Rolig og nysgjerrig hest, som synes buen og pilene er noe rart som må undersøkes. Det første jeg gjorde var å slenge buen og pilene på bakken foran han, så han kunne snuse på dem.
Litt tilvenning rundt, med å gå tur med den med pil og bue i hånda, rasle med piler og bue til den er vant til det, skyte ved siden av den, helt inntil, pirke og dunke borti ham med buen, osv., lene meg over ham og skyte, ri litt med buen, og lage litt lyder med den, osv. Eneste gangen den skvatt var når jeg skjøt på litt langt hold (~100m), da kobla den tydeligvis ikke skudd og treff, og skvatt bittelitt når pila traff, "dunk", men det var mer et nysgjerrig skvett enn frykt. Uansett, et hakk videre såsnart jeg syntes han var trygg på det forrige.
Prins er en rolig og kald hest, men jeg tror kanskje det viktigste er at den aldri har blitt slått, han kobler ikke pinner og slikt med noe vondt eller farlig, Du kan uten videre veive med en staur over og rundt hodet på den. Veldig mange hester skvetter og rykker bare du løfter en pinne i nærheten av dem, langt verre om du pirker borti dem med en, og jeg tipper der er en årsak...
Verken Prins eller Nikosia reagerer på buen i særlig grad (Prins er en islandshest, kald og rolig, Nikosia er en trakener, dressurhest som er heit som ei esse og reagerer på enhver stramming av rumpemusklene) , men Nikosia krever at man sitter som en Grand Prix-rytter for at hun skal oppføre seg, og jeg er ikke
der. Iallefall ikke når jeg skyter med bue i tillegg. Men man kan skyte inntil og over og sånt, uten problem.
Jeg hadde tøylene (som er idiotisk lange) i lillefingeren på trekkhånda, jeg vet ikke hva som er "riktig". Han gjør også mye rart når jeg skyter, siden jeg flytter vekta og veiver med armer og alt mulig, så vet han ikke helt om han skal gå eller stoppe eller svinge eller hva nå liksom. Sal og stigbøyler er nok lurt, da sittr man bedre og tuller til mindre. Skal prøve litt til, men han må ha litt trening først for å bære meg særlig langt, eller i fart.
Det har vært nevnt at det ikke er en rytterbue jeg bruker, men det er det nesten. Buen er min ingeniørmessige tilpasning av en slags mellomting mellom en yumi og en vanlig flatbue - det nærmeste en Yumi jeg klarte å lage på det tidspunktet. Det er bare ei stripe tre mellom bambuslagene, og så er den vel kun 170cm lang, men nokså assymetrisk, og den skyter temmelig hardt til tross for sine snaue 45 pund. På bildet bruker jeg noen GoldTip karbonpiler siden de stod nærmest døra da jeg gikk ut..
Jeg fikk ikke lov til å ri med revolver, så da ble det bue liksom
K