Eksperimentet "Krokpiler".
Mål: Kan en krokpil laget av et ubehandlet skudd fra hassel eller nyperose bli en treffsikker
på en avstand på 10-15 meter.
Pilene:
I utgangspunktet ferdigstilte jeg 13 piler. Alle ble påmontert forskjellige beinspisser av ulik størrelse, form og vekt. Hver pil fikk tre styrefjær fra høyrevingen til gås. Disse ble surret med lintråd i forkant og bakkant og dekket med bek fra utkokt furutjære.
Styrefjærene hadde en lengde fra 10-12 cm og en høyde på ca. 12-15 mm.
Pilskaftene var i hovedsak skudd av hassel og nyperose, hvor tykkelsen varierte fra 8-10 mm. Skaftene var smalest ved nocken og tykkere mot fronten. Lengden på selve skaftene var på ca. 70 cm.
Nyperose-skaftene hadde en porøs kjerne, men ble ganske stive når de fikk tørket. De fleste av skaftene hadde nok en spine på 70-90, som jo i teorien var alt for stivt. En surring ble lagt ved nocken som forsterkning og siden kjernen var porøs ble beinspissen montert med en rund tange.
Hasselskafta var også i hovedsak alt for stive. Her ble beinspissen muntert i en firkantet sprekk. Alle spissene ble surret med lintråd og dekket med bek.
Alle pilene ble veid og hadde en variasjon fra 17,8-28,0 gram, men gjennomsnittet lå på 22-23 gram.
Ingen av skaftene ble rettet, men fikk beholde sine naturlige skjevheter. Kun pussing av merker etter torner og småkvist ble gjort. Mange ville nok ristet på hodet av disse håpløse «krokpiler», som var langt unna det de fleste ville kalle piler.
Buen:
I den innledende testskytingen benyttet jeg en 40 punds flatbue i barlind, men i den siste testene benyttet jeg en 47 punds flatbue i osage, som hadde et mer effektivt kast. Det viste seg også at en mer effektiv bue gav bedre respons.
Testblinken:
Min tanke var at disse pilene kunne benyttes til jakt, tok jeg utgangspunkt i reinsdyrjakt, hvor et hjerte/lungeområde kunne dekkes med en sirkel på ca.23 cm. Sirkelen ble plassert ca. 75 cm fra bakkenivå.
Skyteavstanden:
Akseptabel skyteavstand med en tradisjonell bue er på 10-15 meter, og dette tok jeg utgangspunkt i. Test 1 var skudd fra ca. 10-11 meter, og test 2 var skudd fra 15-16 meter.
Feilmarginer:
Alle tester har en feilmargin. I dette tilfellet var det bueskytteren, noe som skulle vise seg i praksis flere ganger.
En bueskytter er ingen skytemaskin som kan repetere det samme gang etter gang, men en variabel i teknikk kan gi negative utslag. For å minimere feil ble alle piler skutt flere ganger over flere dager, slik at man kunne danne seg et totalinntrykk i tillegg til selve testen.
Praktisk testskyting:
Første del av testingen gikk ut på å skyte alle pilene og registrere eventuelle avvik i pilflukt. Det viste seg at de fleste pilene oppførte seg overraskende bra og sto rett i skytematta. , Neste utprøving var å skyte pilene på forskjellige avstander på en halmring på 30 cm, for å få et inntrykk av hvor presise pilene var. Noen av pilene gav gode resultater, mens to-tre piler grupperte seg konsekvent høy, men jeg lot være å justere siktepunkt. Tok alikevel noen testskudd med de høye pilene og flyttet siktepunkt lavere og oppnådde gode treff.
Jeg benytter en instinktiv skyteteknikk, og flytter ikke siktepunkt etter hvor pila treffer.
Da var vi klare for den ordinære testen hvor hver pil skulle skytes 10 ganger på hver avstand. Det skulle registreres TREFF i sirkel og treff utenfor sirkel, med registrering av avstand til sirkel og treffpunkt i forhold til sirkelen.
Av totalt 13 piler sto jeg nå igjen med 9 piler som var klar for testing. De øvrige pilene hdde fått spissene brekt av.
I løpet av noen dager ble alle pilene testet for presisjon på ca. 10 meter. Her var det 6 piler som skilte seg positivt ut med gode treff og pilflukt. Disse 6 pilene ble så testet på 15-16 meter, hvor spesielt tre piler fungerte meget tilfredsstillende.