Bueskytterskader...

[Are]

Truls etterlyste en tråd der vi kan diskutere forskjellige skader man kan pådra seg som skytter ved å bedrive denne aktiviteten. God idé.

I farten kommer jeg på:
1 Senebetennelse, også kalt tennisalbue hvis den legger seg i en muskel på utsiden av underarmen nær albuen.
Min erfaring er at dette kommer av statisk overbelastning. Stress, feil teknikk, langvarig overbelastning eller betennelse i kroppen kan alle fremme senebetennelse. Jeg har selv slitt med det i begge underarmer i lang tid. Mitt råd er bruk muskulaturen, få blodsirkulasjon. Alt som gjør vondt skal unngås. Statiske bruk skal for enhver pris unngås. Massasje og varme er bra. Inger legemidler hjalp meg.

2 Visne trekkfingre: Når du trekker utsettes fingrene for store trykkbelastninger. Nervene du har i fingrene tåler ikke trykk. Første tegn til skade er at du blir nummen, deretter mister følelsen og det prikker. Da bør du definitivt stoppe. FÅr nervene for mye belastning vil de bli permanent skadet. Tjukker fingerbeskytter eller tjukkere streng redder fingerne dine.

3 Sår knoken på buehånda: Dette får en del skyttere når fjærene på pila passerer hånda. Ubehagelig og unødvendig. En del skyttere bruker en hanske for å beskytte mot dette. Dette er tull. Ved å heve pila noen millimeter på strengen uten å flytte buens posisjon i hånda, vil man høyst sannsynlig elliminere dette problemet. Jeg har erfart at rytterbuer kan kreve en ganske stor vinkel for at dette skal fungere.

4. Strengen slår: Den kan slå på kinnet, nesa, i klærne, på albuen og på underamen. Det siste er det vanligste og nesten uunngåelig. Jeg vet kun noen ytterst få skyttere som unngår dette. De andre stedene er unødvendige. Treffer den deg i ansiktet, bør du endre teknikk. Treffer den klærne bør du endre teknikk eller klær. Treffer den albuen, bør du bøye albuen litt utover vekk fra pilas passasje.

Er det noen som har andre skader, ta dem med under nye punkter. Eller kommenter gjenre de jeg har tatt med. Dette er mine synspunkter og meninger og jeg er åpen for diskusjkon

[Sturlabuer]

Noen flere punkter:

5 Stiv rygg/nakke: Oppstår hvis man ikke varmer opp eller har trent seg opp. Særlig ved tyngre trekkstyrker.

6 Vond tommel buehånd: De som har prøvd asiatisk stil med tommelring skjønner antagelig hva jeg mener.
Oppstår ved feil teknikk, pila slår hardt på tommelen, sår og blåmerker. Unngås ved å være helt avslappet i tommel og pekefinger.

7 Vonde fingre slipphånd: Med tommeltrekk. Vondt i tommel ved feil teknikk eller for tung bue.
Vondt i pekefinger hvis man holder for lenge med denne.

8 Fike seg selv i trynet: Skjer ved feil trekketeknikk. Trekker du buen helt eller delvis med armmusklene i stedet for ryggmusklene,
gjør trekkhånden en, for tilskuerne, artig bevegelse mot ansiktet.

En kommentar til Ares punkt 4, Strengen slår. Har bare hatt nærkontakt med strengen når jeg har lånt en moderne recurve, (nese/underarm),
eller hvis buen har vært for lavt strenget eller hatt streng som strekker seg mye (flaggsnor).

Lars

[Are]

Takk for innspill. Er det noen flere?

4. Strengen slår. For å vise et skrekkeksempel klipper jeg her inn bilde av armen til Nils truffet av hans bue på 54,5 kg (120 #)

[Oddbjørn]

Ouch. Hva sa Nils når strengen traff?

[nilstor]

Til Ares pkt. 2:
Dette kan jeg underskrive på. For et par-tre uker siden skjøt jeg ca. tjue skudd uten fingerbeskyttelse med med to buer på 110 og 120 pund. Jeg kan fremdeles kjene en liten nummenhet i det yterste langingerleddet. Dumt, selvfølgelig, men oilene gikk flere meter lenger!

Til Ares pkt. 3:
Gjør en sveif ("fade out" på moderne norsk!) på den fjæra som vender ned mot tommelen. Det burde løse problemet.

[Kviljo]

Hehe, det bildet der gjør vondt


Men hva med slitasjeskader på lengre sikt?

[Litz]

Hehe... det er sånn underarmene mine ser ut etter hver gang det... MED armbeskytter. (det gjør dog ikke vondt å bli truffet, men blåmerkene kommer like forp***)
Men så får jeg blåmerker bare noen ser hardt på meg og da...

[Sturlabuer]

Jo, det der så vondt ut. Jeg lurer på... holder jeg buene mine helt feil, siden jeg ikke har hatt særlig kontakt med strengen?
Nå har vel ikke jeg trekt mer enn ca 55pund, ikke rare greiene i forhold til dere, men allikevel.

Lars

[nilstor]

Oddbjørn:
De ord som falt der og da, ble umiddelbart strøket av sensuren!

Kviljo:
Med god trening er jeg ikke så forferdelig redd for slitasjeskader på muskler og skjelett, men det eksperimentet uten fingerbeskyttelse gjentar jeg nok ikke. Selv om jeg nok kommer til å ta av skytehansken på konkurranser.

Sturlabuer:
Sannsynligvis holder du buen riktig, men du kan ta en sjekk på linjeringen din. Det som er litt spesielt for tunge buer, er at du må nesten legge deg "inn" i dem for å greie å spenne dem. Jfr. det gamle engelske uttrykket "shooting in the longbow". Dermed går strengen farlig nær underarmen.

[KEn]

Jeg kom på en skade til:

En kan stikke eller skjære seg på pilene

Når det kommer til Buemakeri så blir det straks enda verre...

K
[/b]

[Griffin]

Vad med o sitta hela natten o laga pilar....man blir helt säkert skadad av det, det kan jag skriva under på, men exakt vad skadan heter vet jag inte


Angående punkt 3 vill jag kontra med att häva nocken är tull. Om jag skjuter en bareshaft pil med för hög nock så dyker pilen neråt. Står jag väldigt långt från blinken/3d-målet så skjuter jag i marken utan fjädrar. Det händer ibland att det regnar som ni kanske märkt och jag vill att mina pilar ska gå rakt fram dels pga att det ibland faktiskt kan regna och dels för att jag vill att pilen ska flyga mest möjligt rakt. Om en pil flyger rakt och fint utan fjädrar så är den korrekt trimmad. Om jag måste korrigera flykten med fjädrar så känns det extremt mycket som att jag förlorar fart.

Av denna anledning skjuter jag med handske på vänster hand.

[Kviljo]

Hmm, da tror jeg du har flytta den for høyt igjen, for det er helt mulig å unngå knokerasp samtidig som man har nokkplasseringen så nær det optimale at pila ikke svinger opp og ned.

Men det har noe med hvordan buen bøyer også. Jeg har jo ikke studert dette på noen eksakt måte, men fornuften sier at om buen bøyer for mye på nedre lem, så vil man lettere få knokerasp, enn om buen bøyer litt mer på øverste. Muligens?

[Stein]

Jeg er nybegynner og har skutt svært lite med bue, men noen av skadene nevnt i denne tråden har jeg vært borti, andre ikke.
Men selv om jeg ikke har skutt mye med bue, kan jeg bruke erfaring fra andre idretter.

Et punkt som ikke er nevnt i tråden, er problemer med skulder.
Jeg opplevde selv det i helgen etter å ha trukket opp Kviljo sin potente bue. 3 skudd klarte jeg før fornuften stoppet meg. Har fortsatt litt vondt, men det går nok over. Antakeligvis en strekk grunnet feil skyteteknikk, da jeg ikke slapp pilen raskt nok.

Noen av skadene som nevnes skyldes streng. Derved er de mulig å unngå dersom en benytter beskyttelsesutstyr.

Senebetennelse og lignende er mer forståelig, da en er ivrig etter å skyte.
Den type skade forekommer i alle idretter, selv blant profesjonelle.

Mitt poeng i dette innlegget, etter å ha lest denne tråden, og mange andre tråder her i Bueforum, er at jeg sitter igjen med følelsen av at det er mange mannfolk med hår på brystet i dette forumet. Og da er det størrelsen det kommer an på. Uten tvil. Her diskuteres det buer med stor trekkstyrke i stort monn.

Min lille erfaring med buer med denne kraft, er at det ikke er lett å skyte med noe slikt. Og med mindre enn satser på krigspiler og pilregn, eller lengderekorder, hvorfor i all verden er så mange utrolig opptatt av hvor mange pund buen er på?

Tror det må være mye artigere å skyte med en bue en faktisk kan trekke opp uten å ha satt klyster før trening. Hvor det faktisk er mulig å trene skyteteknikk uten risiko for tåkesyn dersom en holder pilen igjen mer enn to tidels sekund. Personlig måtte jeg ha plassert hele kroppen inni en bue på 130 pund, skulle jeg hatt noen teoretisk sjanse for å oppnå 28" trekk eller hva det nå er som er standard.

Dere snakker om Mary Rose-buer.
De som brukte disse buene, var sannsynligvis svært godt trente gutter, som hadde drevet med dette siden barnehagen. Trening gjør mester, og en starter med liten ball, og ender opp med kule.

Mange skader hadde vært unngått, dersom dere skjøt med buer etter fysikk. Og en som ikke trener noe som helst, har ingenting i en 130 punds bue å gjøre. 90-punderen til Ivar var veldig tung. 40 punderen til naboen ga vesentlig større skyteglede, og jeg vil forholde meg til det. Buene jeg nå lager, etter anvisning fra Kviljo, skal være sarte greier, som gjør meg i stand til å treffe det jeg sikter på.
Da unngår jeg skader, har større skyteglede, og tror faktisk jeg kan treffe det jeg prøver å treffe.

Mitt hovedpoeng er: Er det ikke sannsynlig at de fleste skadene skissert i denne tråden, hadde vært unngått, dersom den enkelte hadde skutt med en bue tilrettelagt til den enkeltes fysikk? Da ser jeg bort ifra senebetennelse som er en normal skade, samt dem som er nevnt ifm produksjon og lignende.

Nå får jeg sikkert mange sinte svar, men jeg mener faktisk det jeg skriver her. Ingen prøver å presse 180 kg i benkpress de første årene en trener denne øvelsen. Ting tar tid. Lag buer etter fysisk yteevne, og jeg tror flere får en artigere hverdag. Uten store skader.

Hvor mange pund er en Holmegårdsbue stipulert til å ha, historisk sett?
Den ble jo brukt til jakt, og neppe til lengde og blinkskyting.

[Kviljo]

Jeg tror ikke veldig mange er uenige med deg i det Stein.

Man skyter det man klarer, og merker når nok er nok, enten det er 30 eller 130 pund. Jeg husker godt at jeg sleit meg ut på min første flatbue på knappe 30, og for øyeblikket får jeg klar beskjed fra kuleleddene mine om at vi må spare litt på brusken mens det ennå er litt igjen.

Likevel skal det jo godt gjøres å feie under teppet at man kanskje syntes det er litt artig å prøve og klatre pund-stigen etterhvert, selv om det tydeligvis må ta tid. Og det er jo unektelig praktisk å kunne skylde på buen når man går med bøyd nakke og kikker ned imellom gresset etter piler, hehe.

Ta en tur innom Englishwarbow.com, der er man pingle om man ikke trekker over 100 og ikke tar smertestillende før man skal skyte

Romertidsbuene, som ganske sikkert er forgjengerne til de engelske krigsbuene, er trolig ikke på mer enn 30-40-50 pund, og det påståes jo at disse også ble brukt som krigsvåpen. Og holmegårdsbuene ligger vel generelt sett også deromkring, selv om jeg vagt mener å huske at den kraftigste har blitt tolket i retning av 80 pund. Det sies vel at 30 - 40 pund er en etisk minimumsgrense for jakt på dyr på størrelse med et rådyr. Og sånn sett er det jo bedre å kunne skyte en slik bue resten av livet, enn å skyte 130 i et par år.

Nei så lenge man klarer å heve seg over gruppepresset og velge selv om man vil risikere helsa for hobbyen, så er alt godt.

[nilstor]

Mye fornuftig i det Stein skriver! Nå vil jeg gjerne legge til at det er fullt mulig å pådra seg belastningsskader med buer av moderat styrke også, hvis man gjør en bevegelse feil, er det fort gjort å pådra seg problemer, selv om belastningen ikke er all verden.

Nå ligger det vel i menneskets natur å flytte grenser, og etterhvert som man blir bedre, vil man jo gjerne se hvor mye man greier! Noen kan også ha interesse av å finne ut hvordan en krigsbue kjennes ut. Dessuten, det er en ganske spesiell følelse å spenne en bue som er så tung at du faktisk kjenner hvordan den prøver å trykke deg sammen!

En slik bue er selvsagt håpløs å drive presisjonsskyting med, hvis man ikke har trent i mange år for å mestre den. Jeg leste ett eller annet sted at i japansk tradisjonell bueskyting ble det anbefalt å ikke bruke tyngre bue en halvparten av det man greide å spenne. Det synes meg å være et fornuftig råd!

Hva angår steinalderbuene, måtte de være kraftige nok til å skyte en jaktpil med tilstrekkelig kraft til å påføre byttet et dødelig sår. Eskimoer som jaktet isbjørn brukte buer på opp mot 80 pund, og det er rimelig grunn til å betrakte dette som en øvre grense til jaktbruk (Howard Hill skjøt elefant med en 115-punds bue, men det er en annen historie).

Rekonstruksjoner av buer fra Tybrind Vig i Damnark, (ca 6000(?) år gamle, ligger på femti pund og derover (selv om man skal ta rekonstruksjoner med en klype salt). Jeg tror vi kan slå fast at jegerne i gamle dager laget buer som var kraftige nok, men ikke unødvendig kraftige. Presisjonen er og blir viktigere enn kraften. De virkelig tunge buene dukket ikke opp før det ble nødvendig å kunne trenge gjennom rustninger. Så mitt tips blir at gjennomsnittsbuen i steinalderen antagelig lå omkring 50-65 pund. Med en slik bue kunne de skyte alt fra ekorn til elg.

Forhåpentligvis uten å pådra seg belasningsskader!