www.bueforum.no

Du begynner vel absolutt å nærme deg den øvre grense for hva det er mulig å få ut av en kjepp.

Hehe, det er litt morro å teste hva som faktisk er mulig med heltrebuer

Syntes ikke nødvendigvis at trekkstyrken er så imponerende. Det er ikke noe problem å lage en bue som trekker et tonn eller tre - man må bare gjøre buen desto større slik at det er nok tre i buen til å lagre energien. Men det er jo unektelig kult med 220 pund på en bue som har størrelsen til en vanlig bue. Det er imponerende! At treet ikke ryker i strekk er jo forholdsvis rart

Så er spørsmålet om en slik bue vil lagre mer energi enn en lik bue på f.eks 150 pund.
Sett at man har to buer som har samme egenvekt, men en på 200# og en på 150#. Da vil den på 200# følge strengen langt mer enn den på 150#. Sansynligvis vil den tyngste buen fortsatt lagre mest energi, men kanskje vil den på 150 pund skyte lengre siden den har ei flatere energilagringskurve?

Eller sagt på en annen måte: jeg tror ikke den buen følger Badgers masseformel En bue som er veldig "underbygd" er normalt treigere enn en bue som bare er litt underbygd eller som akkurat ligger på grensen der treet begynner å kollapse.

mm.. enig med den. Jeg så en # test av ei hickory krigsbue på 225# på tuben, men den var jo lang som en lastebil

Det at du har klart å presse 220# inn i ei bue som ser ut som ei bue er det som imponerer meg. Du tar den med til NM? Om ikke anna, så som fotbue

Litt av poenget det der med størrelse ja, det ville vært meningsløst om bua var 3 meter lang. (Med mindre den var ment til et trekk på 45", og da sammenligna trekkstyrke med trekklengde)

Ideen er som sagt her å lage ei bue som er innafor fornuftig lengde for folk, noe som stort sett betyr 210cm som en øvre fornuftig grense. Veldig høge mennesker med unaturlig langt trekk vil kunne krype noe over dette, men ikke mye.

Denne bua er ca 202 cm ntn. Den tåler nok å tynnes enda mer i tuppene, men jeg er veldig usikker på om jeg tør. På det tjukkeste måler den 48mm/39mm, og ved nokkene 19mm/22mm. Etter at den har hatt endel trekk opp på 30", og blitt holdt der 3-4 sek en del ganger følger den strengen permanent ca 2,5". Rett etter bruk følger den nesten 3".

Jeg kommer til å ta den med til NM, og prøve den med bl. a. en QP pil, en MR pil og ei standardpil. Om jeg tør å lage lengdepil til den veit jeg ikke.. Og ja, det blir som fotbue

Coool 8) Gleder meg!

2.5" är ju inte väldigt underbyggd säger det lilla jag kan om långbågar.

När man har flax får man dom till ca 1" stringfollow, men runt 2 är väl normalt?


Som jag har förstått det så betyder inte en underbyggd båge i sig att den är trög.
En underbyggd båge med för mycket set blir trög det är jag enig i, men en underbyggd
båge utan set (eller normal set) har jag alltid trott varit snabbare än en normalbyggd?

Buk-känslan säger däremot att en underbyggd båge kan ryka när som helst man lever på lånad tid.

Men om tangen-Alm har mer procent massivt trä än normalt så kanske den inte är så underbyggd?
Undrar vad den väger gentemot Kviljos ytveds barlind monster. (monster för man nästan inte når runt den, och den ser ut som en albino-Mary rose )

Enig i det. 2-3" er helt kurant, spesielt på så lange buer.

Jeg tenker som så at det er et tilnærmet direkte forhold mellom hvor underbygd en bue er og hvor mye den følger strengen. Om man kunne underbygge en bue uten at den fulgte strengen, så ville man få en svært rask bue, men jeg ser ikke at det er mulig? Treet har bare en viss kapasitet til å lagre energi, og når den kvoten er brukt opp vil det begynne å brytes ned. Underbygd = å forlange at treet skal lagre mer energi enn det tåler = stringfollow. Såvidt jeg kan forstå.

Det er helt klart mulig å få en bue med høy egenvekt til å følge strengen mye via dårlig tverrsnitt, for høy fuktighet og ujevn tiller, men om man forutsetter at buen er lagd på riktig vis, vil en underbygd bue alltid følge strengen.

Albino-barlinden veier ganske sikkert litt mer enn den burde, for jeg tror ikke tilleren er helt optimal på den. Men det hadde ville vært en god motpol å sammenligne med Lettere barlind skal man lete lenge etter tror jeg.

Det är nog korrekt det du säger.

Jag tänkte mer på enstaka fall när man har trä som på ett eller annat sätt är lite speciellt.
Då kan man ibland trimma den bittelite extra, t.ex kanske den klarar lite tuffare tiller
utan att få set, eller att den klarar lite tunnare toppar.

Apropos krigsbue....Kanskje jeg skulle få ta i noe bra askeplank og en eikebit og lime. Lage laminatbue. Naturemnene mine bør muligens bli litt mer moderate langbuer. Da er vel eik naturemne bra. Jeg trenger litt veiledning på nocker. Hvordan skal en hornnock lages og hva slags nockhack er optimalt? Trenger å vite diameter på buetupp siom sakal inn i nock og hvor langt inn skal den osv. Noen som har noen tegninger og enslags mal og vinkler og mål osv....

Ask/eik laminert er gull! Mange gode buer med den kombinasjonen. (Ask i ryggen, eik i buk)

Ellers er det ikke så hokus pokus å lage hornnokker som man skulle tru, det jeg gjør er å borre et høl i hornet først med vanlig 4mm bor omtrent 4 cm inn i hornet. Etter det borrer jeg med konebor. (Starter med vanlig bor fordi koneborret er så lite i tuppen at det bare brenner seg fast hornspon hele tida)

Så spikker/pusser jeg til tuppen av bua til å passe inn i hølet, og limer når det passer.

Da må jeg få tak i et konebor. Takk for tipset .-)

Biltema har to fine kon-bor til langbuenokker. Det minste duger best. Stammen på de er optimale til å skjerpe opp siklinger også 8)

Bowmann:Hvis du gidder å ta bryet med å bla i gjennom tråden min. (Mr Moens buer, ligger på en av de siste 5-8 sidene tror jeg) finner du bilder av horn nocker som er laget etter en engelsk mal/mål. Jeg husker ikke hvor jeg fikk tak i de, men du ser godt hvordan formen på de er. Mener jeg la de ut en annen plass ogå, men husker ikke hvor... Et tips er å bruke en 30 cm lang bit av kosteskaft som du former hornet på. Fest nocken som på buen (men uten lim ) Da slipper du å bli fly forbanna når du filer/pusser utenfor hornet. Når du limer hornnocken må du ha epoxy NEDI nocken, og ikke på buetuppen. Omvendt gir et lufttrykk som kan gjøre det vrient å få den til å sitter riktig. Forstått? Lykke til

Daniel:...og alle dere andre også forsåvidt... De plateborrene fra Biltema/Claser`n kan enkelt forbedres hvis du sliper av litt i ryggen på tuppen. De mangler slippvinkel for at de skal kunne borres med. 2 minutter med smergelskive (eller 12min med fil) så fyker illeluktende hornspon rundt om kring Men det kan også være en fordel å forborre som du gjør, da har du litt mere styring på hva du holder på med...

Kjenner jeg får lyst til å spikke buer igjen...

Flott. Takk for tipsene. Drar nok til biltema idag er jeg redd. Spikkelysten er over meg igjen. Har sjekket ut bidene dine Moen. Flott. Tror jeg vet hvordan det skal gjøres nå ja.