Kløyving...
Kan noen gi en kort beskrivelse av hvordan man går frem når man skal
kløyve stokken?
Bruker man trekiler? En bunke gamle økse-hoder?
Skjærer man et spor med sirkelsaka først, så man har noe å entre kilene i?
Fortell, fortell...
--
Dag.
Jeg skal i skogen å hugge trær...
Moderator: GreenMan
Jeg skal ikke klandre deg for at du ikke har lest bibelen, men det at du ikke har lest Biblene, er virkelig ikke bra Nils
Men et trapes-tverrsnitt med den smale sida som rygg, er jo optimalt for et strekksterkt treslag, selv om jeg også må si at det høres litt ut som et risikoprosjekt
Etter mye studering av stokken pleier jeg å dunke inn ei smal øks der jeg vil ha den, midt på stokkens lengde. Ved å begynne midt på er man sikker på å få to gode halvdeler. Viser barken tegn til mye vridning, dropper jeg kløyvinga, og sager stokken på langs istede.
Når jeg har fått kylt ei øks inn på midten, sper jeg på med flere økser, samtidig som jeg passer på at stokken splitter slik jeg vil. Begynner den å splitte mot den ene sida, hopper jeg forbi sprekka og setter ei smal øks der jeg vil at sprekka skal fortsette. Er det kvister i stokken, og det passer ellers, pleier jeg somregel å kløyve den midt i kvistene, slik at man ikke får dem i buen. Kvistene trenger gjerne litt hjelp av ei øks for å splittes.
Det holder somregel med tre økser eller jernkiler og noen spisse trekiler, selv om jeg må si at jeg ikke har særlig gode erfaringer med kiler av tre. Når stokken har åpnet seg opp nok, bruker jeg ei øks til å kutte av eventuelle fibre som holder halvdelene sammen.
Hvor mye slit det er, kommer veldig an på treslag og hvor mye kvist det er. Ask kløyves utrolig lett, mens alm er nesten umulig å kløyve. Viser det seg å være vanskelig å kløyve kan det hjelpe godt å sage et spor på langs av stokken med ei sirkelsag, og gjerne på begge sider. Det liker jeg å gjøre uansett på ultrahellige barlindstokker, slik at jeg er sikker på at den kløyver slik jeg vil. Men ta det forsiktig med saga, for det er lett å overbelaste den, samtidig som man heller ikke vil sage for mye i beina.
Men et trapes-tverrsnitt med den smale sida som rygg, er jo optimalt for et strekksterkt treslag, selv om jeg også må si at det høres litt ut som et risikoprosjekt
Etter mye studering av stokken pleier jeg å dunke inn ei smal øks der jeg vil ha den, midt på stokkens lengde. Ved å begynne midt på er man sikker på å få to gode halvdeler. Viser barken tegn til mye vridning, dropper jeg kløyvinga, og sager stokken på langs istede.
Når jeg har fått kylt ei øks inn på midten, sper jeg på med flere økser, samtidig som jeg passer på at stokken splitter slik jeg vil. Begynner den å splitte mot den ene sida, hopper jeg forbi sprekka og setter ei smal øks der jeg vil at sprekka skal fortsette. Er det kvister i stokken, og det passer ellers, pleier jeg somregel å kløyve den midt i kvistene, slik at man ikke får dem i buen. Kvistene trenger gjerne litt hjelp av ei øks for å splittes.
Det holder somregel med tre økser eller jernkiler og noen spisse trekiler, selv om jeg må si at jeg ikke har særlig gode erfaringer med kiler av tre. Når stokken har åpnet seg opp nok, bruker jeg ei øks til å kutte av eventuelle fibre som holder halvdelene sammen.
Hvor mye slit det er, kommer veldig an på treslag og hvor mye kvist det er. Ask kløyves utrolig lett, mens alm er nesten umulig å kløyve. Viser det seg å være vanskelig å kløyve kan det hjelpe godt å sage et spor på langs av stokken med ei sirkelsag, og gjerne på begge sider. Det liker jeg å gjøre uansett på ultrahellige barlindstokker, slik at jeg er sikker på at den kløyver slik jeg vil. Men ta det forsiktig med saga, for det er lett å overbelaste den, samtidig som man heller ikke vil sage for mye i beina.