Warbow wales
Re: Warbow wales
Har denne standarden maksimumslengde på 30"? Ewbs pilene har som regel minimumslengde (eks minimum 31.5" på std.pil).
Importert, eksotisk horn har vel stort sett gått med til statusgjenstander, og ikke til bruksting som kanskje bare brukes én gang (her: pil). Horn av ku, får og geit har vel vært lett tilgjengelig og billig. Bruken av osp til pilskaft peker i retningen av å holde produksjonskostnadene nede, spør du meg. Da ville jeg antatt at samme logikk gjelder hornet.
Importert, eksotisk horn har vel stort sett gått med til statusgjenstander, og ikke til bruksting som kanskje bare brukes én gang (her: pil). Horn av ku, får og geit har vel vært lett tilgjengelig og billig. Bruken av osp til pilskaft peker i retningen av å holde produksjonskostnadene nede, spør du meg. Da ville jeg antatt at samme logikk gjelder hornet.
Har kom maður á bergið oman
við sterkum boga í hendi:
"Jallurin av Ringaríki
hann meg higar sendi."
"Einar skalt tú nevna meg,
væl kann boga spenna,
Tambar eitur mín menski bogi,
ørvar drívur at renna."
við sterkum boga í hendi:
"Jallurin av Ringaríki
hann meg higar sendi."
"Einar skalt tú nevna meg,
væl kann boga spenna,
Tambar eitur mín menski bogi,
ørvar drívur at renna."
Re: Warbow wales
Les artikkelen og korriger meg hvis jeg har oppfattet det feil, men jeg mener bestemt at pila skal være litt under 30" lang pluss bodkin. Det stemmer med målene på en mengde av skaftene. Dette skal være replika av en militær pil og ikke en fritt tolket sportspil. Jeg skulle gjerne visst dette her med osp. Kan det ha vært treningspiler? Noen har til å med fabulert om at skaftene har vært utrustet med bluntspisser og ikke skarpe bodkins. "War of the roses" foregikk vel på denne tiden. Hvor mye vet du Allan om Englands krigførng i 1545? Har plutselig blitt mer enn gjennomsnittelig interessert i dette her.
Ask blir nevnt av Ascham som det best egnede skaftet, men det er funnet bare ett skaft i ask på Mary Rose. Råtner ask fortere enn osp/poppel? Det tror jeg faktisk. Osp er vel veldig brukendes til gjerdestolper og slikt noe.
Påstand. Krigspilene var laget av ask med bodkins og treningspilene var laget av osp med bluntspisser. Mye billigere.
Ask blir nevnt av Ascham som det best egnede skaftet, men det er funnet bare ett skaft i ask på Mary Rose. Råtner ask fortere enn osp/poppel? Det tror jeg faktisk. Osp er vel veldig brukendes til gjerdestolper og slikt noe.
Påstand. Krigspilene var laget av ask med bodkins og treningspilene var laget av osp med bluntspisser. Mye billigere.
attend and listen gentlemen
that be of freeborn blood
I shall tell you of a good yeman
his name was Robin Hood
that be of freeborn blood
I shall tell you of a good yeman
his name was Robin Hood
Re: Warbow wales
Nå måtte jeg slå opp i "Weapons of warre " for å se. Tabellene der oppgir for eksempel 84 skaft av osp, 63 av bjørk, 3 av pil, 1 av or, osv. Legg merke til at dette representerer et lite utvalg som er analysert og artsbestemt. De færreste av pilene fra funnet er artsbestemt (ennå), man har tatt for seg innholdet I enkelte kister eller bunter. Så langt er det funnet ett av ask, men bjørk ser ut til å ha vært mye brukt.
Rosekrigene var tidligere, midt på 1400-tallet, og sluttet med kroning av Henry Tudor, Henry VIIIs forfar.
Rosekrigene var tidligere, midt på 1400-tallet, og sluttet med kroning av Henry Tudor, Henry VIIIs forfar.
Har kom maður á bergið oman
við sterkum boga í hendi:
"Jallurin av Ringaríki
hann meg higar sendi."
"Einar skalt tú nevna meg,
væl kann boga spenna,
Tambar eitur mín menski bogi,
ørvar drívur at renna."
við sterkum boga í hendi:
"Jallurin av Ringaríki
hann meg higar sendi."
"Einar skalt tú nevna meg,
væl kann boga spenna,
Tambar eitur mín menski bogi,
ørvar drívur at renna."
Re: Warbow wales
Og jeg mener å huske at Scham skriver noe i retnibg av at ask er best til krigspiler. Dette er i motsetning til osp som er vanlig nå (samtidig).
Det styrker teorien lm at osp er det riktige valget på krigspiler.
Det styrker teorien lm at osp er det riktige valget på krigspiler.
Hirðmaðr skal oc æiga ... hanðboga með þrim tylftum broðða.” Hirdskråen
Re: Warbow wales
Jeg begynte å lese litt grundig om pilene i Weapons of warre og det er et hav av informasjon og tabeller. Det virker som at pilene har hatt forskjellig funksjon. Jeg tror at pilene har vært sortert i et nøye militært system m.h.t vekt, type bodkin, lengde, penetreringsevne og sikkert fjørplassering. Jeg fikk med meg forskjellen på fjør fra ung og gammel gås. Forskjellig type stivhet. Detta kan du ta doktorgrad i hvis du gidder. Har ospepila vært en treningspil? Med blunt, Noe alla rød fisen i forsvaret. Litt ekstra spissfindig tolkning nå ja.
Ascham skriver jo både om militær og sportslig aktivitet med langbue. Jeg noterer meg også at buene og pilene ble skrevet ut av det Engelske militæret rundt 1595. Da har de sikkert vært lite i bruk den siste tiden.
.-)
Ascham skriver jo både om militær og sportslig aktivitet med langbue. Jeg noterer meg også at buene og pilene ble skrevet ut av det Engelske militæret rundt 1595. Da har de sikkert vært lite i bruk den siste tiden.
.-)
attend and listen gentlemen
that be of freeborn blood
I shall tell you of a good yeman
his name was Robin Hood
that be of freeborn blood
I shall tell you of a good yeman
his name was Robin Hood
Re: Warbow wales
Jeg skal på ingen måte påberope meg noen utvidet kunnskap om dette og uten tilgang på gode kilder (per i dag) så blir jeg over latt litt til mine amatør tankespinnerier.
Jeg tenkte litt på det Bowman sa ift om Ask råtnet fortere en annet tre. Aska er jo av de nevnte treslagene det som har størst affinitet for vann, og forhøre meg kjapt med en skogkyndig venn av meg som også forteller at Ask råtner fort og spesielt under fuktige forhold. Det bar visstnok også grunnen til at slagverk i Tyskland har egne rutiner for lagring av asketømmer.
Og som det ble nevnt tidligere sa var det funnet 1 (?) aksepil om bord MR. I mitt hode er det lite trolig at man bare hadde 1 pil av en type med. Det kombinert med at Ask råtner for i vann/fuktighet kan jo tyde i retning av at det har vært flere. Finnes det noen dokumenter som kan være inventarlister for MR før/ved utseiling?
Og bare for å ta en fullstendig helomvending på slutten. Så tilsier statistisk sannsynlighet at selv om Ask råtner burde det dukke opp mer enn 1 skaft, muligens som det er sagt tidligere i uanalyserte bunter. Men hvis Ask skulle ha overgått antallet osp og vi antar at det ikke er så mange bortgjemte i de eksisterende funnet ville ant. Piler om bord på MR økt med min 2/3 er dette tallet ett realistisk tall for antall piler på ett enkelt krigsskip? Kan andre skip ha fraktet piler av andre slag som da skulle redistribueres ved ankomst?
Jeg tenkte litt på det Bowman sa ift om Ask råtnet fortere en annet tre. Aska er jo av de nevnte treslagene det som har størst affinitet for vann, og forhøre meg kjapt med en skogkyndig venn av meg som også forteller at Ask råtner fort og spesielt under fuktige forhold. Det bar visstnok også grunnen til at slagverk i Tyskland har egne rutiner for lagring av asketømmer.
Og som det ble nevnt tidligere sa var det funnet 1 (?) aksepil om bord MR. I mitt hode er det lite trolig at man bare hadde 1 pil av en type med. Det kombinert med at Ask råtner for i vann/fuktighet kan jo tyde i retning av at det har vært flere. Finnes det noen dokumenter som kan være inventarlister for MR før/ved utseiling?
Og bare for å ta en fullstendig helomvending på slutten. Så tilsier statistisk sannsynlighet at selv om Ask råtner burde det dukke opp mer enn 1 skaft, muligens som det er sagt tidligere i uanalyserte bunter. Men hvis Ask skulle ha overgått antallet osp og vi antar at det ikke er så mange bortgjemte i de eksisterende funnet ville ant. Piler om bord på MR økt med min 2/3 er dette tallet ett realistisk tall for antall piler på ett enkelt krigsskip? Kan andre skip ha fraktet piler av andre slag som da skulle redistribueres ved ankomst?
- GreenMan
- Snikende platebein
- Innlegg: 1296
- Registrert: 08 jan 2006, 15:00
- Bosted: Oslo
- Sted: Oslo
- Kontakt:
Re: Warbow wales
Are sitt poeng er meget godt. Husk at i 1545 så er bueskytingen på vei nedover (les gjerne Hugh Soars The crocked stick for informasjon om rekreasjonsskyting under Henrik VIII.)Are skrev:Og jeg mener å huske at Ascham skriver noe i retnibg av at ask er best til krigspiler. Dette er i motsetning til osp som er vanlig nå (samtidig).
Det styrker teorien lm at osp er det riktige valget på krigspiler.
Tvilsomt - Mary Rose var nok ferdig utrustet til strid. Finnes ganske gode lister over hva som var ombord, men jeg har aldri lest noe om at det er registrert hva som var hva av de forskjellige treslagene til piler (nå sitter jeg ikke med noen kilder her så jeg sliter litt med å bekrefte dette). Husk også at det er et skip utstyrt for krig til sjøs - de aller færreste har noe særlig rustning på seg til sjøs - da det er en dødsdom hvis du skulle falle ut av båten.Simen skrev:Og bare for å ta en fullstendig helomvending på slutten. Så tilsier statistisk sannsynlighet at selv om Ask råtner burde det dukke opp mer enn 1 skaft, muligens som det er sagt tidligere i uanalyserte bunter. Men hvis Ask skulle ha overgått antallet osp og vi antar at det ikke er så mange bortgjemte i de eksisterende funnet ville ant. Piler om bord på MR økt med min 2/3 er dette tallet ett realistisk tall for antall piler på ett enkelt krigsskip? Kan andre skip ha fraktet piler av andre slag som da skulle redistribueres ved ankomst?
Stian Green
"Sann bueskyting er enkel"
"Sann bueskyting er enkel"
Re: Warbow wales
Hva angår statistikk her: jeg meiner det står i Weapons of warre eksakt hvor mange piler som er analysert. I flg. The Anthony roll var hun lasta med 9600 piler.
Har kom maður á bergið oman
við sterkum boga í hendi:
"Jallurin av Ringaríki
hann meg higar sendi."
"Einar skalt tú nevna meg,
væl kann boga spenna,
Tambar eitur mín menski bogi,
ørvar drívur at renna."
við sterkum boga í hendi:
"Jallurin av Ringaríki
hann meg higar sendi."
"Einar skalt tú nevna meg,
væl kann boga spenna,
Tambar eitur mín menski bogi,
ørvar drívur at renna."
Re: Warbow wales
Noe av dette er bare fragmenter og noe av trematerialet er umulig å analysere. Jeg tror det er litt under 3000 komplette skaft. Det er et hav av informasjon. Trur jeg må vente til studiene er over.
Sist redigert av Bowman den 26 aug 2015, 19:30, redigert 1 gang totalt.
attend and listen gentlemen
that be of freeborn blood
I shall tell you of a good yeman
his name was Robin Hood
that be of freeborn blood
I shall tell you of a good yeman
his name was Robin Hood
Warbow wales
Og de hadde analysert 1000-ish piler, så mesteparten er fremdeles ukjent. Jeg regner med at det er det, men noen som vet om dem planlegger å analysere alle på ett tidspunkt? Blir evt. Spennende å vite hvordan den endelige fordeling av treslag og størrelser blir...
Må innrømme dette fenget min interesse, dette må jeg finne ut mer om
Lite tillegg: På sett og vis er det en fordel at mesteparten er fragmenter. Fullstendige piler/skaft har mye større verdi sammenlignet med fragmenter når det kommer til det å ta evt prøver av materialet. Siden man ikke risikerer å skade en potensiellt enestående pil.
Sent from my iPad using Tapatalk
Må innrømme dette fenget min interesse, dette må jeg finne ut mer om
Lite tillegg: På sett og vis er det en fordel at mesteparten er fragmenter. Fullstendige piler/skaft har mye større verdi sammenlignet med fragmenter når det kommer til det å ta evt prøver av materialet. Siden man ikke risikerer å skade en potensiellt enestående pil.
Sent from my iPad using Tapatalk
Re: Warbow wales
Jeg lurer på om artsbestemmelsen gjøres visuelt for det meste. Legg også merke til at Warbow Wales også bruker Westminsterpila. Om den skriver de at skaftet definitivt ikke er ask da det ikke er laget av et ringporøst treslag, og de foreslår at den kan være av bjørk.
Har kom maður á bergið oman
við sterkum boga í hendi:
"Jallurin av Ringaríki
hann meg higar sendi."
"Einar skalt tú nevna meg,
væl kann boga spenna,
Tambar eitur mín menski bogi,
ørvar drívur at renna."
við sterkum boga í hendi:
"Jallurin av Ringaríki
hann meg higar sendi."
"Einar skalt tú nevna meg,
væl kann boga spenna,
Tambar eitur mín menski bogi,
ørvar drívur at renna."
Re: Warbow wales
Men en pil var vel ikke bare en pil? Buen og pilen i senmiddelalderen er en del av et militært våpensystem, med forskjellige klassifiseringer. Tunge og lette piler. Forskjellig type spisser og forskjellige nyanser på fjær, m-h.t lengde, høyde, plassering og krumming. Og selvsagt forskjellig lengde på pilene tilpasset buene og bueskytterens behov. Mary Rose funnet viser oss en haug med buer og komplette piler samt en enda større haug med fragmenter. Det er fortsatt mye å forske på her. Treningspiler. stridspiler.................
attend and listen gentlemen
that be of freeborn blood
I shall tell you of a good yeman
his name was Robin Hood
that be of freeborn blood
I shall tell you of a good yeman
his name was Robin Hood
Re: Warbow wales
Dette liker jeg.
https://www.facebook.com/TheBastardExec ... nref=story
Sjekk ut innslaget med Jeremy Spencer.
https://www.facebook.com/TheBastardExec ... nref=story
Sjekk ut innslaget med Jeremy Spencer.
attend and listen gentlemen
that be of freeborn blood
I shall tell you of a good yeman
his name was Robin Hood
that be of freeborn blood
I shall tell you of a good yeman
his name was Robin Hood
Re: Warbow wales
Warbow Wales driver tydligvis med krigsbueskyting som også går ut på å treffe. Hvis jeg har forstått riktig så har de bl.a. tre konkurranser hvor det å treffe med kraftige buer er poenget.
"Man-sized-target" er en blink på 2x6 fot (ca. 60 x 180 cm), hvor det vistnok skytes på avstander på 80-100 skritt.
"Wand-shooting" er en konkurranse der det blir skutt på tre stolper som er 3 tommer (ca.7,5 cm). Avstanden her er 50 skritt.
"Butt"-skyting hvor man skal treffe en krans på en større blink, foregår på 200 skritts avstand.
Jeg må si jeg er imponert over avstandene. Spesiellt stolpeskytingen virker krevene. Husker vi hadde noe tilsvarende under NM på Stiklestad, men da var nok avstanden adskillig kortere, og buene adskillig svakere.
Hvis jeg har tatt helt feil, så er det nok engelsken min som ikke helt strekker til. Noen vet kanskje litt mer om hva som rører seg hos Walene.
"Man-sized-target" er en blink på 2x6 fot (ca. 60 x 180 cm), hvor det vistnok skytes på avstander på 80-100 skritt.
"Wand-shooting" er en konkurranse der det blir skutt på tre stolper som er 3 tommer (ca.7,5 cm). Avstanden her er 50 skritt.
"Butt"-skyting hvor man skal treffe en krans på en større blink, foregår på 200 skritts avstand.
Jeg må si jeg er imponert over avstandene. Spesiellt stolpeskytingen virker krevene. Husker vi hadde noe tilsvarende under NM på Stiklestad, men da var nok avstanden adskillig kortere, og buene adskillig svakere.
Hvis jeg har tatt helt feil, så er det nok engelsken min som ikke helt strekker til. Noen vet kanskje litt mer om hva som rører seg hos Walene.
"Back to nature!"
- GreenMan
- Snikende platebein
- Innlegg: 1296
- Registrert: 08 jan 2006, 15:00
- Bosted: Oslo
- Sted: Oslo
- Kontakt:
Re: Warbow wales
Er en økning i folk som synes krigsbue er gøy. Ved Agincourt i sommer så var vi vel omtrent 30 stykker som deltok i krigsbuedemo. Og den handlet ikke om å skyte langt, men heller om å treffe.
Stian Green
"Sann bueskyting er enkel"
"Sann bueskyting er enkel"