Ettersom det har vært høytider og jeg fikk litt mer tid i hverdagen så tenkte jeg å prøve meg på en artig liten sak, en enkel tovedsbue i rogn og tennar.
Dette begynte med at jeg kan sverge å huske at jeg leste et sted, om det var her på forumet, PA, eller et finsk forum vet jeg ikke, - at rogn er så sterk i strekk at den kan også høvles flat slik bjørka kan.
Er det sant?? Eller bare tøv som har sittet fast i hodet mitt? Er det vel bare èn måte å finne det ut på....

Som sagt var dette et prøveprosjekt for å se om rogn kunne tåle å bli høvlet flat som bjørk på rygg siden og fortsatt holde opp til strekk kreftene som en bue vill bli utsatt for. Først tenkte jeg å bare lage en enkelt liten flatbue av rogn men tenkte at om den knekker så er jeg ikke sikker at jeg vet om det var ryggen eller buken som har gitt ut først og dermed bestemte jeg meg å lage en mini tovedsbue så jeg er "sikker" at buken ikke er det svakeste leddet i prosjektet.
Og resultatet da? Må tro at den eksploderte i mange biter som tannpirkere over hele gulvet?

Neida, den klarte seg den !

--------------------------
Buen er 90cm lang - 10kgs ved ca 40,5cm trekk
(35,5"L - 22# @16")
Bredde ved håndtak: 17mm
På det bredeste: 20mm
Bredde ved nokken: 12mm
Tykkelse på ryggen går fra 5mm ved håndtaket og går jevnt ned til 3mm ved nokken.
Tykkelsen på buken går fra 9mm ved håndtaket og går jevnt ned til 4mm ved nokken.
--------------------------------------------------------------------------
Tykkelsen på ryggen var originalt 5mm jevnt over, men i begynnelsen av tiller så jeg at den måtte gå ned til 3mm ellers hadde det ikke vært mye igjen av buklaminatet!
Den er langt fra perfekt men har skutt ca 50 piler med den og virker fortsatt solid ut.
Hvor lenge den er brukende før den sier god natt er vanskelig å si.
-------------------------------------------------------------------------

↑ 1. Buen slapper av. Omtrent 1,5" medbøy etter innskyting. Den startet med en halv tomme møtbøy.

↑ 2. Buen et spent og klar til moro ! Omtrent 3 tommer strenghøyde.

↑ 3. Halvveis der! Omtrent 8 tommer trekk, tallene på tillerstokken stemmer ikke helt overens med hva buen egentlig trekker. (måles fra ryggsiden av buen)

↑ 4. Full trekk ! 16 tommer


↑ 5. De to laminatene vises. Rogn og tennar.

↑ 6. Målestokken er kommen fram, og se der, pila er jo like lang som buen!

----------------------------------------------------------------------
Dette var ett spennende prosjekt. Var det en suksess? For denne lille buen, ja.
Men det er vanskelig å si hvordan rogn vil reagere når buen blir 170-180 cm lang og med en trekkstyrke rundt 40-60#. Jeg har selv erfart at rogn kan variere veldig på hvor fin utseende den har, mye er kronglete og er sjeldent helt slet og fin under barken. Rogn har også fiberretning som er vanskelig. Det er sjeldent at jeg finner rogn som ikke har fiberretning som vrir seg rundt stammen som gjør kløyving av lange emner umulig.
Her jeg bor, i Troms, finner jeg det fleste av rognetrær i fjellsider hvor elg ikke kan komme så lett til. Det er sjeldent hvor jeg finner rognetrær som er stor og rett nok til buer som vokser på "flat" skog. Dermed virker det som at bjørk vil være et enklere treslag å finne rygglaminater av.
Det jeg har fått av dette prosjektet er at rogn kan potensielt fungere som rygglaminat. Om dette var et enkelt eksempel av nåde gitt til meg av rogn gudene og andre flat høvlet rygglaminater av rogn eksploderer i framtiden vet jeg ikke før den tid.

Gjerne del hva dere har erfart med rogn eller andre tre typer som rygglaminat, høvlet flat eller ikke.
