www.bueforum.no

Det jeg fikk intrykk av da jeg snakket med Csaba var at limet skal ha en god lim og gel egenskap i lang tid etter att limet er ferdiglaget. Det er dumt å lage en horn/senebue som man bruker ett år på å lage og tusenvis av timer (og kroner) for så å oppleve at den sprekker ette to tre år. les helt nede på denne siden om ektxa III
http://www.grozerarchery.com/index_b.htm

Så nå har jeg testet litt på bekens lim-egenskaper. Blandet 25% kvae 75 % milebrent tyritjære. De blander seg lett ved svak varme. (Sirup-konsistens når varm) Limte noen 2x2 cm treklosser (porøs furu) med vanlig hvitt lim og noen med bek. Dro dem av med pundmåleren: Resultat: Hvitt Casco lim: ca 50 pund i snitt. Bek: 50 pund i snitt, med det beste resultat på 62 pund på bek. Her var det litt ruglete overflater, så et slags vakum oppsto vil jeg tro. Kan rillene på "bybuene" ha hatt en slik funksjon? Forsøket ble gjort i 20 pluss, blandingsforholdet tyritjære/kvae må testes mer mht temperaturer. Kvae blir sprøtt i kjølige omgivelser. En ting er iallefall sikkert, dette er skikkelig vannfaste greier. Skal bli spennende å få eventuelle lim-resultater fra "Oslobuen".

Aiai 8)

Så er spørsmålet om det funker like bra i lave temperaturer. Det er vel lite trolig at man lagde buer som ikke kunne brukes vinterstid. (ref. buen som skistav)

Limprøver fra buen er under testing, eller planlagt i nærmeste framtid?

Olav svar da!!
Er det noen som vet hvorledes fiskeblærelim og eller bek/tjære/kva oppfører seg i myr og jordmiljø i 100vis av år?
Det finnes altså med en masse furu(ofte tennar)skinner, bjerkeskinnen er nesten alltid borte. F.eks Jokkmokbuen, er det lett etter limrester der tro?

Er så mange tråder dette kunne passe i nå, men jeg legger den inn her:

Sitat Insulander 2002 The two-wood bow. Side 56
Bilde

Hmm, kan dette tolkes slik at buer av sener/tre/horn ble limt med vannoppløselig lim, mens tovedsbuene ble limt med lim som tålte fuktighet bedre? (og at da eventuell neverbinding kun var ment for å beskytte treverket mot fuktighet, ikke limen)

hjælp!! Nå leste jeg nettopp en beskrivelse av Jokkmokkbuen.... (1956) at abborskinnlim var/er vannfast! Når jeg tenker meg om bør jo fisk være det

Eller??

For øyeblikket pågår diskusjonen om historiske festemidler for buer på flere tråder, med mange viktige momenter. En innfallsvinkel til å finne svar på hva som ble brukt på historiske buer er å teste de restene vi har. Det finnes slike på minst ett av buefragmentene fra middelalderbyen Oslo (Det furufragmentet som ble funnet tett sammen med et bjerkefragment).

Det er to hovedproblemer involvert i å få til dette og et mindre som alltid skal la seg løse; økonomiske midler.
Hovedproblemene er:
1. Å få lov til å ta en limrest fra et av fragmentene for testing.
Dette arbeides det med nå.
2. Hvordan skal prøven testes?
Vi ønsker å få avklart hvilke stoffer limet inneholder, og om det stammer fra fisk, pattedyr eller trær. I tillegg vil det være av interesse å vite om det er tilsatt noe som ikke finnes naturlig i fiskelim etc. En finesse her er at garvesyre (som kan ekstraheres fra spesielt eikebark) kan ha blitt brukt til å gjøre limet vannfast. Det finnes også teorier om at formaldehyd, som blant annet finnes i røyk fra brennende tre, har samme virkning. Spor av slike stoffer vil være av interesse.

En komplikasjon som helst bør kunne håndteres er om limet har trukket til seg noe fra jorden det har ligget i som ikke var der opprinnelig.

Det har så langt ikke vært mulig å få noen god oppskrift på en slik analyse, på tross av flere kontakter til fagfolk. Nilstor og Jadda har beskrevet kollodialt protein (gelatin) som det sentrale stoffet. Her er det igjen tydeligvis delstoffer som vil være avgjørende for kvaliteten på limet og ikke minst vannfastheten.

Har Trondheimsmiljøet eller andre ideer til et fornuftig analyseopplegg samt et laboratorium som kan gjøre jobben trygt?

Truls. Ja fisker er stort sett vanntette,

Men. Når vi lager lim løser vi opp kolagen i fiskens bindeven opp i vann. Etter den reglen vi lærte på videregående "likt løser likt" vill alt vi løser i vann før ekstraksjon også bli løst i vann etterpå også i f eks regnvær. Tilfellet for kollagen er nettop dette. Kollagenet består av aminosyrer i tre alfa helixser ( som en vindeltrapp) som vikler seg inn hverandre. Kollagen inneholder en del prolin og hydroxyprolin, som vil destabilisere denne helixen. Det er spesielt mye av disse to aminosyrene i kollagen fra kladtvansfisk, noe som nevnt gir en lavere gelerings temperatur. men selv om fisk lever i vann vil fiskelim ikke være vantett eller vannbestandig.

Takk Helge... men så kan man altså gjøre "dyr eller fiske lim" mer vannfast ved å tilføre garvesyre? F. eks eikebark-log som jo har blitt brukt til garving av både skinn og tauverk opp til vår tid. Å henge bue-emner i røykhullet på lavvoen/tippien vil også gi en slags "garvesyre-effekt"?

Dette med aldehyder og hvor vidt det vil gjøre limet mere vannbestadnig skal jeg ikke uttale meg om kanskjjeg kan teste det ut en gang. Nuvel tilbake til hoved tråden Bek. Jeg har fått tak i ODmmund Farbregdes rapport fra 1972 om oppdalspilene der flere piler er med kvae/harpiks og tjære de eldste er datert til jernalder.

Det står endel om dette med garvesyre og vannfasthet i TBB-1: How to make animal glues.

Jeg veit det er en "bek-along" her inne ett sted, men jeg finner ikke tråden. Noen som husker det innlegget, med referanse til en tysk side såvidt jeg husker

Her er den:

viewtopic.php?f=2&t=385

Her benyttes en gammel kakeboks

med lokk og hull i bunn, en hermetikkboks graves ned i bakken. Kakeboksen fylles med never fra et dødt tre og plasseres med hullet over hullet i bakken hvor hermetikkboksen står. Man lager et bål over kakeboksen. Resultatet i første runde er tjære. Tjæren kan benyttes til impregnering av treverk og lær (og sikkert til fakler også). Ved å koke inn tjæren ytterligere får man bek.

Fantastisk flott handverk fra denne Jon - sidene hans er verdt en titt

http://www.jonsbushcraft.com/birchtar.htm

Bilde