Dag´s Bue-Bu
Moderator: GreenMan
Re: Dag´s Bue-Bu
Det her blir spennenede!
Horn og sener senere? Noen spesiell type bue?
Horn og sener senere? Noen spesiell type bue?
"If it breaks you get to keep both parts"
- dagsunde
- Master bowyer
- Innlegg: 1325
- Registrert: 28 jun 2007, 16:33
- Bosted: Arendal
- Sted: Arendal
- Kontakt:
Re: Dag´s Bue-Bu
Nope!
Per og undertegnede drodlet litt rundt mulighetene for å utvikle et design som
ser ut som en form for rytter/hornbue, men kun i tre.
Lett å lage, rundt 40#. I hovedsak ment for blinkskyting.
Får vi til dette, kan designet rendyrkes og være mulig å produseres for
2500 - 3000,- kr.
Da faller argumentet om at man må tillate rytterbuer i glassfiber grunnet pris på
"the real thing" bort...
Per og undertegnede drodlet litt rundt mulighetene for å utvikle et design som
ser ut som en form for rytter/hornbue, men kun i tre.
Lett å lage, rundt 40#. I hovedsak ment for blinkskyting.
Får vi til dette, kan designet rendyrkes og være mulig å produseres for
2500 - 3000,- kr.
Da faller argumentet om at man må tillate rytterbuer i glassfiber grunnet pris på
"the real thing" bort...
--
Dag.
Brestanda boga, brennanda loga,
gínanda ulfi, galandi kráku,
rýtanda svíni, rótlausum viði,
vaxanda vági, vellanda katli
skyli manngi trúa!
Dag.
Brestanda boga, brennanda loga,
gínanda ulfi, galandi kráku,
rýtanda svíni, rótlausum viði,
vaxanda vági, vellanda katli
skyli manngi trúa!
Re: Dag´s Bue-Bu
Gjør det bare marginalt mindre spennende!
Er vel spørsmål om lengde og bredde på den arbeidene delen av buearmene? Og slf type tre. Alm, hickory?
Er vel spørsmål om lengde og bredde på den arbeidene delen av buearmene? Og slf type tre. Alm, hickory?
"If it breaks you get to keep both parts"
- dagsunde
- Master bowyer
- Innlegg: 1325
- Registrert: 28 jun 2007, 16:33
- Bosted: Arendal
- Sted: Arendal
- Kontakt:
Re: Dag´s Bue-Bu
Takk, Lars...
Deri ligger problemet... i denne prototypen har jeg brukt et middels godt 4mm askelaminat,
Og et 6mm buklaminat av et ukjent tropisk hardved fra et begrenset overskuddslager...
Så hvis det blir brukbart, så har jeg en begrenset mengde buklaminater av det treslaget.
Får vel ta å sjekke densiteten på det, så jeg vet sånn ca. Hva jeg har brukt...
Deri ligger problemet... i denne prototypen har jeg brukt et middels godt 4mm askelaminat,
Og et 6mm buklaminat av et ukjent tropisk hardved fra et begrenset overskuddslager...
Så hvis det blir brukbart, så har jeg en begrenset mengde buklaminater av det treslaget.
Får vel ta å sjekke densiteten på det, så jeg vet sånn ca. Hva jeg har brukt...
--
Dag.
Brestanda boga, brennanda loga,
gínanda ulfi, galandi kráku,
rýtanda svíni, rótlausum viði,
vaxanda vági, vellanda katli
skyli manngi trúa!
Dag.
Brestanda boga, brennanda loga,
gínanda ulfi, galandi kráku,
rýtanda svíni, rótlausum viði,
vaxanda vági, vellanda katli
skyli manngi trúa!
Re: Dag´s Bue-Bu
Hei, Dag. Det hadde vært kjekt å få svar på spørsmålet mitt i innlegget over.
Over til dette prosjektet: hvordan har du tenkt å løse problemet med trekklengden og pundstyrken?
Jeg husker ikke om det foreligger noen definisjon på en rytterbue annet enn kort bue med full trekklengde, kanskje
Siyah må være der også. Vet ikke om refleks grep er obligatorisk. Artig utfordring. Jeg tenker at det er mulig i tre, men at lemmene må lages betydelig bredere og tynnere enn med glassfiber. Og siden tynne lemmer betyr svak bue, bør treslaget være solid som feks osage, ipe, hickory, azobe eller lignende. Hva tenker du ?
Over til dette prosjektet: hvordan har du tenkt å løse problemet med trekklengden og pundstyrken?
Jeg husker ikke om det foreligger noen definisjon på en rytterbue annet enn kort bue med full trekklengde, kanskje
Siyah må være der også. Vet ikke om refleks grep er obligatorisk. Artig utfordring. Jeg tenker at det er mulig i tre, men at lemmene må lages betydelig bredere og tynnere enn med glassfiber. Og siden tynne lemmer betyr svak bue, bør treslaget være solid som feks osage, ipe, hickory, azobe eller lignende. Hva tenker du ?
- dagsunde
- Master bowyer
- Innlegg: 1325
- Registrert: 28 jun 2007, 16:33
- Bosted: Arendal
- Sted: Arendal
- Kontakt:
Re: Dag´s Bue-Bu
gjettingen din var spot on, Bjørnar!
Når det gjelder definisjonen på rytterbue kommer jeg nok til å gi meg selv ganske frie tøyler mtp. lengden. Det er ca 2" setback i grepet nå, også kommer siyah'ene i tillegg. Bredden på lemmene er ca 40mm, og de er nå 54cm fra fade og ut. Total lengde yten siyah'er er nå 130cm.
Skulle gjerne hatt noe osage/hickory ja, men nå er det mest design og dimensjoner.
Når det gjelder definisjonen på rytterbue kommer jeg nok til å gi meg selv ganske frie tøyler mtp. lengden. Det er ca 2" setback i grepet nå, også kommer siyah'ene i tillegg. Bredden på lemmene er ca 40mm, og de er nå 54cm fra fade og ut. Total lengde yten siyah'er er nå 130cm.
Skulle gjerne hatt noe osage/hickory ja, men nå er det mest design og dimensjoner.
--
Dag.
Brestanda boga, brennanda loga,
gínanda ulfi, galandi kráku,
rýtanda svíni, rótlausum viði,
vaxanda vági, vellanda katli
skyli manngi trúa!
Dag.
Brestanda boga, brennanda loga,
gínanda ulfi, galandi kráku,
rýtanda svíni, rótlausum viði,
vaxanda vági, vellanda katli
skyli manngi trúa!
Re: Dag´s Bue-Bu
Definisjon på "rytterbue" er vansklig. Særlig ettersom ikke alle er enige om at det er noe som heter rytterbue, i og med at den kan skytes like godt fra bakken. (Eller som en eller annen ungarer, tror det var Kazai, sa: Fra en toetasjes buss )
Alternativt kunne en kalle det "hornbue", men det blir feil i ditt tilfelle .
Tror mange er enige om samlebegrepet "Asian compsite bow", eller "Asiatisk sammensatt bue. Og da har du ganske frie tøyler.
Tyrkere har (vanligvis) ikke setback i håndtaket og kan være ned mot en meter ntn. Kinesiske buer kan nærme seg 180cm og har motbøy.
Mange buer har setback, noen har strengestoler, andre ikke, og geometri og konstruksjon kan variere ganske mye.
Men alle jeg kan huske å ha sett sett har siyaher.
(Men så finnes det jo amrikanske indianer "rytterbuer/hornbuer" med varierende horn/sener, som ikke har siyaher. Men det er vel noe annet )
Når det gjelder konstruksjon tror jeg nok Hardwood er inne på noe med at lemmene må lages bredere enn med glassfiber. Tror nok jeg ville gått betraklig bredere enn dine 40mm uten noen form for backing. Så må kanskje lengde på arbeidene buelem avpasses med tykkelsen etter hva treet tåler.
En mulighet du kanskje kunne se på er å finne et kompressjonssterkt tre, og så bruke fx en linbacking. Se TBB 1 s107 "Bow design and performance - Other backings" Lin er natur.
Vet ikke hvor lange siyaher du tenker på, men om du beholder buen uten siyaher på 130cm så vil du få ganske lange arbeidende buearmer. Litt avhengig av hvordan du tenker å spleise inn siyahene, noe av den arbeidene delen vil gå bort i skjøten.
Gudd løkk! og....
Alternativt kunne en kalle det "hornbue", men det blir feil i ditt tilfelle .
Tror mange er enige om samlebegrepet "Asian compsite bow", eller "Asiatisk sammensatt bue. Og da har du ganske frie tøyler.
Tyrkere har (vanligvis) ikke setback i håndtaket og kan være ned mot en meter ntn. Kinesiske buer kan nærme seg 180cm og har motbøy.
Mange buer har setback, noen har strengestoler, andre ikke, og geometri og konstruksjon kan variere ganske mye.
Men alle jeg kan huske å ha sett sett har siyaher.
(Men så finnes det jo amrikanske indianer "rytterbuer/hornbuer" med varierende horn/sener, som ikke har siyaher. Men det er vel noe annet )
Når det gjelder konstruksjon tror jeg nok Hardwood er inne på noe med at lemmene må lages bredere enn med glassfiber. Tror nok jeg ville gått betraklig bredere enn dine 40mm uten noen form for backing. Så må kanskje lengde på arbeidene buelem avpasses med tykkelsen etter hva treet tåler.
En mulighet du kanskje kunne se på er å finne et kompressjonssterkt tre, og så bruke fx en linbacking. Se TBB 1 s107 "Bow design and performance - Other backings" Lin er natur.
Vet ikke hvor lange siyaher du tenker på, men om du beholder buen uten siyaher på 130cm så vil du få ganske lange arbeidende buearmer. Litt avhengig av hvordan du tenker å spleise inn siyahene, noe av den arbeidene delen vil gå bort i skjøten.
Gudd løkk! og....
"If it breaks you get to keep both parts"
Re: Dag´s Bue-Bu
Enig med Lars, betraktelig bredere enn 4 cm er nok nødvendig, for å få pundstyrke nok. Laminering av to lag tror jeg kan være en god ide, da får du mer pundstyrke enn med heltre. Dette prosjektet har mye til felles med bygging av lengdebuer; man beveger seg på grensen av hva materialet tåler, og må tenke utenfor boksen for å komme i mål.
Jeg tror også at 10 mm er alt for tykt, jeg tror du må helt ned i 7 eller 6 mm. Jo tynnere lemmer, jo skarpere bøy som vi alle vet. Jeg tror hickory speedmonsteret mitt (flight, heltre, 146 cm lang og trukket til ca 26" ) er ca 9 mm der den bøyer mest. Ellers tenker jeg at grepet ikke bør ha motbøy, for det krever mer bøy i lemmene. Også liten vinkel på siyahs, slik at lift off kommer tidlig i trekket. Catch my drift ? Dette var inspirerende... kanskje jeg skal prøve også
Jeg tror også at 10 mm er alt for tykt, jeg tror du må helt ned i 7 eller 6 mm. Jo tynnere lemmer, jo skarpere bøy som vi alle vet. Jeg tror hickory speedmonsteret mitt (flight, heltre, 146 cm lang og trukket til ca 26" ) er ca 9 mm der den bøyer mest. Ellers tenker jeg at grepet ikke bør ha motbøy, for det krever mer bøy i lemmene. Også liten vinkel på siyahs, slik at lift off kommer tidlig i trekket. Catch my drift ? Dette var inspirerende... kanskje jeg skal prøve også
Re: Dag´s Bue-Bu
Artig prosjekt. For å gi buen riktig form kan man lime inn deflex i lemmene mens det er reflex i grepet og siyahene. Ellers blir det nok for mye stress.
Eventuelt kommer man langt med bare tre rette trestykker også, som denne tovedbuen (type B) jeg lagde i 2007. Hovedbiten er av bøk.
Eventuelt kommer man langt med bare tre rette trestykker også, som denne tovedbuen (type B) jeg lagde i 2007. Hovedbiten er av bøk.
- dagsunde
- Master bowyer
- Innlegg: 1325
- Registrert: 28 jun 2007, 16:33
- Bosted: Arendal
- Sted: Arendal
- Kontakt:
Re: Dag´s Bue-Bu
Se der ja... nå løsnet kreativiteten her!
Kjempebra innspill, og selvfølgelig må du også lage et utkast Bjørnar!
Sammenlikningen med flightbuene er veldig god.
Husk at dette er et utviklings- og designprosjekt i første runde!
Målet er et buedesign i hel/laminert tre, med siyah'er, som med litt godvilje
skal kunne forveksles med en asiatisk komposittbue av utseende.
Når designet sitter, skal den være rask og forholdsvis billig å lage.
Kjempebra innspill, og selvfølgelig må du også lage et utkast Bjørnar!
Sammenlikningen med flightbuene er veldig god.
Husk at dette er et utviklings- og designprosjekt i første runde!
Målet er et buedesign i hel/laminert tre, med siyah'er, som med litt godvilje
skal kunne forveksles med en asiatisk komposittbue av utseende.
Når designet sitter, skal den være rask og forholdsvis billig å lage.
--
Dag.
Brestanda boga, brennanda loga,
gínanda ulfi, galandi kráku,
rýtanda svíni, rótlausum viði,
vaxanda vági, vellanda katli
skyli manngi trúa!
Dag.
Brestanda boga, brennanda loga,
gínanda ulfi, galandi kráku,
rýtanda svíni, rótlausum viði,
vaxanda vági, vellanda katli
skyli manngi trúa!
- Sturlabuer
- Mester
- Innlegg: 344
- Registrert: 13 jan 2006, 21:46
- Bosted: Kana
- Sted: Hurum
Re: Dag´s Bue-Bu
Hvis du ønsker litt mer vinkel mellom buelem og siyah, kan du eventuelt bruke strengestoler for å unngå
at du må bøye/belaste buelemmene ekstra mye for å oppnå ønsket strengehøyde.
Ulempen er noe mindre kraft i starten av trekket, men man slipper å ha et buedesign som nærmer seg Møllegabet buen.
(Som er et godt design på en "statisk" trebue.)
Jeg tror ikke denne måten å lage bue på gir de mest effektive buene, men vil holde mer enn nok til blinkskyting.
Plastutgavene er sjelden noen racere de heller og ofte egnet til å avsløre dårlig festa fyllinger i tenna.
Lars
at du må bøye/belaste buelemmene ekstra mye for å oppnå ønsket strengehøyde.
Ulempen er noe mindre kraft i starten av trekket, men man slipper å ha et buedesign som nærmer seg Møllegabet buen.
(Som er et godt design på en "statisk" trebue.)
Jeg tror ikke denne måten å lage bue på gir de mest effektive buene, men vil holde mer enn nok til blinkskyting.
Plastutgavene er sjelden noen racere de heller og ofte egnet til å avsløre dårlig festa fyllinger i tenna.
Lars
Re: Dag´s Bue-Bu
Jeg vet ikke om Kassai Lajos sine buer er typiske rytterbuer, men jeg innbiller meg at han må ha litt greie på det. Jeg kikket litt på buene han selger, og synes denne her ser forholdsvis typisk ut. Samtidig er den ganske moderat; ikke for kort ( 133 cm streng), ikke motbøy i grepet, moderat vinkel på siyahs og moderat pundstyrke ( 25 - 45 pund )
Denne bør være mulig å lage i tre. Det enste man må endre er å lage lemmene veldig brede og tynne, og av et sterkt treslag.Re: Dag´s Bue-Bu
Veldig fin dekor i stua. Du er like heldig som meg. Vi har bedre halvdeler som setter pris på at buene henger fremme. Vi elsker dem for den egenskapen, ikke sant Dag? Spennende med funksjonell rytterbue i tre. Spent på å se videre utvikling.
attend and listen gentlemen
that be of freeborn blood
I shall tell you of a good yeman
his name was Robin Hood
that be of freeborn blood
I shall tell you of a good yeman
his name was Robin Hood
-
- Master bowyer
- Innlegg: 3100
- Registrert: 29 mai 2007, 23:17
- Bosted: Trautskogen
- Sted: Trautskogen
Re: Dag´s Bue-Bu
Om det skal lages ei slik bue i heltre vil jeg nok satse på god hickory av treslagene det er "enkelt" å få kjøpt inn i litt større mengde fra trelast. Ellers ville jeg nok ha gitt gullregna et forsøk, men den egner seg ikke til masseproduksjon..
Hvis man inkluderer laminering ville jeg gått for noe så enkelt som bambus/eik.
Hvis man inkluderer laminering ville jeg gått for noe så enkelt som bambus/eik.
Re: Dag´s Bue-Bu
Hickory er bankers. Jeg er litt usikker på bambus til denne buen. Hvis den skal være feks 6 cm bred og 7 mm tykk, trengs det et bambuslaminat fra et eksepsjonelt tykt bambusrør. Man måtte jo høvle det ned til ca 3-4 mm,
Jeg tror dette er en god anledning for å ta frem igjen disse tabellene ; Her ser vi hvor elastiske de nevnte treslag er, så man kan få hjelp til å velge det mest egnede. I denne tabellen kan man finne omtrent hvor skarp bøy et trestykke kan bøye. Eks : Et osagelaminat på 0,45" tykkelse (ca 11 mm) vil kunne bøye inntil ca 23"radius.
Jeg tror dette er en god anledning for å ta frem igjen disse tabellene ; Her ser vi hvor elastiske de nevnte treslag er, så man kan få hjelp til å velge det mest egnede. I denne tabellen kan man finne omtrent hvor skarp bøy et trestykke kan bøye. Eks : Et osagelaminat på 0,45" tykkelse (ca 11 mm) vil kunne bøye inntil ca 23"radius.