Godt jobba!
Enig i at det er fristende med fururygger. Det at de er så flate ved grepet taler jo også for det syntes jeg.
Problemet er at - iallefall bergensbuene - ikke følger én årring, (flere plasser svinger treet ut av rillesida, og buemakeren har bare høvlet ned) og at de smale type A har trekantede tupper. Var de rygg, ville det bli enormt stress på "toppen" av pyramiden.
På den andre siden igjen, så har jeg null erfaring med tennar, og det kan i teorien være så solid at man ikke trenger å følge fibrene.
Noe annet som taler for buk, er at skinnene ikke har overlappet en annen skinne i lengden. (foruten "barnebue" 129) Tuppene på fragmentene er bare kuttet rett av, og iallefall på type B bør det ha vært en forlengelse av buen før nokkene, noe som forutsetter en rygg/annen skinne som var lengre enn furuskinnene, med en slik overlapping som man ser på Ørbyhusbuen.
Jeg ser for meg at de har lagd buene ved å først lage buen av bjørk, sånn noenlunde ferdigtillet, og så skåret ut av buken for å felle inn en bukforsterkning for å indusere "set-back" eller hindre buen i å følge strengen.
Man skal vel være forsiktig med å tillegge bøyingen til fragmentene stor verdi, men jeg må jo være enig i at den bøyer overbevisende gjevnt. Det er vel lite sannsynlig at den fikk en slik gjevn kurve av bare tilfeldig bøying i jorda. Enten er det snakk om at treet som var forma slik og at den har retta seg ut til original form, eller så tror jeg at den har vært strenget da den havnet i myra.
Veldig interessant at denne Thorsbergbuen også har riller! Såvidt jeg klarer å se på bildet står det at den har tre riller på buken, og to på ryggen? Jeg ser det slik at dersom en vikingtids helvedsbue også har riller, så har de trolig ikke noen felles funksjonell virkning. Jeg syntes dekor stemmer bra, men det kan nok tenkes at de har opphav i en funksjon. Insulander mener at de ble skåret for å ta ut spenninger i treet.
Vibbybuens riller har jo iallefall en dekorativ funksjon, og sånn sett kan de ikke ha vært dekket til med sener/kabler.