Angående ask..

[arco]

Regner med at dere har endel erfaring med ask. Har sett bilder av blant annet langbuene til Kviljo at b.l.a. langbuene hans har trefiberretningen på langs. Ellers ser jeg flere buer andre steder som har fibrene på tvers. (If you get my drift) Altså.. Er det samme hvilken vei de står bare det er stående rette fibre..?

Ellers lurer jeg litt hva som er sterkest av tette og årringer med mye mellomrom mellom. Har fått tak i noen svææære askeplanker. Lurer litt på hva jeg skal bruke. Den delen hvor de er rettest er der hvor de er tettest.

[Are]

Så lenge arringnee på aska er rette, kan du bruke dem liggende, stående, ellers skråstilte for den saks skyld. Alle mulighetene funker bra. For å klarlegge hva som er hva: Tenk deg at du tar et tverrsnitt av en bue, med ryggen opp og buken i været. Er årringene horisontale i tverrsnittet, kalles de liggende. Vertikale kalles stående. Noen som har en illustrasjon?

På løvtre er store årringer best, motsatt på bartrær.

Sett i gang. Har du en svær planke kan du gjerne tabbe deg ut med noen prosjekter før du får taket på det. Man lærer av sine feil.

[Moen]

Liggende.


Stående.


Skråstilt.

[Moen]

Et lite spørsmål, Are... eller hvem som helst... Hvis en bruker et emne med skråstilte årringer, vil buen ha lett for å "vri" seg? Eller vil fasongen/profilen på buen sørge for at det ikke skjer? I så fall har jeg vraket en del emner jeg "trodde" var uegnet

[nidrinr]

Skråstilte funker fint. Det som er viktig er at de følger bua rettest mulig, og ikke "kjører ut" av emnet. Trur ikke skråstilte årringer har noe å si i forhold til om lemmene kan vri seg.

Uansett liker jeg best å lage buer med en årring (da gjerne den ytterste) som rygg. Litt mer arbeid enn å bruke plank, men jeg syns det ser så bra ut 8)

[Moen]

Pokker òg... Men trøsta får være at noen av de "udugelige" emnene ble skaft

[nidrinr]

Ikke dumt å ha det heller