www.bueforum.no

Noen som har noen andre forslag til hva det kan være? seletøy? Personlig tror jeg den ble tolket som buebeslag bare for at den har en bueaktig form. Ganske tynt....

Beklager! Jeg ble overivrig, det ble mye kreti og pleti mht bueteknologi.
Skal prøve å holde meg til en ting om gangen og på rett sted:
Lengden på stålskinnen? Med fare for at jeg kan ta feil og etter hukommelsen: Ca. 160cm? 2cm på det tykkeste, tynnet ut i hver ende som en bue til ca 1 cm. C formet snitt. "String folllow" He. He.

Seletøy? En meie? Nei, ikke med en markert nagle som jo ville bremse. Beslag rundt et skjold? Men buebeslag? Aldri i verden! Som sagt det er vanskelig å ta skarpe bilder gjennom glassmonteren.

Da vil jeg også synse litt.
Jeg har lest Insulanders samebue artikkel og en avhandling av Kiil som ble laget på 1950 tallet samt hele Ole magnes oppgave, (skal komme tilbake til den i et senere innlegg, gode artikkler alle sammen). Siden bildet ikke er videre bra og størrelsen ikke er vist blir det litt vanskelig å utale seg om den, men jeg vet at en del nordlige stammer som samer, otsjaker og burjater mm brukte en kombi bue, den var forsynet med en ski trinse og en liten jernspiss, slik at denne dingsen var som ett kinderegg, tre ting på en gang. En bue, en skistaf og kanskje ett spyd. Enkelte samurai buer var utsyrt med en Yari (spydspiss) for nærkamp, kan denne jern dingsen være noe slikt. ?

Det er nok "Den samiska pilbågen på Ørbyhus Slott" du tenker på. Fint beskrevet av Ragnar Insulander på 25 A4 sider. Byggebeskrivelse og alt.
Insulander har skrevet en masse artikler om samebuer og deslike.
Og jeg er ikke i tvil om at han ble sterkt inspirert av Vilhelm Kiiils "Hornboge, langboge, finnboge fra 1954, nesten 150 sider. Det største verk skrevet om buer her til lands. Kiil har funnet utrolig mye historisk stoff, Insulander går nok mer i dybden mht funksjon, lagde buer selv bl.a.

Selvsagt er dette IKKE en bueforsterkning (stol aldri på teoretiserende arkeologer som ikke kan begrunne tolkningen utifra praktisk forståelse).

Dette er et metallgrep fra et finere rundskjold. Flere slike skjoldgrep i metall er funnet i gravene i Birka. Dette er et enklere jerngrep uten dekor, men i Birka er det funnet lignende jerngrep beslått med ornamentert bronseblikk. Man kan se at skjoldmetallgrepene gjerne har to ringer eller bøyler til å feste skulderremmen (skjoldfetill). Skjoldgrepet fra Torshov, Gjerdrum, Akershus (museumsnummer C20168 aa) er vanskelig å rekonstruere skikkelig, men det har begge skulderremfestene og er ganske langt, trolig fra et skjold på ca 1meter i diameter.

Jeg har vedlagt to skisser og et bilde som burde belyse denne gjenstanden noe.




Hilsen Vegard

Takk Vegard. Du er som alltid en unik informasjonskilde

Meeeget overbevisende, Vegard .Takk Takk
Skal gi prof. Arne Emil en lekse neste gang jeg treffer ham.
Blir informasjonen i monteren rettet opp?

Mal apropos: Vil ikke et skjold bæres lettere på ryggen etter ryggsekkprinsippet, to stropper?. F. eks under ridning?
Det lar seg jo gjøre med to ringer slik tegningen viser. Har laget noe tilsvarende mht pilkogger.

Torgisl Reidarson skrev:Mal apropos: Vil ikke et skjold bæres lettere på ryggen etter ryggsekkprinsippet, to stropper?. F. eks under ridning?
Det lar seg jo gjøre med to ringer slik tegningen viser. Har laget noe tilsvarende mht pilkogger.

Jeg har båret en del rundskjold i kortere og lengre tid på ryggen. Disse har alle bare hatt én stropp og det har fungert utmerket. Det henger stødig og er behagelig å ha der.

Personlig ser jeg ingen behov for to stropper når én fungerer bra.

I galopp, trav og tølt, pass, grisepass...ikke....

Nå er vel denne saken avsluttet med Vegards redegjørelse, men jeg vil bare nevne at jeg for tiden har kontor på museet bare 5 m fra monteret med skjoldbeslaget det her er snakk om, og har full anledning til å studere gjenstander i utstillingene i kontortiden. Bare spør hvis det er noe dere har sett her, eller vet finnes i utstillingen, som dere vil ha en uttalelse om. Jeg har for tiden ikke noe operativt digitalkamera, men jeg kan sikkert få ordna med foto hvis det dukker opp viktige eller interessante spørsmål.