Svarte å lenge det var siden jeg hadde oppdatert her a.......
Men det er jo meninga hornbuer skal ta tid. Hornbitene ble behørig kokt i ti minutter og pressa flate mellom solide plankebiter. Hadde bare ei vanlig gryte og måtte ta en ende om ganga. Men nå har jeg investert i fiskegryte fra brukten!

Raspa horna flate, ned i riktig tykkelse, med jevn tapering på et par tiendels millimeter fra håndtaket til siyahene, og skrapte riller i horna. Tyngre enn å skrape i tre, mye jobb selv om jeg ikke prøver å lage matchende riller.
Og så var det tida for å lime. Sju åtte lag, først med tynnt vannaktig lim, så tykkere, med tørking i mellom. Til slutt et godt tykt strøk med kraftig lim på begge flatene, tvinge på håntaksenden, og så stramme tauet hardt rundt og rundt buebeinet med apeneven (tencik). Virka som det gikk greit, og raskt nok til at limet ikke stivna før jeg var ferdig. Imponerende hvor tette og stramme surringene blir med det verktøyet, ikke sjangs å rigge på dem. Et par dagers tørking, så kunne tauet taes av.
Og SHIT HAPPENS! Begge hornene hadde fått langsgående sprekker av presset. Det virka så lurt med konveks kjerne, men det var det ikke! Er nok en grunn til at Adam K gjør hornene konkave når han har konveks kjerne. Har seinere fått et tips fra en på ATRN om at hornlaminatene bør tynnes litt på kantene (fra buksida), og at trekjernen bør være litt breiere enn horna, for å ta av for presset på kantene.
Lurte lenge på om jeg skulle ta sjansen og bare fortsette med buen, satse på at langsgående sprekker ikke var så farlig. Tross alt noen hornbuer som blir lagd med flere smale hornstriper. Men jeg syns sprekkene var for store, og likte dårlig at noen av dem skar litt ut mot kantene. Fant et tips (ATARN igjen) om at en bra måte å få horn løs fra kjernen skulle være varme. Noen minutter med varmluftpistol fra enden og bikking med et knivblad innunder, så var skiten av igjen.
Og så er det bare å sage ut nye hornlaminater. (og flate ned kjerna)
