Bjørkestamme til rygglaminat?

[Kviljo]

Ekspertspørsmål:

Sett at man har en bjørkestamme og ønsker å lage et rygglaminat som skal høvles ned på alle sider. - hvilken vei ville du da satt årringene, og hvorfor?

[Sagitarius]

Ville satt dem stående, fordi det er mindre fare for at rygglaminatet ryker, mao sterkere. forutsetninger er jo at åringene følger hele laminatet mest mulig.

Bjørnar

[Kviljo]

...så kommer det vanskelige spørsmålet: hvorfor (er det sterkere)?

[Sagitarius]

Det kommer av at ett laminat med liggende åringer vil bøye seg lettere, en i ett laminat med stående åringer, en planke som ligger med bredsiden mellom to stoler vil bøye seg lettere, en en som settes på høykant mellom de samme stolene. Eller....?

[nidrinr]

Sett at emnet er fra ei stor bjørk ville jeg valgt å bruke ytterste årring som rygg. Da vil det ikke det å høvle sidene skape potensielle svake punkter. Skal du derimot høle ALLE sidene, ryggen inkludert, ville jeg valgt stående. Mener forresten at det sto noe i TBB (1, 2 eller 3) et eller anna sted om styrke og stående eller liggende årringer.

Kun et personlig valg jeg ville tatt, sikkert mange som har mer kunnskap og erfaring enn meg her..

[Are]

Jeg får vel si meg uenig og sier at du bør ha liggende årringer på ryggen.

Personlig påstar jeg at det er mer motstandsdyktig mot brekasje. Jeg kan ta utgangspunkt i vedkløyving som eksempel. Bartrær er lettest å kløyve langs med årringene, løvtrær er lettest å kløyve på tvers av årringene. Hvorfor er det slik?

Margstråler er svaret. Dette er celler som ligger horisontalt og radialt i treet. Alle trær har margstråler. Løvtrær har flest. Margstrålene ligger samlet i vertikalplanet og er svært tydelig i bl.a. eik, fordi de ligger svært mange i høyden. Dette gjør at det er barnslig enkelt å skrelle av lag etter lag radialt i stokken. Prøv å økse en eikeplank av ferskt treverk skal du se. Dette er en effekt jeg helst ikke vil ha på ryggsiden av en bue.

Jeg regner med det er vanlig å ha stående årringer på ryggen så lenge man bruker ringporøse tresorter. Dette er vel fordi de porøse årringene også er en svakhet. Jeg har selv opplevd en ask langbue som spjæret i en porøs årring. Bjørk er derimot spredtporøs og har derfor ikke porøse årringer, men den har fremedeles margsrålene å ta hensyn til.

Samme begrunnelsen vil jeg egentlig gi på hvilken vei man skal legge nokken på piler, på tvers eller på langs av årringene?

Avhengig av tresorten...

[Kviljo]

Den var fin Are!

Respekt 8)

[nidrinr]

Are: -er det noen form for utdanning du har, eller kun genuin interesse som gjør at du kan hoste opp slik info?

Må innrømme at det rett og slett er imponerende

[Sagitarius]

Bøyer meg i all ærbødighet, for den kunnskap du utviser Are

Bjørnar

[Are]

Jeg er møbeltapetserer. Treverk er en del av utdanninga mi. Jeg har jobbet sammen med snekkere. Har en genuin interesse. Treverk er vakkert, spennende og godt og jobbe med. Og kona oppmuntrer treinteressen min. Da ender man fort opp med mye treverk og mange bøker om emnet.