Pileskafter i vinterfældet Østrigsk fyr
Moderator: GreenMan
Pileskafter i vinterfældet Østrigsk fyr
Hei,
Pileskafter i vinterfældet Østrigsk fyr: Er det noen som har prøvd disse skaftene og hvordan er deres erfaring?
Pileskafter i vinterfældet Østrigsk fyr: Er det noen som har prøvd disse skaftene og hvordan er deres erfaring?
I love Mac!
Inongogaror
Inongogaror
fyr
Og fyr er furu, eller? Har prøvd norsk furu fra trelasten. Du kan finne bra emner hvis du bruker litt tid på sortering, og ser etter rette årringer. Muligens litt lette. Kanskje de er tyngre hvis de er vinterfældet
-(-
Trær vokser ikke i det heletatt om vinteren!
Det kan jo ellers godt være at de vinterfelte furutrærne fra Østerrike gir gode pilskaft, men hvorfor gå over bekken etter vann? Jeg skulle tro at vanlig norsk furu, Pinus silvestris, er minst like godt egnet. Dessuten, norsk furu er også vinterfelt, da all tømmerhogst her til lands foregår om vinteren. Sjekk ut nærmeste trelasthandel og ta en titt på listverket. Se etter tett- og rettvokste furulister, jeg er sikker på at du finner masse fine pilemner der!
Det kan jo ellers godt være at de vinterfelte furutrærne fra Østerrike gir gode pilskaft, men hvorfor gå over bekken etter vann? Jeg skulle tro at vanlig norsk furu, Pinus silvestris, er minst like godt egnet. Dessuten, norsk furu er også vinterfelt, da all tømmerhogst her til lands foregår om vinteren. Sjekk ut nærmeste trelasthandel og ta en titt på listverket. Se etter tett- og rettvokste furulister, jeg er sikker på at du finner masse fine pilemner der!
"And he was clad in cote and hood of greene.
A sheef of pecock arrwes, bright and keene,
.....
His arrwes drouped not with fetheres lowe,
And in his hand he bare a mighty bowe."
A sheef of pecock arrwes, bright and keene,
.....
His arrwes drouped not with fetheres lowe,
And in his hand he bare a mighty bowe."
Her er svaret jeg fikk fra en danske:
Nu findes der jo flere Furu/Fyrrearter, men mon ikke det specielt gode ved den Østriske, er at den grundet levestedet vokser langsomt, og derved styrkes, den Norske udgave er vel ikke anderledes, hvis den findes i samme højde.
I har da mindst een gammel Furu, den skulle befinde sig i Vesterålen, og være fra omkring 1228, så det er nok voldsomt stærkt ved.
Hvordan er den norske malmfurua til dette?
Jeg for snakke med onkel, som har skog helt opp til snaufjellet og der må det være noen gode emner til piler.
Nilstor: Jeg har fått høre at barlind vokser om vinteren, men det har jeg ikke fått undersøkt selv enda.
Nu findes der jo flere Furu/Fyrrearter, men mon ikke det specielt gode ved den Østriske, er at den grundet levestedet vokser langsomt, og derved styrkes, den Norske udgave er vel ikke anderledes, hvis den findes i samme højde.
I har da mindst een gammel Furu, den skulle befinde sig i Vesterålen, og være fra omkring 1228, så det er nok voldsomt stærkt ved.
Hvordan er den norske malmfurua til dette?
Jeg for snakke med onkel, som har skog helt opp til snaufjellet og der må det være noen gode emner til piler.
Nilstor: Jeg har fått høre at barlind vokser om vinteren, men det har jeg ikke fått undersøkt selv enda.
I love Mac!
Inongogaror
Inongogaror
- Sturlabuer
- Mester
- Innlegg: 344
- Registrert: 13 jan 2006, 21:46
- Bosted: Kana
- Sted: Hurum
Hvis du kan få tak i gammelt treverk, helst fra før krigen, men i hvertfall fra før 70 tallet, er det gode pilemner.
Før i tiden ble tømmeret sagd etter kvalitet, i dag blir tømmeret sagd for størst mulig utbytte.
Dette gnager meg da jeg er interessert i gamle trehus, og har problemer med å finne de trekvalitetene jeg vil ha.
Generelt, mørkere ved = bedre emner, tyngre ved = bedre emner.
Tyngden er en bedre indikator.
Du vil ikke ha den lette, lyse, porøse toppveden selv om den er rett.
Den og bakhon brukes til ved eller skigarder.
Et av problemene med norsk furu/gran er at avstanden mellom kvist er noe lav = mere leting etter emner.
Ellers er vel hva slags piler du vil ha, en faktor, også har man jo "godt nok".
Vanlig gran holder til blinkskyting, men blir most bak spissen etter en (god) stund.
Skal du drive med stubbeskyting anbefaler jeg løvtrepiler.
Furu er en mellomting.
Splitting kan gi bedre emner enn saging (følger treets fibre alle veier).
Lars
Før i tiden ble tømmeret sagd etter kvalitet, i dag blir tømmeret sagd for størst mulig utbytte.
Dette gnager meg da jeg er interessert i gamle trehus, og har problemer med å finne de trekvalitetene jeg vil ha.
Generelt, mørkere ved = bedre emner, tyngre ved = bedre emner.
Tyngden er en bedre indikator.
Du vil ikke ha den lette, lyse, porøse toppveden selv om den er rett.
Den og bakhon brukes til ved eller skigarder.
Et av problemene med norsk furu/gran er at avstanden mellom kvist er noe lav = mere leting etter emner.
Ellers er vel hva slags piler du vil ha, en faktor, også har man jo "godt nok".
Vanlig gran holder til blinkskyting, men blir most bak spissen etter en (god) stund.
Skal du drive med stubbeskyting anbefaler jeg løvtrepiler.
Furu er en mellomting.
Splitting kan gi bedre emner enn saging (følger treets fibre alle veier).
Lars
[quote="ingos"]Jeg for snakke med onkel, som har skog helt opp til snaufjellet og der må det være noen gode emner til piler.quote]
Det er ikke alltid man behøver å gå langt til fjells for å finne god tettvokst furu, men det hjelper. Vekstforholdene kan også ha mye å si. I fjor fjernet jeg en furu som hadde veltet over en ledning her nede i sjøkanten. Den vokste på en bergknaus. Vi telte 85 år og den var ca 15 cm i diameter. Andre steder der vekstforholdene er bedre vokser trærne skummelt raskt, årringer på ca 5 mm på gran. Kjennes ut som balsa og er ubrukelig til det meste.
Hold deg til norsk furu. Bortkastede penger å kjøpe fra utlandet.
Det er ikke alltid man behøver å gå langt til fjells for å finne god tettvokst furu, men det hjelper. Vekstforholdene kan også ha mye å si. I fjor fjernet jeg en furu som hadde veltet over en ledning her nede i sjøkanten. Den vokste på en bergknaus. Vi telte 85 år og den var ca 15 cm i diameter. Andre steder der vekstforholdene er bedre vokser trærne skummelt raskt, årringer på ca 5 mm på gran. Kjennes ut som balsa og er ubrukelig til det meste.
Hold deg til norsk furu. Bortkastede penger å kjøpe fra utlandet.
Hirðmaðr skal oc æiga ... hanðboga með þrim tylftum broðða.” Hirdskråen
Nei, gresset er som oftest ikke grønnere på andre siden av gjerdet og jeg skal heller lete oppi lunden etter noen som har vokst sent.
Fin den furua du fant der da Are:-) Og det er ikke mye næring på en bergknaus og jeg reagerte på hvor denne typen furu skulle være så mye bedre enn den norske.
Are: Har du vært borte i malmfuru?
Fin den furua du fant der da Are:-) Og det er ikke mye næring på en bergknaus og jeg reagerte på hvor denne typen furu skulle være så mye bedre enn den norske.
Are: Har du vært borte i malmfuru?
I love Mac!
Inongogaror
Inongogaror
Har vært borti det, men ikke prøvd det til piler. Det er tettvokst, fin og sterk furu. Ulempen/fordelen er at den er smekkfull av harpiksstoffer som jeg ikke kan skjønne gjør annet enn å gi ekstra tyngde til pila. Bruk malmfurua heller til vinduer og andre steder som trenger varig materiale. Jeg vil anbefale tettvokst furu ytterved til piler. Styrken til god furu, men litt mindre vekt enn malmfuru. Det er da selvsagt en fare for blåved og råte i pilene dine
Sturlabuer
Det finnes da sagbruk som skaffer ordentlig furuvirke rundt om i Norge, f.eks Tinnoset sag eller Materialbanken. Begge disse leverer tettvokst kjerneved av furu. De lokale trelastene her i byen har knapt nok annet enn hurtigvokst gran. Jeg måtte ut av byen for å få tak i noe så enkelt som bjørk
Sturlabuer
Det finnes da sagbruk som skaffer ordentlig furuvirke rundt om i Norge, f.eks Tinnoset sag eller Materialbanken. Begge disse leverer tettvokst kjerneved av furu. De lokale trelastene her i byen har knapt nok annet enn hurtigvokst gran. Jeg måtte ut av byen for å få tak i noe så enkelt som bjørk
Hirðmaðr skal oc æiga ... hanðboga með þrim tylftum broðða.” Hirdskråen
- Sagitarius
- Bueskytter
- Innlegg: 57
- Registrert: 01 des 2007, 20:31
- Sted: Nord Norge