Christian stakk innom meg en tur i dag, på veien mot Flesberg. Han hadde med seg noen biter med kreftkjuke. Kun tørka, ikke luta eller banket. Jeg er nå veldig overbevist om at kreftkjuke er langt mer effektivt som knusk enn knuskkjuka - og ikke minst krever den mindre bearbeiding etter innsamling. Jeg klarer eksempelvis fint å slukke en glødende knuskkjuke med fingrene - men dette er rett og slett ikke mulig med kreftkjuka (!). Selv ikke ved å skrape bort gloa ville kreftkjuka slukke. Så folkens - kreftkjuke som vokser på bjørk er å anbefale
Chaga vokser i bjørkeskoger i Skandinavia, Øst-Europa, Russland, Korea og i de nordlige delene av Nord-Amerika. I Norge er chaga utbredt over hele landet, men finnes sjelden i store mengder. I følge hjemmesiden til et firma som selger et chaga-produkt, kan man finne chaga-sopp på ett av 15 000 bjørketrær. Min erfaring er at chaga er langt vanligere enn som så, i alle fall i de bjørkeskogene i Oppdal i Sør-Trøndelag hvor jeg har lett etter den. Soppen finnes helst på gamle bjørketrær, men den kan også forekomme på yngre trær. Chaga kan være lettest å finne om vinteren når bladverket på trærne ikke skjuler soppen. Soppen kan også vokse på andre treslag som or, bøk og agnbøk, men det er mer sjelden. Ut fra det vi vet til nå, synes det som om chaga som vokser på bjørk er den medisinsk mest virksomme.
I vinter har jeg øvd på dette, ild med knuskkjuke, pyritt og flnt. Svovelstøvet fra pyritten gjør at kjukefjonet fanger gnisten mye lettere. Kjuka trenger ikke være behandlet på noe annet vis, noe jeg liker
Jeg har kommet over en butikk som selger steinalderfyrtøy http://www.paleosite.fr Fransk markasitt - i knoller selges sammen med flint og litt kjuke. Dette er autentiske saker. Markasitten dannes i knoller i de samme lagene som flinten. Man kan gå på stranda der nede å plukke begge deler. Jeg kjøpte 3 sett av de. Har distribuert 2 sett videre til Vestlandet (Arky og Espen). Veldig god kvalitet på den markasitten - også ser den autentisk ut. Nå har jeg laget en liten skinnpose av kalveskinnet jeg hjernegarva i høst sammen med Christian - med plass til fyrtøyet og litt kjuke.
Ehehumm
Jeg har noe knuskkjuke til luting i oppvaskkummen nå, ganske sterk lut, og lite lyst å drive å håndtere dryppende biter etterpå. Og så skulle jeg gjerne vanna det ut litt før jeg stakk hånda nedi for å åpne proppen.
-Er det greit å vanne det ut med knusken oppi, eller må den tørke mens den er full av lutvann? Stod ikke noe om akkurat dèt i beskrivelsen på side 1 her.
Tror ikke det er noe problem. Jeg innbilder meg at lutingen er for å løse opp et bindestoff (som jeg ennå ikke har identifisert) som binder fibrene i knusken sammen. Etter luting blir knusken mye luftigere ved banking - er min erfaring...
