Ingis-piler
Moderator: GreenMan
Re: Ingis-piler
Å steike, her skal Ingis dykke dypt i historiehavet! Gleder meg til å se pilene
The bitterness of poor quality remains long after the sweetness of low price is forgotten – Benjamin Franklin
Re: Ingis-piler
Har begynt med et lite pilprosjekt med piler laget av skudd fra bl.a. hassel,rosebusk og selje/vier. Skaftene er kun tørket, men ikke rettet. Tror jeg skal kalle prosjektet "snake-arrows" eller "krokpiler" på vårt morsmål.
Hvorfor bruke tid på slike håpløse piler? Nysgjerrigheten tok vel litt overhånd, men det er ganske interessant å gjøre forsøk med piler som i utgangspunktet er lite egnet til å treffe noe nøyaktig.
Tre piler er ferdigstilt. Skaft i hassel/selje og montert med tre styrefjær fra gås og surret i forkant og bakkant med lintråd og forsegling av bjørketjære. Når jeg først var i gang med litt primitiv pilmaking, fikk pilene spisser av bein fra elg.
Klar for skyting. Først på 10 meter, så økte vi til ca. 18 meter. Jeg var spent på pilflukten og ble positivt overrasket da de fløy ganske bra.
Eneste skuffelsen var at en av spissene brakk. Ikke ved treff, men på vei mot blinken. Merkelig! Jeg har ingen god forklaring, men vet at innskjeftingen på akkurat den spissen kanskje var for svak.
Ti piler til ligger klar for ferdigstillelse, så her blir det flere forsøk.
"Back to nature!"
Re: Ingis-piler
Har begynt med et lite pilprosjekt med piler laget av skudd fra bl.a. hassel,rosebusk og selje/vier. Skaftene er kun tørket, men ikke rettet. Tror jeg skal kalle prosjektet "snake-arrows" eller "krokpiler" på vårt morsmål.
Hvorfor bruke tid på slike håpløse piler? Nysgjerrigheten tok vel litt overhånd, men det er ganske interessant å gjøre forsøk med piler som i utgangspunktet er lite egnet til å treffe noe nøyaktig.
Tre piler er ferdigstilt. Skaft i hassel/selje og montert med tre styrefjær fra gås og surret i forkant og bakkant med lintråd og forsegling av bjørketjære. Når jeg først var i gang med litt primitiv pilmaking, fikk pilene spisser av bein fra elg.
Klar for skyting. Først på 10 meter, så økte vi til ca. 18 meter. Jeg var spent på pilflukten og ble positivt overrasket da de fløy ganske bra.
Eneste skuffelsen var at en av spissene brakk. Ikke ved treff, men på vei mot blinken. Merkelig! Jeg har ingen god forklaring, men vet at innskjeftingen på akkurat den spissen kanskje var for svak.
Ti piler til ligger klar for ferdigstillelse, så her blir det flere forsøk.
"Back to nature!"
Re: Ingis-piler
"Back to nature!"
Re: Ingis-piler
"Back to nature!"
Re: Ingis-piler
Skikkelig lekre piler, Ingis!
Nerding på sitt aller beste
Nerding på sitt aller beste
The bitterness of poor quality remains long after the sweetness of low price is forgotten – Benjamin Franklin
Re: Ingis-piler
Eksperimentet "Krokpiler".
Mål: Kan en krokpil laget av et ubehandlet skudd fra hassel eller nyperose bli en treffsikker
på en avstand på 10-15 meter.
Pilene:
I utgangspunktet ferdigstilte jeg 13 piler. Alle ble påmontert forskjellige beinspisser av ulik størrelse, form og vekt. Hver pil fikk tre styrefjær fra høyrevingen til gås. Disse ble surret med lintråd i forkant og bakkant og dekket med bek fra utkokt furutjære.
Styrefjærene hadde en lengde fra 10-12 cm og en høyde på ca. 12-15 mm.
Pilskaftene var i hovedsak skudd av hassel og nyperose, hvor tykkelsen varierte fra 8-10 mm. Skaftene var smalest ved nocken og tykkere mot fronten. Lengden på selve skaftene var på ca. 70 cm.
Nyperose-skaftene hadde en porøs kjerne, men ble ganske stive når de fikk tørket. De fleste av skaftene hadde nok en spine på 70-90, som jo i teorien var alt for stivt. En surring ble lagt ved nocken som forsterkning og siden kjernen var porøs ble beinspissen montert med en rund tange.
Hasselskafta var også i hovedsak alt for stive. Her ble beinspissen muntert i en firkantet sprekk. Alle spissene ble surret med lintråd og dekket med bek.
Alle pilene ble veid og hadde en variasjon fra 17,8-28,0 gram, men gjennomsnittet lå på 22-23 gram.
Ingen av skaftene ble rettet, men fikk beholde sine naturlige skjevheter. Kun pussing av merker etter torner og småkvist ble gjort. Mange ville nok ristet på hodet av disse håpløse «krokpiler», som var langt unna det de fleste ville kalle piler.
Buen:
I den innledende testskytingen benyttet jeg en 40 punds flatbue i barlind, men i den siste testene benyttet jeg en 47 punds flatbue i osage, som hadde et mer effektivt kast. Det viste seg også at en mer effektiv bue gav bedre respons.
Testblinken:
Min tanke var at disse pilene kunne benyttes til jakt, tok jeg utgangspunkt i reinsdyrjakt, hvor et hjerte/lungeområde kunne dekkes med en sirkel på ca.23 cm. Sirkelen ble plassert ca. 75 cm fra bakkenivå.
Skyteavstanden:
Akseptabel skyteavstand med en tradisjonell bue er på 10-15 meter, og dette tok jeg utgangspunkt i. Test 1 var skudd fra ca. 10-11 meter, og test 2 var skudd fra 15-16 meter.
Feilmarginer:
Alle tester har en feilmargin. I dette tilfellet var det bueskytteren, noe som skulle vise seg i praksis flere ganger.
En bueskytter er ingen skytemaskin som kan repetere det samme gang etter gang, men en variabel i teknikk kan gi negative utslag. For å minimere feil ble alle piler skutt flere ganger over flere dager, slik at man kunne danne seg et totalinntrykk i tillegg til selve testen.
Praktisk testskyting:
Første del av testingen gikk ut på å skyte alle pilene og registrere eventuelle avvik i pilflukt. Det viste seg at de fleste pilene oppførte seg overraskende bra og sto rett i skytematta. , Neste utprøving var å skyte pilene på forskjellige avstander på en halmring på 30 cm, for å få et inntrykk av hvor presise pilene var. Noen av pilene gav gode resultater, mens to-tre piler grupperte seg konsekvent høy, men jeg lot være å justere siktepunkt. Tok alikevel noen testskudd med de høye pilene og flyttet siktepunkt lavere og oppnådde gode treff.
Jeg benytter en instinktiv skyteteknikk, og flytter ikke siktepunkt etter hvor pila treffer.
Da var vi klare for den ordinære testen hvor hver pil skulle skytes 10 ganger på hver avstand. Det skulle registreres TREFF i sirkel og treff utenfor sirkel, med registrering av avstand til sirkel og treffpunkt i forhold til sirkelen.
Av totalt 13 piler sto jeg nå igjen med 9 piler som var klar for testing. De øvrige pilene hdde fått spissene brekt av.
I løpet av noen dager ble alle pilene testet for presisjon på ca. 10 meter. Her var det 6 piler som skilte seg positivt ut med gode treff og pilflukt. Disse 6 pilene ble så testet på 15-16 meter, hvor spesielt tre piler fungerte meget tilfredsstillende.
Mål: Kan en krokpil laget av et ubehandlet skudd fra hassel eller nyperose bli en treffsikker
på en avstand på 10-15 meter.
Pilene:
I utgangspunktet ferdigstilte jeg 13 piler. Alle ble påmontert forskjellige beinspisser av ulik størrelse, form og vekt. Hver pil fikk tre styrefjær fra høyrevingen til gås. Disse ble surret med lintråd i forkant og bakkant og dekket med bek fra utkokt furutjære.
Styrefjærene hadde en lengde fra 10-12 cm og en høyde på ca. 12-15 mm.
Pilskaftene var i hovedsak skudd av hassel og nyperose, hvor tykkelsen varierte fra 8-10 mm. Skaftene var smalest ved nocken og tykkere mot fronten. Lengden på selve skaftene var på ca. 70 cm.
Nyperose-skaftene hadde en porøs kjerne, men ble ganske stive når de fikk tørket. De fleste av skaftene hadde nok en spine på 70-90, som jo i teorien var alt for stivt. En surring ble lagt ved nocken som forsterkning og siden kjernen var porøs ble beinspissen montert med en rund tange.
Hasselskafta var også i hovedsak alt for stive. Her ble beinspissen muntert i en firkantet sprekk. Alle spissene ble surret med lintråd og dekket med bek.
Alle pilene ble veid og hadde en variasjon fra 17,8-28,0 gram, men gjennomsnittet lå på 22-23 gram.
Ingen av skaftene ble rettet, men fikk beholde sine naturlige skjevheter. Kun pussing av merker etter torner og småkvist ble gjort. Mange ville nok ristet på hodet av disse håpløse «krokpiler», som var langt unna det de fleste ville kalle piler.
Buen:
I den innledende testskytingen benyttet jeg en 40 punds flatbue i barlind, men i den siste testene benyttet jeg en 47 punds flatbue i osage, som hadde et mer effektivt kast. Det viste seg også at en mer effektiv bue gav bedre respons.
Testblinken:
Min tanke var at disse pilene kunne benyttes til jakt, tok jeg utgangspunkt i reinsdyrjakt, hvor et hjerte/lungeområde kunne dekkes med en sirkel på ca.23 cm. Sirkelen ble plassert ca. 75 cm fra bakkenivå.
Skyteavstanden:
Akseptabel skyteavstand med en tradisjonell bue er på 10-15 meter, og dette tok jeg utgangspunkt i. Test 1 var skudd fra ca. 10-11 meter, og test 2 var skudd fra 15-16 meter.
Feilmarginer:
Alle tester har en feilmargin. I dette tilfellet var det bueskytteren, noe som skulle vise seg i praksis flere ganger.
En bueskytter er ingen skytemaskin som kan repetere det samme gang etter gang, men en variabel i teknikk kan gi negative utslag. For å minimere feil ble alle piler skutt flere ganger over flere dager, slik at man kunne danne seg et totalinntrykk i tillegg til selve testen.
Praktisk testskyting:
Første del av testingen gikk ut på å skyte alle pilene og registrere eventuelle avvik i pilflukt. Det viste seg at de fleste pilene oppførte seg overraskende bra og sto rett i skytematta. , Neste utprøving var å skyte pilene på forskjellige avstander på en halmring på 30 cm, for å få et inntrykk av hvor presise pilene var. Noen av pilene gav gode resultater, mens to-tre piler grupperte seg konsekvent høy, men jeg lot være å justere siktepunkt. Tok alikevel noen testskudd med de høye pilene og flyttet siktepunkt lavere og oppnådde gode treff.
Jeg benytter en instinktiv skyteteknikk, og flytter ikke siktepunkt etter hvor pila treffer.
Da var vi klare for den ordinære testen hvor hver pil skulle skytes 10 ganger på hver avstand. Det skulle registreres TREFF i sirkel og treff utenfor sirkel, med registrering av avstand til sirkel og treffpunkt i forhold til sirkelen.
Av totalt 13 piler sto jeg nå igjen med 9 piler som var klar for testing. De øvrige pilene hdde fått spissene brekt av.
I løpet av noen dager ble alle pilene testet for presisjon på ca. 10 meter. Her var det 6 piler som skilte seg positivt ut med gode treff og pilflukt. Disse 6 pilene ble så testet på 15-16 meter, hvor spesielt tre piler fungerte meget tilfredsstillende.
"Back to nature!"
Re: Ingis-piler
Noen av pilskaftene, men ikke så lett å se hvor skjeve de egentlig er.
Konklusjon:
Det er fullt mulig å treffe godt med krokpiler på 10-16 meter, selv om de er skjeve og krokete med en spine som er langt unna normalen er det mulig ved utprøving og testing. Når du endelig har funnet noen piler som gir gode treff er tilfredsstillelsen stor når pila flyr fint gjennom lufta og står pent i blinken.
En ting har jeg erfart gjennom denne krokpil-reisen, og det er at uten god skyteteknikk vil du ikke lykkes hverken med krokpiler eller flotte og rette piler. Du kommer langt med et avslappet og godt slipp.
Nær det gjelder bue, så kan det virke som at en effektiv bue gir bedre skyteresultat.
Hva kunne vært gjort annerledes?
Beinspissene kunne vært byttet ut med jernspisser. Fire av beinspissene røk i innskjeftinga. Det var bare det at krokpiler og beinspisser hører vel sammen.
Ubesvarte spørsmål?
Hvorfor grupperte enkelte piler konsekvent høyt? Dette har jeg intet godt svar på. Kan det være: Tyngdepunkt, fjæring eller vekt?
Hvordan vil pilene oppføre seg med en svakere bue? (30 pund?).
Hva med krokpiler med en tilpasset spine? Vil de gruppere bedre?
Det er mye som kan testes folkens, og noen sannheter står kanskje for fall.
"Back to nature!"
Re: Ingis-piler
Utrolig bra utført test og imponerende iherdighet, Ingis!
Dette er nerding på høyt nivå i mine øyne, takk for at du deler. Det lukter artikkel i Toxofil av dette!
Det kunne vært interessant å se om piler med knekt tupp oppfører seg omtrent likt hvis du setter på en blinkspiss i tisvarende vekt. Ellers er det vel en relativt smal sak å lage nye beinspisser for deg som har god erfaring med dette. Kunne det lønne seg å fylle en striesekk med halm som blink for å skåne pilene?
Har ikke så mange tanker om de høye pilene, kan være at de bøyer seg mer opp/ned enn rundt buetaven?
Er fjærene bare festet foran og bak - ikke limt langs pila?
Jeg tror at du vil få det bra til med svakere bue, her spiller nok den instinktive erfaringen inn til din fordel.
Dette er nerding på høyt nivå i mine øyne, takk for at du deler. Det lukter artikkel i Toxofil av dette!
Det kunne vært interessant å se om piler med knekt tupp oppfører seg omtrent likt hvis du setter på en blinkspiss i tisvarende vekt. Ellers er det vel en relativt smal sak å lage nye beinspisser for deg som har god erfaring med dette. Kunne det lønne seg å fylle en striesekk med halm som blink for å skåne pilene?
Har ikke så mange tanker om de høye pilene, kan være at de bøyer seg mer opp/ned enn rundt buetaven?
Er fjærene bare festet foran og bak - ikke limt langs pila?
Jeg tror at du vil få det bra til med svakere bue, her spiller nok den instinktive erfaringen inn til din fordel.
The bitterness of poor quality remains long after the sweetness of low price is forgotten – Benjamin Franklin
Re: Ingis-piler
Pilene med de brukne beinspissene har fått tradepointer fra Amerika. Vekta på pilene økte med 3-4 gram pr. pil. Har akkurat tatt noen testskudd og jeg må si at jeg er godt fornøyd både flukt og treff.
Skjøt pilene med 47 pund osage-bue først. Prøvde så med en bue i kirsebær på 35 pund, men oppnådde ikke like god pilflukt og presisjon. Vil tro at grunnen til dette er at pilene er veldig stive, noe som får negativt utslag med svak bue.
Fjærene på pilene er limt i tillegg til surringene.
"Back to nature!"
Re: Ingis-piler
Har fått klyvd opp noen firkantemner med ask, som forhåpentlig blir piler etterhvert. Høvling og skaraping med zikling står for tur.
"Back to nature!"
Re: Ingis-piler
Ser bra ut så langt, men spent på om du klarer å lage rette piler etter krokpilprosjektet
The bitterness of poor quality remains long after the sweetness of low price is forgotten – Benjamin Franklin
Re: Ingis-piler
Det har blitt noen piler uten feltspiss gjennom årene. Her er et lite utvalg.
"Back to nature!"
Re: Ingis-piler
Fant fram noen av mine gamle eksperimentpiler fr en tid tilbake. 10 mm furuskaft som er avsmalnet mot nocken. Veldig stive skaft. Spisser av tre (ask, eik og hicory). Skutt på ca 15 meters hold. Buen er av einer og ca. 40 pund.
"Back to nature!"