Men jeg vet ikke helt om jeg mener at "gearing"-saken har noe å si for den generelle energi eller aksellerasjonsbetraktningen, som du skriver. Det jeg mener er at lemmene beveger seg mer på fullt trekk for hver tomme nokkpunktet flyttes, enn de gjør for hver tomme nokkpunktet beveger seg nær strengehøyden. Jeg bruker det bare som en måte for å se/forstå at strengen har mulighet til å bevege seg raskere nær strengehøyden enn den har nær fullt trekk. - for slik er det vel? (sagt på en annen måte, massen i buen er i mindre bevegelse pr. bevegd tomme hos nokkpunktet ved kort trekk enn ved langt trekk.)
At man ikke trenger å ta det med inn i regnestykket for å finne fram til aksellerasjonen er jo helt greit. Heldigvis er det mulig å skille matematikk fra forståelse. Derfor sier det meg heller ikke så mye å sette opp to regnestykker for å finne ut hvilken fartsendring som krever mest energi. Jeg vil forstå det, ikke akseptere det ut fra et tall

Grafer på Petespage? Hvor?
Nidrinr:
Den tyngste pila av to piler som beveger seg like fort vil gå lengst, fordi den tyngste har lagret mer energi som kan brukes opp på luftmotstanden. Det er nok derfor resultatlistene som regel viser at tyngre buer skyter lengre enn lette.