Tobbens tidtrøyte og andre spikk

[Jæger]

Har myst litt på noe Nydam-aktige border. En skal nok være halvveis tålmodig og over snittet stø på labben:


Det andre alternativet er et solhjul omtrent som nr. 2 fra høyre i øverste rekkehvor det gule er linduken som den er og det varte byttet med grønt.

[Gooseman]

Blir nok veldig fint begge deler. Lykke til med resten


Sent from my iPhone using Tapatalk

[Jæger]

Takk, det vil helst gå godt - og gjerne raskt! Maling er rester fra den gamle fargen på garasjeanleggetdet. Ei stund siden og det lukta som kleint mjød og råtten brønn men det ble da farge av det Kladdet med passer på et ark og førte det jeg valgte over på ei muskettskive og slo til spiker i et pilkapp som passer. La denne over skjoldet og merket av passerpunktene. Så risset jeg forsiktige streker og malte på på gefylen. Motivet ble solhjul og synes det bringer fram barndomsminner om kjeks med samme mønster og møllestein. Møt Selma Møll:

[Gooseman]

Niice


Sent from my iPhone using Tapatalk

[Allan]

Dette ble da riktig pent!
Hva angår metode for montering av skjoldbule og handtak som var nevnt tidligere: jeg vet altså ikke noe spesielt om skjold fr a eldre jernalder, men de norske buklerne fra høymiddelalder er jo konstruert som et lite rundt skjold som minner mye om eldre skjold. På buklerne er alt nagla.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

[Jæger]

Takk, det ble slettes ikke galt synes jeg. Kantlæret var i stiveste laget og ble noe 'kantete', valgte å la det være da det var limt fast og vanskelig å beskjære uten å skade linduken under.
Å bøye/returnere spikeren er veldig sterkt og gammel teknikk, her var jeg litt redd for at emnet skulle sprekke og gikk for klink.
Har laget en prøve på bærereim, tror jeg skal finne en løsning som er OK. Ser ut som jeg kan lage en justerbar dobbel reim så kan jeg velge å ha det på skrå eller som en ryggsekk - om det var forståelig.

[Jæger]

Tenkte å prøve å utforske naturstrengens verden etter hvert, under Hamar Middeladerfestival fikk jeg en bunt lin av et grepa kvinnfolk. Det bør være nok til en streng samt en bit å teste bruddstyrke på.


Her om dagen holdt jeg på med båtpuss, rett i nærheten er det noe kratt med litt vill(?)kirsebær i. Felte en halvgrei strengel samt litt ask. Så snublet jeg over noe som så ut som en frov slyngplante og som var i ferd med å ta kvelden. Da jeg så tornene husket jeg at nidrinr hadde skrevet om tornebusk i artikkelen om buetrær. Denne hadde slynget seg oppover rundt ei eik og var om lag 8 meter lang. Den med grønn bark er det øverste emnet. Regner med det kan bli en OK blinkbue og 2-3 barnebuer av dette. Da jeg skulle ta av barken så flekket den av stort sett i hele emnets lengde. Virket seigere enn almebark og jeg tenkte at her må det være noe som er sterkt inni. La barken til røting i et bøtte, i dag er det 10 dager siden og det lukter ikke roser lenger! Ytterbarken begynner å slippe bra. Skrelte noen strimler og hang de til tørk, byttet vann på resten. Skal prøve å banke og knekke opp som lin, got mulig dette er et håpløst prosjekt...


Øvre del


Nedre del av rosebusken. Noen som vet hva disse bladene kommer fra? Vokste en del sånt i området.





Videre har jeg handlet sener fra Kviljo til senebacking og pilsurring for øyet men har lest en fin string-alongtråd her inne. Må nok prøves

[Jæger]

Ok, her kommer et bildetungt innlegg om lintråden:
Flamsk streng, 3 kordeller, snurret mot venstre og viklet mot høyre. 2,5 mm på det tynneste i oppstrenget tilstand på en 40-ish punds bue. Lagde testbiten å samme mål men som tidligere nevnt med en tynn kordell.

Den ble til under en kveldstur med sjekta for et par uker siden. Det var ikke vrient, egentlig. Gikk et par timer inkludert kaffikoking og -drikking
Lagde jevntykke bunter etter øyemål, itt tykkere i starten som skulle bli løkka. Tipper det gikk rundt 35 bunter til en streng på nesten to meter. Det var flest korte fiber, sees på bunten med lin i forrige innlegg. Flest fiber på 30-50 cm og de lengste omtrent 80 cm lengde.
Dro bunten mellom tommel og pekefinger for å dra vekk løse fiber, så dro den noen ganger over klump med bivoks.
Så var det bare å legge buntene etter hverandre og begynne. Are sa at man godt kunne snurre litt stramt så det gjorde jeg. Etter den var ferdig skar jeg bort de verste utstikkerne og dro over med bivoks igjen. Lot den få noen minutter i ovnen på 50-60 grader så den ble gjennomvarm. Tenkte at det gjør godt for impregnering samt friksjon mellom fibre og bunter. Blir kanskje unødig tung men det føltes som en god ting å gjøre.

Snurret nok til en bruddtest. Her valgte jeg bevisst å lage den ene kordellen tynnere enn de andre to for å illudere at man hadde glemt å skjøte inn en ny bunt tidsnok. OBS! Testbunten hadde ikke fått ekstra bivoks eller varme før testen.

Bruddtest ble gjennomført å følgende måte:
Festet til S-krok med to doble halvstikk, endene festet i hverandre igjen med båtmannsknop for å hindre halvstikkene fra å skli.
Kroken festet i vekta, strengen rundt hengerbolten på trucken. Startet med vekta på null, satte i gir og ga jernet. Skjermbilde fra video viser brudd på omtrent 130 kilo/280 pund som jeg må si meg godt fornøyd med som debutstreng av linfiber.
Ingen bueskyttere, vekter eller trucker ble skadet under opptakene av denne filmen

Strengen er nå satt på Oberflacht-tolkningen av rogn og skal prøves ut. Har fått midtsurring av tynn lintråd og en løkkesurring av hampsnøre.










Sånn omtrent var buntene jeg brukte




Godt verktøy er halve jobben!

[GreenMan]

Tøft - nesten så den er verdt å teste på en tyngre bue


Sent from my iPhone using Tapatalk

[Jæger]

Ja, skulle kanskje lage en kraftigere bue og en ny streng. Er det noen av d'herrer som har kunnskap om hvilken styrke ye olde archers hadde på strengen?
I dag er 4 x dravekt innafor med god margin etter som jeg forstår sakene. Dere som har laget litt av hvert av sterke staur og tynne strenger; hvor omtrent er smertegrensa - 2,5 x dravekt?

[Are]

Anbefaler heller å lese TBB der det står om strengmaking. Siden strenger vanligvis ryker i det pila folater strengen, er det viktigere hvor mye kraft som er igjen i buen når strengehøyden. Sammenlikn for eksempel en tyrkerbue på 100# med en langbue på 100# som følger strengen ca 10cm. Hvilken bue tror du ryker strengen først hvis man regner ut fra trekkstyrken?..
Mener å huske at Tim Butcher har synset seg fram til 10 x trekkstyrken ved 15" trekklengde. Da har man en grei anelse om hvor kraftig buen er, og hvor mye juling får i det buen prøver å ryke strengen i det pila forlater den. Ekstra forsterkninger må da til i hver ende. Løkka skal ha 25-50% ekstra mengde tråder. Knuter (tømmerstikket) som svekker skstra mye skal ha 50-100% forsterkning. Da vil du få en god og holbar streng som ikke veier alt for mye.
Skal du derimot tyne tykkelsen på strengen kan du velge å gå ned i tykkelse, men da holder den kortere.
Alt dette står i min artikkel om strengemaking på NLs hjemmeside.


Sent from my iPad using Tapatalk Pro

[Jæger]

Jeppsann, har lest her og der. Det er vel ytterst lite originale strenger som er funnet bortsett fra fragmenter, den beste indikasjonen har vi vel fra pilnokkene. Nå får det stå sin prøve og utpøves i virkeligheten. Det var moro å snurre, skal nok bli flere etter hvert. Bedre og bedre gang for gang

[Jæger]

Da er NM overstått og det ble krokete Oberflacht av rogn med linstrengen på alle presisjonsøvelsene. Fungerer nok bedre enn skytteren men er godt fornøyd med ny pers i historisk runde og langholdet. Det er nok lurt å vurdere en dedikert bue til de forskjellige men det får bli på lang sikt.

Har ellers smelt sammen noen nye pinner til Slaget på Re i september. Koser meg med sånne småprosjekter.




Sent fra min SM-A310F via Tapatalk

[Are]

Nå kom du meg i forkjøpet. Tenkte noe liknende, om enn ikke samme pynt


Sent from my iPad using Tapatalk Pro

[Jæger]

Egentlig noe kapp, limt på hver side av et større skiferflak og tiltenkt å bli spydspiss. Men hva med en dolk? Joda, litt sol og varme gjør godt for skrotten så jeg tok frem prosjektet jeg begynte på da Bowman var på besøk i sommer. Var kommet nesen så langt som dette. Fant en bit barlind som blir skaft. Hadde emnet vært lenger kunne det blitt en dyrehodedolk eller noe annet fint. Nå blir det en 'hverdagsdolk'. Tange omtrent som spyd- og pilspissene. Kjapp tilpassing mens beket smelter. Tror jeg skal surre med bark over sammenføyningen hvis ikek har jeg sener på lur. Dette er ikke noen eksakt kopi men formen er insoirert av flere funn fra yngre steinalder tilsatt litt tre der jeg mangler skifer. Såvidt jeg har forstått kan noen spydspisser ha vært dolker og motsatt, så helt feil blir det ikke.