www.bueforum.no

Men hvis den indre delen av lemmene avtar svakt i bredde, skal vel tykkelsen være lik(ere)?

--
Dag.

Det stemmer. En pyramidebue som avsmalner i rette linjer fra grepet til tuppene kan være jevntykk. Akkurat hvor brei den må være ved grepet for å stresse alt treet likt, er jeg usikker på, men det er nok mer enn 2 tommer i alle fall. En slik bue ville også fått litt stive tupper. En slik bue skal da også ha lemmer som er tillet helt sirkelrundt. En med parallell bredde skal bøye progressivt mer fra grepet mot tuppene.

Kviljo skrev:Beskrivelsen av hvordan holmegårdbuene skal bøye i den artikkelen, er direkte feil. Den oppgir at de indre delene av lemmene skal ha jevn tykkelse og bredde, noe som fører til for mye bøy/stress nær grepet. Om buen skal ha jevnbreie indre lemmer, må det samtidig være en avtynning for at treet skal stresses jevnt i hele lengden av lemmene.

Bøy en jevntykk og jevnbrei planke som en bue, og den vil bøye kun midt på. Samme prinsipp.

Har vi en artikkel som viser korrekt tillering da?

Ikke som jeg har sett, men det finnes jo mange eksempler på slike buer rundt på nettet.

Denne har en svak avsmalning fra grepet mot midten av lemmene mens den samtidig avtynnes noe i tykkelsen også. Som du ser har de indre lemmene en litt elliptisk tiller. Den stresser treet temmelig jevnt.



Det er et direkte forhold mellom tykkelsen på en seksjon av en bue og hvor mye den seksjonen kan bøye. Tykk = lite bøy, tynn = mye bøy. En flatbue som er jevntykk i hele lemmenes lengde må derfor bøye sirkelrundt. For å få til det må man tille buen ved å justere bredden. = pyramideform. En langbue som blir både smalere og tynnere mot tuppene skal derimot bøye elliptisk - tuppene er tynnere enn grepet og skal derfor bøye mer.

Fett bilde

Holder på med min aller første bue om dagen, men det blir en pyramidebue, av alm. Får assistanse av Brage til oppmåling & slikt. Skal ta noen bilder av prosessen etterhvert som den skrider frem. Så får vi se om det blir ovnmat, eller bue...

Moro

Fikk tips om denne av Brage Buildalong: Making a red oak board bow - hvordan lage bue av eikeplank Gode tips om vurdering av emnet - som dere kanskje skjønner har jeg hatt et impulsinnkjøp hos Byggmakker av en eikeplank ... og Brage hadde tt og annet & si om det kjøpet ... hehe

Hei

Kom over dette innlegget etter å ha bladd litt i gamle innlegg. Er svært interessert i Holmegårdsbuen, og har forsøkt å lage en som jeg er ganske fornøyd med. Jeg er usikker på om den er historisk riktig. Den ligger ute på Bowmans buer. Jeg synes det er interessant det du Kviljo, skriver om hvordan den bør bøye. Føler at jeg har gjort det riktig her. Den er på 100#. Altfor kraftig for meg foreløpig. 165 cm mellom nockene. Jeg beholder den som den er inntil jeg klare å håndtere den. Jeg er imidlertid nysgjerrig på følgende og jeg spør deg Kviljo, som har laget mange holmegårdsbuer og sikker kan svare bra på dette. Hardwood skriver at lemmene er av forskjellig lengde på den originalen som befinner seg i København. Jeg har laget min med like lengder på lemmene. Er det slik at det kan ha vært høy toleranse mht hvordan man lagde disse buene i steinalderen. At de er laget på øyemål og med forskjell fra type til type eller litt avhengig av hvem som lagde de. Jeg har lest at buene den gangen mest sannsynlig ble laget av brukeren selv. Buemakere dukket vel opp noen tusen år senere vil jeg tro. Poenget med spørsmålet mitt er at det blir vanskelig å si at en holmegårdsbue skal se slik og slik ut. Hva med alle de andre buene som vi ikke har sett? Det må bli mye tolkning og slikt når man skal lage en slik bue. Hadde vært hyggelig om du kunne bedømt buen min Kviljo. Jeg kan godt legge ut flere bilder av den på forumet. Den er laget i Ask, 100# på 28" trekk. 165 cm mellom nockene. Nidrinr har dratt den helt opp og den spikrer pilene.

Tsjo, det har nok vært stor variasjon. Det er vel helst først etter at jordbruket innføres og man får overskudd til å brødfø håndverkere at utformingen av gjenstander blir noenlunde standardisert med tanke på storproduksjon. Det skal eksistere 24 forskjellige steinalderbuer fra Danmark. Samtlige av alm, men med forholdsvis stor variasjon i form. Holmegårdbuen er den best bevarte av dem. Ellers er det fornuftig å anta at man har hatt en tradisjon på hvordan man skulle utforme buene også i steinalderen, og da får man vel tro at visse trekk med buene har vært like.

Skal man derimot kalle en bue i dag for en holmegårdsbue, bør den vel være temmelig nær originalen. En "fritt inspirert steinalderbue" er kanskje noe annet.

165cm lang bue på 100# @ 28" bør være artig å se

Hei

Legger ut et par bilder av holmegårdsbuen min. Ikke helt historisk korrekt. Den er pimpet med linsurringer og skinngrep. Tenkte mest på formen.






Den skyter langt. Har ikke dratt den helt opp. Nidrinr har klart det. Kanskje en flightbue for meg neste år.? Med et hasselskudd?

Det var vel den du brukte når du drepte tretoppene på andre siden av skytebanen? Sinnsykt rask bue.

Den er rålekker ! Og så mange pund og så langt trekk på bare 165 cm, det vitner om bra buemakerarbeid 8)

Jeg var tålmodig og brukte lang tid på å lage den. Jeg tror jeg stort sett brukte en skarp sikling og 120 papir. Er litt stolt av den. Ask fra solsiden ved Mjøsa. Byttet til meg fra Nidrinr. Ja det var den vi klødde tretoppene med på Jarlsberg Tjarand. Vi må avtale en ny kveld.

Med gode piler burde den greit skyte opp mot 300 meter. Den breddeprofilen er veldig bra.