Moderator: GreenMan
Jeg har ikke foretatt meg noe med stokken ennå, temperaturen her tilsier ikke at det er godt tørkevær uansett (stokken er tæla). MEN, er det ikke noe herk å ta igjen emner som er helt innklint med lim? Hvis jeg tar barken og basten helt av og kliner inn hele emnet, ender jeg jo opp med en ytre åring med casco- finish..?bowman skrev: Klin hele greia inn med lim.
Hm, nå måtte jeg se på bildene for å kunne svare. På de alle første bildene er det en linstreng laget av noe gammal snor, når bua er ferdig har den b50 streng med ei surring på midten av nevnte linsnøre. Lin er det materialet jeg liker best, det har en mye triveligere følelse en syntetisk fiber. På den tyngste bua mi bruker jeg noe a'la fast flight (diakron funker opp til om lag 60 pund). Jeg har brukt lin på 70 pund. Funker topp!Alv skrev:Veldig fin bue på første posten, både treverket, den lille imperfeksjonen og tauet gjør den mindre industriell og kjedelig. Hva slags tau er det?
Mener du Haða som Norrønt: Hǫrð eller Urgermansk: haruð, som i hord-land?
Nei, jeg mente <insert sarcasm>. Det er jo tau...(!)dagsunde skrev:Med Tau, mener du Strengen?
Hamp er vel litt eksotisk hvis man skal lage noe europeisk av en viss alder? Hvis ikke tankene mine om manilla-rep er på feil spor. Ellers takk for info.dagsunde skrev: Strengmaterialet vi bruker er i 90% av tilfellene Dacron B50. Det er en ferdig vokset kunstfiber sene
som er bare litt elastisk.
Krigsbue-gutta & lengdeskytterene bruker et materiale som kalles "FastFlight",
som har en enorm styrke pr. diameter, og er omtrent like elastisk som en karbon-bjelke.
De som er mer opptatt av historisk korrekthet bruker i første omgang Lin eller Hamp.
Deretter sener eller bast fra trær (Lind/Alm).
Det som ALDRI blir brukt er nylon. Sk. flaggline eller flettet tau på rull.
Du ønsker en streng som ikke strekker seg noe særlig, uten å være helt uelastisk.
Dette er off-topic, men har du noen kilder til opplysningene dine? For jeg har holdt på wikipedia med akkurat de folkeslagene som innvandret til Norge (og som ingen har giddet å ta seg bry med å nevne der før), så jeg har Haruder og Ruugi som ble horda- og rogaland, og fulgt bevegelsene til disse rundt i europa, enten de kom fra eller til Norge, før jeg så malte meg fast i et hjørne, og fant ut at jeg måtte kontakte en eller annen professor i historie for å kunne få noen mer konkrete kilder, men hadeland var såvidt jeg vet først befolket av Daner, som tok de beste områdene på østlandet,Allan skrev:Hm, nå måtte jeg se på bildene for å kunne svare. På de alle første bildene er det en linstreng laget av noe gammal snor, når bua er ferdig har den b50 streng med ei surring på midten av nevnte linsnøre. Lin er det materialet jeg liker best, det har en mye triveligere følelse en syntetisk fiber. På den tyngste bua mi bruker jeg noe a'la fast flight (diakron funker opp til om lag 60 pund). Jeg har brukt lin på 70 pund. Funker topp!Alv skrev:Veldig fin bue på første posten, både treverket, den lille imperfeksjonen og tauet gjør den mindre industriell og kjedelig. Hva slags tau er det?
Mener du Haða som Norrønt: Hǫrð eller Urgermansk: haruð, som i hord-land?
Haðaland (norrøn form av Hadeland, hjemdistriktet mitt) sees i sammenheng med et folkeslag «haðar», muligens en innvandrerende folkegruppe. Navnet på landskapet opptrer som navn på et folkland eller smårike i jernalderen.
Også Hǫrðar betyr "kriger, helt" (hvertfall er det noen på Hordaland-wikipedia som mener det, så jeg føler ikke det er helt urimelig å trekke en sammenheng her, både ved navnelikheten og forhistorien bak, samt at Oppland nå engang er en del av Norge og ikke Sverige slik det hadde vært mest naturlig, siden de allerede var sterkt etablert år 0, mens noe "nordmenn" (altså tyske emigranter fra folkevandringstiden) ikke var nevnt bosatt før 500 år etterpå, men absolutt levde opp til navnet sitt, for siden nordmenn er mer genetisk (ikke etnisk) tysk og nederlandsk enn både dansker og svensker, så må de vel på en eller annen måte ha presset seg fra vest til øst, for hvis det ikke skjedde med kamp, men med blanding av stammer, så hadde nordmenn vært svensk mest av alt, og kanskje ikke noe eget kongerike.Navnet Hadeland er kjent fra runesteinen Dynnasteinen som er tidfestet til ca. 1050 og dessuten fra Snorres sagaer. Første stavelse i landskapsnavnet henspiller på folket haðar som trolig betyr «strid, kamp». Det svenske sognet Hassela i Hälsingland kan muligens være oppkalt etter mennesker som emigrerte dit fra Hadeland. Noen amatørhistorikere mener at...blablabla
Folkevandringstiden er ikke mitt felt og heller ikke noe akademiker, bare fylt av interesse siden jeg bor her hvor jeg kan spore familien tilbake til før svartedauden, til kristningen av Norge, når Bjørgvin bispedømme registrerte bosetningene for å kreve skatt til kirken, og siden det allerede var en bosetning som var i stand til dette, så må den ha vært eldre og derfor lurer jeg på om hvor de før det igjen kom fra.. men ja, der ligger hele det store spørsmålstegnet når det gjelder den påståtte ( http://commons.wikimedia.org/wiki/File: ... 1-4-1.djvu ) emigreringen fra Harz, i midt-Tyskland i nærheten av blokksberg faktiskAllan skrev: Om stedsnavn så kan jeg ikke sitere noen autorative kilder, jeg har lest en del om jernalderen, men ikke så nylig. Om jeg ikke husker feil så gikk vel Norge nesten klar av folkevandringene.
(Harth-Harud)-Hard(syssel) på Jylland og deretter til Hardanger for så å bli Hord. For denne folkegruppen ble ikke nevnt bosatt i Norge rundt år null (men både dansker, svensker/gotlandere og kanskje til og med samer er nevnt, samt Ruugi), bare i kamp mot Cæsar hvor de tapte det området de gjorde krav på, men siden tok tilbake (Normandie). Og siden selve folkenavnet er etymologisk uberørt av keltisk innflytelse, i motsetning til andre germanske folkegrupper, så er det et spørsmål om de i det hele tatt emigrerte via Danmark 500 år senere, for det eldste danske skjelett som er funnet er 2000 år, mens den eldste norske bosetningen er 2500 år. Men f.eks. Ruugi ble nevnt år 0 langs kysten av nord-tyskland/østersjøen, men disse hadde båter som hverken hadde årer eller seil... 
Så hvordan Haruder (og Rugii for den saks skyld, siden nevnte bosetning er i Rogaland) kan ha vært bosatt på vestlandet 500 år før slaget mot Cæsar i forbund med Allemannerne, det blir omtrent som å si at australske urfolk hoppet fra Singapoor og på den måten har det seg at de holder til der i dag. Og jeg finner ingen kilder som beskriver dette omfattende, unntatt Varg Vikernes som fascinert beskriver legionene som hang til tørk i Teutenborg-skogen, som offer til Odin... Ikke at jeg vil komme på kant med Vikernes her, men han kan vel neppe brukes som kilde til noe encyklopedisk. 
Det var uhyrligdagsunde skrev:Hamp er ikke eksotisk i norden i det hele tatt! Så tankene dine er nok på villspor, ja...
Hamp ble dyrket i Norden fra mellom år 650 og 800 etter Kristus.
http://videnskab.dk/kultur-samfund/viki ... mp-i-norge
, men tatt i betraktning den kollossale rekkevidden av handel de var i stand til, samt at det vel ikke kan sies å være en vanlig kulturvekst ellers i Europa, eller et klima hvor disse plantene hører hjemme eller trives i, så er det vel likevel eksotisk, slik som også mye annet vikinger tok med fra røvertokt. F.eks. påfugl på Island, i en historie jeg leste om Leif Erikson. Og at det ble "dyrket i Norden fra mellom år 650 og 800 etter Kristus" er vel en dristig påstand, om det er basert på "Friske analyser af prøverne viser, at der i perioden mellem år 650 og 800 efter Kristi fødsel blev dyrket hamp på gården." For sistnevnte sitat kan vel mer oversettes til at en eller annen gang (sannsynligvis senere enn tidligere) mellom 650-800 e.kr. på en gård i vest-agder, i Norge, samt på noen andre gårder sør i landet. Men det er jo unektelig usannsynlig at vikinger må ha sett verdi i tau av hamp, og at det bare bidro - om brukt i stor skala - til å gjøre sjøfarkostene enda mer forrut for sin tid. Men at det ble brukt til buestreng? Da trenger jeg kilder for å bli overbevist Hamp var en vanlig plante til mange praktiske formål tidligere. Jeg har hørt at den var råstoff til tau for vikingene. Hvis jeg ikke er helt lost nå trur jeg det ble funnet hampefrø blant gravgodset i osebergskipet. Og litt nærmere vår egen tid meiner jeg at det ble produsert lerret av hamp i europa så seint som på 1800- tallet. Da jeg hadde kunsthistorie ble vi fortalt at van Gogh brukte malelerret av hamp.
Han var jo en fattigfant, fyllik, syfilibefengt horebukk samt sinnsyk (egenskaper de fleste ser ut til å ha til felles når det gjelder europeisk kunsthistorie) i slutten av sitt unge liv, så kanskje det var rimelig med lerret av hamp? Ellers burde alle vite - som måtte lese dette - at det var øreflippen, og ikke hele øret han kuttet av, og at det var en gave til hans yndlingshore. 
Det var i første rekke forbauselse med tanken pådagsunde skrev:Hamp var ikke ukjent i vikingtid i Norge. Det er et anerkjent faktum.
http://margo.student.utwente.nl/sagi/ar ... ring2.html
Du virker veldig skeptisk til mye av det vi sier når du spør om noe...
I der store og hele kan du stort sett ta det du får høre på dette forumet for god fisk.
Grunnen er at vi er utrolig opptatt av det vi holder på med, og brenner for å få ting korrekt.
Så beklager selvsagt virkelig hvis jeg benektet fakta (og takker forøvrig til alle de som gir det), og lærer stadig bedre at jo mer jeg lærer, jo mindre vet jeg. Det er som med trær, ting kan forgrene seg i så mange retninger at det blir umulig å få alt inn i sammenhengen.
