www.bueforum.no

Om du lager ei bue som tåler 32" trekk, forsvinner pila godt inn i rundballene fra 70# og oppover. Hvilken form bua har, om det er langbue, holmegard eller ei anna form er ikke så nøye.

hmm kanskje spennende med en bjørk\furu laminert Holmegård med sener på ryggen ? 8)
kan hende det er dårlig folkeskikk å spørre om det samme to ganger meeeen cirka hvor breie og lange lemmer å hvor breie og lange tupper og vist jeg får det til ...burde jeg prøve bittelitt bøy i tuppene for å unngå dødvekt eller er jeg dum nå med tanke på smale lemmer

Jeg har aldri laga noe med dette designet, men jeg ser at de stort sett sverger til smale tupper..det er ganske mange slike buer beskrevet på forumet, ville vært rart om ikke noen har oppgitt mål i tråden sin også, det trur jeg at jeg har sett det og. Prøv og søk meg holmgård og mål som stikkord forr eks.

Kviljo skrev:Thomas, bruker du liggende årringer på bjørka?

Ja, jag har använd liggande årsringar med en hel, ej bruten ring ytters.
När bågen går av så är det endast björken som ryker, inte buken.
Men jag kanske skall använda stående ringar istället?

Som Nidrinr skriver så kanske man skulle prova med lite Barlind
Har en bit av kärnved stående. Är inte kärnveden i Barlind för hård
att använda tillsammans med Björk?

// Tomas

Det er litt rart det her, men slik jeg opplever det så fins det to typer kompresjonssterke tretyper. Det er harde kompresjonssterke tretyper, som eik, (ask, sjøl om jeg stort sett ser på ask som strekksterkt), ipe osv, og det er mjuke kompresjonssterke treslag som kjerneveden på einer og barlind, pluss tennarveden fra furu og gran.
Du finner også tilsvarende harde og mjuke strekksterke treslag. (Ask, alm, bambus, hickory er gode eksempler på harde, selje, hassel, bjørk osv eksempler på mjuke) Hemmeligheten er ofte å kombinere strekksterke mjuke treslag med kompresjonssterke mjuke, og strekksterke harde med kompresjonssterke harde. Jeg har ingen tekniske bevis for denne teorien, men jeg mener å ha en del erfaringer der jeg mener å se en klar tendens til dette.

Kan bara hålla med dig Nidrinr. ( Du har nog mer erfarenhet än mig ). Kan ju hända att Eken är för hård som buk till att laminera med Björk.
Vet även andra bågmakare som provat denna kombination och där deras bågar har gått sönder med följden
att björken helt enkelt gått av. Detta även från egen erfarenhet.

När båge nummer ett av Björk/Eik gick av gjorde jag en ny, identisk och även den small.
Min allra första båge som jag gjorde var av Björk/fura och denna gick också av...
Alla dessa tre hade liggande årsringar med en hel yttersta årsring... kanske man
just med Björk skall ha årsringarna stående istället

En annan faktor som jag tror spelar roll är hur snabbt ett trä växer. En Ek som tvingats
fram att växa fort är mycket "porösare" än en som växer i det "fria". Även virkets fukthalt
spelar ju roll... så det ärn nog många faktorer som skall stämma
// Tomas

Tenker veldig grunnleggende her nå men er det ikke slik att et sted mellom buken og ryggen er treverket nøytralt?Vist harde treslag ikke trenger så mye tykkelse for å få styrke som myke Kan det da være att dette punktet blir inni asken I så tilfelle er det kanskje en ide å prøve med ett tykkere rygglaminat

håper jeg var litt smart der

Mener å huske at jeg en gang leste om det der, hvor det er kompresjon og hvor det er strekk i bua.. Hvis jeg husker rett, er det mye mer av bua som komprimeres enn strekkes.

Stemmer at det er en nøytral sone et sted inne i bua. Det er vel teorien bak hornbuer. Et kraftig kompresjonnsterkt matriale i buk (horn), og et strekksterkt matriale (sener) i rygg. I midten en forholdsvis tynn trekjerne som ikke blir utsatt for de store påkjenningene siden den ligger nær den nøytrale sona, og derfor tåler den ekstreme bøyen det blir utsatt for i disse buene. Når det gjelder hornbuer vil jeg tro at senene strekkes mer enn hornet presses sammen, men helt sikker er jeg ikke. Vil jo generelt tro at forholdet strekk/kompresjon er avhengig av matrialene?

Da er rogna felt, furua felt og bjørka felt er det bare å begynne da ? burde jeg bare lage grunnformen først og så vente til emnene er ferdig tørket eller risikerer jeg att de
sprikker da?

Først og fremst:
Ta lim eller maling på endene av stokken! Viktig grunn til sprekking er at det tørker for fort gjennom endene. Skal helst gjøres med en gang treet er felt.
Ellers tror jeg ikk det er noen fare med å grovhogge emnet. Tørker mye raskere når det ikke er så tykt. Er også mye lettere å ta av barken når treet er ferskt, Drittjobb å få av tørr bark og samtidig følge årring.

TAKKER har mistet noen fine ender som kunne blitt nydelige knivskaft på grunn av sprekker da bli det liming bråtvert!!

DÆR ble jeg reddet rogna hadde allerede en milimeter tjukk og centimeter brei sprekk i margen (puuh) dær kunne emnet gått i vasken på noen uker


BTW noen som vil se bilder når jeg etterhvert kommer meg så langt?

det vil vi vettu

De viser seg å være litt kvist rundt om på rogne emnet kan det være lurt å ta vekk noen årringer eller er jeg dum nå?