Jeg skriver for tiden litt på min masteroppgave omkring rygg/buk-diskusjonen når det gjelder tovedsbuene. Her er det mye forvirring ute og går. Kanskje det ikke er så rart, for det slo meg plutselig hvor dårlig rygg/buk-beskrivelsene faktisk passer.
Betegnelsene rygg og buk har utvilsomt opprinnelse i beskrivelser av ulike deler av kroppen, for så å bli overført til bueterminologien. Men den delen av buen som tar seg av strekkreftene, ryggen, gjenspeiler da virkelig buk-siden av kroppen, mens det er ryggraden som står imot trykk.
Man har med andre ord overført begrepene og på en eller annen måte klart å snu helt om på definisjonene.
Hvorfor?
Rygg/buk
Du kan selvsagt tenke på det på en annen måte, litt mer symbolsk. Det føles bedre for min kropp i alle fall å bøye seg langt framover (komprimere buken/strekke ryggen) enn bakover (strekke buken/komprimere ryggen).
Kroppen er uansett ingen god bue. Det blir omtrent som å ryggforsterke en svamp med en wire
Kroppen er uansett ingen god bue. Det blir omtrent som å ryggforsterke en svamp med en wire
Hirðmaðr skal oc æiga ... hanðboga með þrim tylftum broðða.” Hirdskråen
Du kan prøve å henge etter armene, og kjenne hvor strekken kommer, det er ikke i buken!
Det er normalt att et menneske bøyer seg fremmover, dvs komprimerer buken, bøyer du deg langt nok slik at du tar dei i tærne, kjenner du strekken i ryggen. Andre veien er det stortset klovner som bøyer.
Du kunne kansje brukt ryggen min til en slik bue, den er vel omtrent like myk som en gjennomsnitlig histbue,
men da må du først felle meg, og dette bueemnet skyter tilbake. Og tænke æ mæ om littegrain, så har æ pikadæ mæ aldri så lite string folow åsså! Kansje æ ægne mæ bæst til krokbue. 
Det er normalt att et menneske bøyer seg fremmover, dvs komprimerer buken, bøyer du deg langt nok slik at du tar dei i tærne, kjenner du strekken i ryggen. Andre veien er det stortset klovner som bøyer.
Du kunne kansje brukt ryggen min til en slik bue, den er vel omtrent like myk som en gjennomsnitlig histbue,
men da må du først felle meg, og dette bueemnet skyter tilbake. Og tænke æ mæ om littegrain, så har æ pikadæ mæ aldri så lite string folow åsså! Kansje æ ægne mæ bæst til krokbue. -------------
Odd
Odd
Krum i ryggen og rund i buken - på bakgrunn av Bøcks forklaring, begynner jeg virkelig å lure på om våre forfedre var slike villmenn som historien vil ha det til... 
"And he was clad in cote and hood of greene.
A sheef of pecock arrwes, bright and keene,
.....
His arrwes drouped not with fetheres lowe,
And in his hand he bare a mighty bowe."
A sheef of pecock arrwes, bright and keene,
.....
His arrwes drouped not with fetheres lowe,
And in his hand he bare a mighty bowe."
nilstor skrev:Krum i ryggen og rund i buken - på bakgrunn av Bøcks forklaring, begynner jeg virkelig å lure på om våre forfedre var slike villmenn som historien vil ha det til...
På buen er ryggen krum og buken rund uansett hvordan du forklarer opphavet til begrepene. Og du trenger ikke være velfødd for å ha rund mage, feilernæring gjør også susen. 
Uansett synes jeg det virker rimelig å forklare rygg-/bukbegrepene ut fra form, for som det som diskutert over er det vanskelig å få analogien til å fungere ut fra funksjon.
Jørgen Bøckman
