Norske ord?

[Are]

Det florerer med engelske/amerikanske ord her på forumet og ellers i miljøet. Jeg holder selv på med en bueordbok på norsk med innspill fra Nils Torske. Jeg mener det er en uting å bruke engelske ord, når vi har norske. Eller for den saks skyld, hvis det ikke finnes norske ord, kan vi vel lage dem?

Mange bruker ordet "buebygging". For meg og ordboka mi betyr å "bygge" det samme som å "føre opp, sette sammen, montere". Ordet stemmer bra for de som holder på med buer av mange deler så som moderne konkurransebuer. Men for oss som tar en trebit og finner en bue i den, passer ortdet dårlig. Noen dialekter bruker å "smi en bue", selv foretrekker jeg ordet "buemaking"

KEn etterspurte ordet for "build-along" hva med "buemakerlogg"?

Til KEn: Du skriver "tipper" på buen, hva med "tupper", som i "skitupp"?

Så var det det med tommer og pund da Jeg er glad i det metriske systemet. Selv japanerne klarer å følge det. Er det bare buemiljøet i vesten som ikke klarer å følge etter. Jeg må innrømme jeg foretrekker centimetert, kilo og gram i motsetning til tommer, pund og grains. Men det var bare et lite hjertesukk fra min side.

[KEn]

Ord: enig
Måleenheter: Når all litteratur er på engelsk med imperiets enheter er de (for meg iallefall) enklere å huske og bruke disse. Det er også (for meg ) 70 nautiske mil til Danmark og i 7 knop tar det 10 timer (dream on..)

K

[Kviljo]

Enig i at buebygging høres feil ut. Men buemaking høres litt rart ut det også. Å make en bue...? Hehe. Det kommer vel av buemaker som er betegnelsen på den som lager buen, men blir det ikke feil å si at man da driver med buemaking?

Hva med å tille en bue? Det høres iallefall tullete ut

Selv syntes jeg pund og tommer passer bedre enn kg og cm. Blir uansett vanskelig å ta knekken på de når så mye litteratur bruker de betegnelsene.

[Amund]

Nå er jo "å make" et låneord fra tysk("zu machen"). Det er ingen som bruker "å make" i infinitivsform, bare i sammenheng med andre ord som beskriver hva som blir laget. Jeg synes selv "buesmiing" er et fint ord. Å smi betyr "å lage" på norrønt(som igjen kommer fra et fellesgermansk ord), og det brukes fortsatt på islandsk og færøyisk i ordets rette tyding. Å smede brukes fortsatt i noen fjelldialekter i Norge også(f.eks vestre Telemark og i Hallingdal).

Ang. måleenheter så er det ett fett for meg. Synes det er litt vanskelig med inches en gang i blant, men pund er et begrep som jeg ikke har noe problem med.

[nilstor]

På tide at noen setter i gang og lager en norsk bueordbok, ja! Støttes hemningsløst!

Så var det dette med buemaker kontra (nei, der snek det seg sannelig inn et høyst unorsk ord!) buebygger, da. Hvis vi tenker oss tilbake til den tid da det fremdeles ble laget treski her i landet, så fantes det en skimaker nesten bak hver busk, og skimakeren laget ski, han bygde dem ikke. Klokke-, rokke-, og kanskje noen dokkemakere fantes det også. Jeg er enig med Are i at å bygge innebærer at man setter sammen, fører opp eller monterer noe, gjerne noe som til slutt blir veldig stort. Det heter da husbygger og båtbygger, i motsetning til knivmaker og kammaker. Og Amund har jo satt ting på plass mht. etymologien.

Når det gjelder måleenheter, så har jeg vel et noe mer ambivalent (uff, da!) syn på det. Vi burde vel egentlig bruke det metriske systemet, men det ligger så mye artig, gammel historie i det gamle systemet som brukte mennesket som målestokk. Det spørs da bare hvor nostalgiske vi skal tillate oss å være ...

Derimot tror jeg nok ikke jeg kommer til å bruke ordet buesmiing. På min dialekt har verbet å smi'/smi to betydninger, å telgje/smide med kniv, eller å smi jern, alt etter hvor trykket plasseres. Men ellers var det et godt forslag!

[Truls med bogen]

Kjempegod ide! Å smi en bue er flott og historisk riktig (husk å smi mens treet er rått Buesmed, pilsmed?... ordet tiller har alltid ergret meg, nock er vedlig norrønt tror jeg. Rånocken på bommen på en seilbåt er slutten på bommen. slutt, nok??
etymologi er gøy....
Det er England som er buelandet, det internasjonale FITA ble opprettet mye pga ønske om et metrisk system vil jeg tro. Derfor konflikt UK/FITA. Venstrekjøring og middelaldertellemåte er tungvint for oss og mesteparten av verden, ingen tvil om det.
Er det forresten noen som vet hvor lang en "pace" er (et skritt)? Har ikke klart å finne det ut, det brukes om hverandre (yards) i engelsk bue-litteratur.

[Amund]

Den som søker finner svar
http://www.letterboxing.info/articles/00000014.php

Uansett, kanskje begynne å skrive "nock" som "nokk"?
Definisjon:
http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoe ... n&renset=j

Norsk ordbok om "smed":
http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoe ... n&renset=j

vere flink både med tre- og metallarbeid

2 person som lagar noko; kunstnar, meister

Å lage en bue ligger vel fint innenfor disse definisjonsområdene.

[Are]

Ad smiing og making.

På min dialekt (Groruddøl) betyr "smi" som Nils sier metallarbeide. Men på en del andre dialekter betyr det mye mer. For meg er en "buemaker" et langt mer nærliggende ord enn en "buesmed". Sistnevnte passer bra i mine ører når det er snakk om stålbuer, men ikke ellers...

[odd]

Veeeel både på min og mange andre dialekter jeg har hørt om kan ett og samme ord bety flere ting. Når vi i finnmark skaver en flis av et trestykke med kniven, da smir vi, om vi fusker litt i smedfaget da smir vi også.

I Norge er det vanlig å bruke utrykket "spikke" om trearbeid, altså buespikking, men det kan også bety å legge fisk og kjøtt i salt, spikkepølse, spikkelaks osv....

Men Det er vanlig i Norge å benevne handverksgrupper med ord som ender på "maker", børsemaker, pottemaker felemaker, skomaker, trøbbelmaker, kverrulant... Ups... den siste var vist en glipp

[Olav RB]

Dette er et flott initiativ fra Are og Nils T. Vi trenger absolutt å få på plass et norsk sett av ord for buer og bueskyting. Nå går flere språk og benevnelser ved siden av hverandre. I tillegg til å gi bedre presisjon og færre misforståelser er det grunn til å være påpasselig slik at vi ikke ubegrunnet får et engelsk vokabular på dette området på samme måte som innenfor offshore og data.

Mange ord som brukes på engelsk er forvanskninger eller videreutvikling av norrøne ord. Nokk er nevnt tidligere. Mye kan tyde på at "tiller" er i samme klasse. Den buen som er festet i et hestedrag, og som plog mv. er festet i, kalles "tindle" på noen norske dialekter. Språkroten er den samme som for "tenja" som betyr å strekke ut eller spile, og "telje" betyr jo å skave bark eller tre fra et trestykke. Å telje en bue er et mulig alternativ for operasjonen og apparatet er muligens en telje? Eller er tinle eller talje bedre varianter for strekkriggen?

Det er å håpe at ordbokarbeidet også kan gi økt innsikt i bueteknikk i Norge i middelalderen. Det er vel ikke noen som har gått systematisk til verks på dette området tidligere. Det blir spennede å se hva dere finner.

[nilstor]

Det er vel helst Are som skal krediteres dette tiltaket, og jeg synes at vi andre som renner rundt med pil og bue og gjør hverdagen utrygg for sakesløse mennesker, skal bistå så godt vi kan for å bygge opp en en norsk ordliste på dette området. Det er på tide!

[Truls med bogen]

På Oppsal, (Oslo) sa vi "å spikke en bue", men rundt om i landet sier og sa folk smi om tre og annet arbeide?.
En "smidr" er oldnorsk som betyr det håndverker, kunstferdeig (engelsk smith=smed) Oldnorsk en jern, tre eller lær arbeider. Eller skosmidr= skomaker elller renkesmed rimsmed (dikter, poet) osv osv Kilde: Falk&Torp 1903
Det blir nok vanskelig å sette noen normer, vi har god tradisjon her til lands mht språkdebatt. He. he.. men norrønt, islandsk er flott da.
Her er noen oldnorske ord jeg har funnet som kanskje kan brukes i ordlisten?: Or=pil (arrow) Pilspiss med mothaker=flein, pilspiss=oddr, broddr, pilskaft=skapt(shaft) nokkskåret=strengflaug,strenglag.
noen ny-ord= compoundbue=hjulbue og så en liten gutt i helgen: når han tok av strengen på buen....han "slukket buen" nyyyydelig....

Et "pace" (skritt) er altså 5 engelske feet? Blir ikke det veldig langt?
Sitat: "The modern version of the Roman pace, measuring five English feet. Also called geometric pace."
Ellers har jo Pip Bickerstaffes bok en god ordliste over mange "bueutrykk"

[Jadda]

Jeg er nok ikke berettiget til å uttale meg om dette emne siden jeg ikke har ferdigstildt noen selvbygget bue. Men jeg har prøvet mange ganger, og du verden. Jeg mener at det er strengt tatt ikke buer vi lager for mesteparten av emnet ender opp som flis, så hva med ordet flisesp ikkeri

[Truls med bogen]

Forstår jeg det slik at et "Pace" er like udefinarbart som vårt norske "Skritt"? Olav har en tabell et sted (teori) over endel eldre mål som pilskudd, buelengde, etc.

[Amund]

Ja, tror egentlig det. Alle ordbøker jeg har sett i sier bare "skritt". Før i tida kan det jo hende at det hadde en definerbar lengde(som den siden sier), men i dag tror jeg det er et temmelig flytende begrep.