Ønsker og krav til NBF-til din informasjon

[woodstick]

Buen er 62" lang og lemmet er ca 7mm der risern slutter, lemmet er 2" bredt akkurat der. Heng på så skal jeg se om jeg kan ta et nærbilde av lemmet.

[woodstick]

såleis ...om det ble synlige de stripsene i lamineringa

[KEn]

Er det den du skyter 510p med, 60# 8)
K

[woodstick]

vel ...for å være eksakt har jeg skutt 517 med den

[KEn]

Respekt,

K

[Moen]

men den er nærmest kryss laminert. det er 2-3 lag og så er det striper i lengde retningen, altså flere tynne limt sideveis inntil hverandre og så i flere lag oppå hvernadre.

Actionwood? Eller no slikt...

[woodstick]

Det er barlind, men om det blir kalt actionwood når d blir gjort slik vet jeg ikke. Buen er lynrask og den er bløt å trekke hele veien.

[KEn]

Det kalles gjerne "action"-treslag. Action-yew her, mer vanlig brukt er vel Action-boo.. Er det bare actionwood, så er det gjerne lønn. Et annet navn er "superflex".
Lønn eller bambus regnes som sterkest og brukes ennå foran alle de moderne skumkjerne-materialene når en skal ha maksimal hastighet og ikke bryr seg så mye om temperaturvariasjon i antall klikk på siktet @90m.

Etter å ha skutt med lemmer med alt mulig inni, lønn, gran, bjerk, bambus, skum av ymse slag , og både glass og karbon utenpå (og inni) og lest en god del om emnet. Så er jeg rimelig overbevist om at det er 2 (3) ting som gir utslaget, både på hastighet og jevnhet i draget og mangelen på håndsjokk.

- Design/Tiller, to ord på det samme, her komme rinn om kjernen er "straight taper" eller "parabolic" f.eks. det synes på tiller. Og styrer jevnheten i draget/energilagring og handsjokk
- Arbeidsmateriale, Tre, Glass, Karbon. Trebuer MÅ ha større sikkerhetsmargin, og er derfor gjerne litt langsommere, karbon er ennå ikke moden teknologi og er derfor forbausende lite raskere. Men raskere fordi lemmene blir lettere
- Torsjonsstivhet, trebuer sliter her, fordi tre er inhomogent, "carbon-crossweave", krysslagt karbon inni lemmene er det som er susen her, men det betyr egentlig ikke allverden på en bue som ikke har stabilisator.

Terminologien er jo glassfiberbue/karbonbue etter hva arbeidende materiale utenpå er. for å forvirre lages jo karbon-tradlemmer, tildels med ultratynne trelaminater utenpå karbonet, kun for det estetiske. Tilsvarer Woodsticks Fox glassfiberbue, der ytterste kjernelaminat er Barlind for å se pent ut og for å gi litt "Magi". Prøver å liste opp de design som brukes idag.

- glass med trekjerne, vanligst og skal du ha noe annet så merker du det, på prisen. Finnes forskjellig glass, men E-glass er vanligst, Border bruker noe som kalles S-glass, Dette er den absolutte majoritet av tradbuer som ikke er historiske trebuer, alle Samickene, de gamle E-bågene, glasset er som regel "usynlig" og en kan innbille folk at det er tre, men det er som regel bra nøyaktig 0.050" glass på hver side
- glass med trekjerne og karbon kryssvev, konkurranselemmer FITA i mange år nå, torsjonsstabile, noen vil kjenne igjen Tomahawk SS "Diamond" buene som har en svart stripe i midten, min Horne har også en sånn (steindyr) svart stripe.
- glass buk, karbon rygg, karbon kryssvev og trekjerne, endel brukt, f.eks. av Bob Morrison, endel amerikanere, gjerne med slangeskinn på ryggen, ser mer trad ut enn karbon.
- samme men med "syntactic foam", eller annet syntetisk ikke temperaturavhengig kjernemateriale,
- karbon foran og bak og med kryssvev, med tre eller skumkjerne. Såvidt jeg vet bare de "store" + Border og Greenhorn som bruker ennå, men amerikanerne kommer etter , også her seff med slangeskinn for de estetisk bevisste

De som har glass utenpå vil ofte ha "pent" treverk direkte under glasset i Trad sammenheng, i Recurve sammenheng er de lakket med firmalogoer og fancy navn.
De som har karbon utenpå er i tradsammenheng enten svarte, kamo, eller har et trelaminat ytterst, for å se pene ut, i Recurve-har de Hoyt eller Samicks eller W&W sine respektive logoer.

I regelsammenheng om en skal spikke fliser så vil jo de som har trekjerne være OK, og faktisk også de som bare har tre-pynt, selv om de har skumkjerne. Men det går altså an ha lemmer som det ikke er tre i. Noen fordel i Trad vil de ikke gi, men i recurve @90m i varierende vær.
Tilsist, de raskeste vil være rene karbonlemmer med trekjerne (gitt normal recurve eller LB tiller), uten kryssvev eller med et minimum av kryssvev.

K

[Truls med bogen]

Ken: Ja slike piler kjenner jeg, men jeg forsto det slik at det er piler med ekte tre utapå og med innvendig karbonkjerne?
Fra italia, har ikke sett slike selv bare hørt om dem...
For å bringe ENDA en ting til inn: Siste nytt fra trad-fronten: Det er lov og det testes ut i trad "fingerslynge".Så lenge det ikke står noe annet i regelverket. Både compound og recurvefolk bruker det jo. Selv er dette så nytt for meg at jeg ikke har noen meninger om det. Hva med dere? Kjenner dere til noen historiske fakts, at mongolene "bandt" seg selv fast i buen??

[KEn]

Torgisl

Jeg tror det finnes eksempler på at indianere har hatt lignende slynger, mulignes til ridende bruk.

Det står idag intet om disse i reglene så da antar jeg at de er forbudt slik som strengedemperene, siden det ikke står at det er lov?
EDIT: Har finlest reglene og det står faktisk spesifikt at slynge er tillatt i alle divisjoner.

Slike slynger gjør at en slippe å holde buen og derved ikke vrir den i like stor grad. JEg tror det er noe som har størst betydning om en skyter med sikter, da disse vil flytte seg om en vrir i hånden.

K

[Truls med bogen]

Nei, Elling som skal være hoved-dommer under NM-x-sand sier at det er lov, med litt uklar begrunnelse. "Siden det ikke står noe steder og at det er lov i recurve?" Morten W tror jeg vil annonsere dette i neste "Buestikke"... Prøvde for første gang i mitt liv i går, det funker ganske bra...og om Hiawata brukte fingerslynge så må vel vi også godta det i NLregleverket?

[KEn]

Så strengedempere er ikke lov fordi det ikke er nevnt og slynge er lov fordi det ikke er nevnt... Tommyball
Er det rart jeg er i tvil om jeg gidder å stille i NM, (måtte jo bli for å dumme meg ut isåfall)

K

[woodstick]

takk for lang oppklaring om lemmer ...det er godt å ha ingeniører å støtte seg på!!! Fingerslynge kommer vel i samme kategori som strengedemper vil jeg tro, så lenge det ikke står noe om det så er det vel ikke lov. Personlig tror jeg ikke det har noen særlig hensikt i trad. Det er mange andre detaljer å finslipe før man går til det skrittet:)

[KEn]

Er enig med Woodstick, hverken fingerslynge eller strengedempere har noen nevneverdig betydning utover vanen til den enkelte, skyttere som bruker stab og sikte vil nok kunne ha en fordel av fingerslynge, noen poeng i det lange løp..

MEN, om en tillater det ene og ikke det andre, når ingen av delene er nevnt i reglene (da er det forøvrig lov etter min bok, men det er visst motsatt i NBF) da er det tilpasning etterhvert som det passer og hvem en kjenner og snakker med. Det er ikke Morten Willmann som setter reglene i norsk bueskyting, ei heller hoveddommeren.

Om noen kunne klargjøre dette FØR NM hadde det vært fint, Torgisl, du har jo tydeligvis inngrep med hoveddommeren (og Willmann, som nok har endel han skulle ha sagt, selv om han er sekretær). Kan de ikke bare bruke samme "uklare begrunnelse" til å tillate begge deler?

K

[Truls med bogen]

Kjære Ken! Jeg har betalt 645 blanke kroner for å komme til x-sand for å dumme meg ut..pluss lang reisevei, hotell osv..stiller du, hvilket jeg håper, så blir vi iallfall to ...strengedemper eller ikke..

I følge de jeg kjenner som har gått på dommerkurs, skal man prøve å bruke så sunn fornuft som mulig. Det er utrolig mange uforutsette ting man plutselig må forholde seg til under et stevne, uansett om man tror man har tenkt på alt. Meget sterke rettferighets-følelser kan komme til utrykk når det gjelder det å vinne.. Se Bjørndalen/Russland..for å nevne noe..
Trad-regeverket må nødvedigvis bli litt til underveis, vi er jo igang er vi ikke?