rillene for bedre limheft.

[Christian]

Tror på den! Å lage riller i eik er ihvertfall... mindre inspirerende Jeg kommer sannsynligvis til å ha hassel som kjerne i indianeren min, bare jeg får skrapa sammen nok gryn til noen horn Så da kan læringen begynne

[nidrinr]

Hassel er i alle fall ikke noe enklere å splitte enn lønn..

Ser man på en vedkubbe av bjørk, er den somregel sprukket opp langsetter radien - sprekker fra kjernen og direkte ut til neveren. Det vil sannsynligvis si at bjørk er sterkere med liggende årringer enn med stående. For de ringporøse treslagene som ask blir det jo selvsagt motsatt.

-Mener du her sterkere brukt i laminat, eller generelt..? Jeg kan ikke si jeg har erfart at ask med stående årringer er noe sterkere enn ask med liggende. Snarere tvert i mot. -Men det kan igjen ha noe med at de gangene jeg har brukt askplank er det snakk om amerikansk ask, mens de med liggende har vært håndplukket norsk ask..

[Hardwood]

Det stemmer nok at alle treslag er sterkere med liggende årringer enn stående - i bøyemotstand ! Men det Kviljo snakker om her, er motstand mot kløyving, eller splitting av fibrene. Og i følge litteraturen er skjærfastheten hos lauvtrevirke 10 - 30 % høyere i tangentialplanet enn i radialplanet. Så, Kviljo, nok en gang logisk og godt tenkt 8)

[nidrinr]

Da er jeg med.

[Hardwood]

De treslagene som er vanskeligst å splitte, er ask, rogn, kristtorn og bjørk. For resten burde vel hegg vært testet... Men Kviljo, jeg lurer på om det kunne vært en ide å lage kjernen i buen av ask, liggende, og så velge et stykke med så fete årringer at du får EN årring ? For som Lurz nevnte (det var vel ham ? ) er det vel vårveden som er det svake punktet. Og med null vårved, burde det bli et skikkelig muskelstykke 8)

[nidrinr]

Du mente vel alm og ikke ask..?

Hegg er forøvrig et middels tre til buer. Du finner bedre, og du finner langt værre. Et godt stykke hegg med varmebehandla buk og konveks rygg gir imidlertid absolutt dugandes bue! 8)

[Kviljo]

Må være skriveleif ja, hehe. Ask kløyver seg selv så fort man tar fram øksa...

Én årring av ask ville jo fungert fint, men i en hornbue er man ikke nødvendigvis ute etter det mest kompakte treet til kjerne. Det er stort sett hornet og senene som gjør noen jobb, så kjernen kan gjerne være så lett som mulig. ...forutsatt at den tåler å være kjerne da, hehe...

[nidrinr]

Da ville jeg gitt hassel en sjangse

[Hardwood]

Alm ja.. Det er ikke så vanskelig å finne tykke nok årringer hos alm. Verdt et forsøk ? Ellers tenker jeg det er spesielt viktig å la en slik bue tørke lenge, siden lemmene er så tykke. da er det vel en viss fare for fukt i kjernen, og da kløyves den nok atskillig lettere. Hva sier du, Kviljo ? Å kløyve fuktig ved er jo lett, men tørr ved.... oioi

[Kviljo]

Lemmene i tyrkeren er ikke mer enn 10-12mm tykke, så allverden er det ikke. Men både senene og hornet tørker nok saktere enn tre, så de holder nok bedre på fuktigheten enn trebuer. Flightbuene skal etter tradisjonen henge på veggen i tre år før man skyter. Adam anbefaler minst et halvt år. Men det har mer å gjøre med polymerisering i senene og hudlimet, enn tørking av materialene. Denne buen hang to uker på veggen uten å miste vekt, så den burde være tørr.

[Christian]

Litt dumt spørsmål kanskje, men alle tyrkerne jeg så i istanbul hadde råhud utenpå senelaget. Selvfølgelig umenneskelig fint dekorert

Men bør bua tørke ferdig før man limer på huden? Hudlaget vil jo holde på fuktigheten i senene lenger, muligens råtne?..., men et ferdig tørka senelag som blir fukta med hudlim igjen er jo også noe å fundere på... har Adam skrivi no om det?