Hvor viktig er det egentlig å bevare ytterste årring? Ulik toleransegrad for ulike treslag og/eller design?

[olethearcher]

Jeg har laget mest buer av ask så langt i mitt buebyggeliv. Og siden jeg har lært at man skal bevare ryggen som en årring har jeg alltid pleid å være så nøye jeg kan på dette. Enten ved å bruke ytterste årring, eller jobbe meg ned til en under. Jeg hjalp en jente i fjor med å lage en bue av et emne i ask, den var ganske tettvokst. Så da hun skulle ta av barken så fikk hun ikke helt til å bevare en årring på ryggen, men buen skyter fint (25-30#).

Så hvor viktig er egentlig dette, hvis man tenker buer som ikke tynes maks og som er i normal blinkbuevekt 20-50#? Noen som har eksperimentert litt, eller har erfaringer? Grunnen til at jeg lurer er fordi jeg skal hjelpe noen flere nybegynnere med å lage bue av ask. Og emnene er ferdig tørket og med bark på, og jeg er bare litt bekymret for at de ikke skal få til avbarkingen helt 100% skånsomt

[Are]

Min spede erfaring med noen buer i ask.
Min aller første bue var en flatbue av ask. Den hadde hel ytre årring. Den bøyde grusomt og var på 45#. At den overlevde så lenge som den gjorde gir jeg ytre årring all æren for.
Så kjøpte jeg en gang en langbue på 50# med liggende årringer. Den fulgte ikke årringene. Det resulterte etter noen hundre skudd at det poppet av et stykke tre på fullt trekk. Det var en årring som hadde revet i den porøse delen.
Så har jeg laget noen buer i ask med stående årringer. Da har jeg aldri opplevd noe problemer.
Så oppsummert er liggende årringer med brutt årring er den svakeste måten å bruke ask på.

Men buer opp til 30# regner jeg med går bra.


Sent from my iPad using Tapatalk Pro

[Bowman]

Har opplevd at både alm og ask knekker ved brudd i liggende årring. Hickory, osage og barlind takler det greit. Litt Usikker på barlind men når barlind knekker så tror jeg den er for tørr. Tørr osage er heller ikke greit. Det handler selvsagt også om at økt stress vil være avgjørende så derfor er det sikkert ikke så merkelig at en 25-30 ish vil overleve.


Sent from my iPhone using Tapatalk Pro

[nidrinr]

På såpass lav vekt har det ikke noe å si om det blir ei lita "øy" med årringbrudd på aska. Tyngre buer eller smalere lemmer (langbuer) er mer utsatt for å brekke ved slike småskader. Det er som nevnt store forskjeller mellom de ulike treslagene hvor godt de tåler små årringsbrudd. Enkelt sagt kan man si at diffusporøse treslag tåler det mye bedre (eller er nærmest upåvirka av det). Ringporøse treslag liker det i all hovedsak ikke. Logisk nok...

[Norwegianwarbows]

Det er riktig som Daniel sier. Lønn, bjørk, hassel og hegg er ikkeporøse treslag og tåler fint å høvle over årringer på ryggen. Til en viss grad såklart. Erfaringsmessig med bjørk så tåler det ikke stående årringer i ryggen. Liggende og opptil 45° skrå går fint. Jeg har laget tovedbuer over 100# med bjørk i ryggen og der er man nødt til å høvle ryggen flat iforhold til hvordan de er blitt laget (flere av de gamle buklaminatfragmentene har lik tykkelse hele lengden, som tilsier at de er blitt tillerert med rygglaminater). Barlind tåler det også uten problemer. Ihvertfall opptil 150#.

Porøse treslag som ask og alm kan fort delaminere seg hvis man høvler over årringene. Hickory takler det muligens. Stående årringer er likeså bra som liggende på ask og alm etter min mening.

Sent fra min EML-L29 via Tapatalk

[olethearcher]

Takk for gode svar! Jeg har et litt knotete barlindemne som er spleiset sammen i midten av to stykker. Det har jeg stresset litt med å begynne på mtp. det å skulle prøve å følge åringer. Så godt å høre at det ikke gjør noe at det ikke er 100%