Hudrimarbuer

[Lars Jensen]

Eikebue på 130 cm, 24" trekk. Tør ikke lengre enn det, 32#. Ok tiller, det er denne jeg splitta pil med pil med Askeemne med 6-7 cm bredde ved grepet (holmis) under grov golvtillering. En kompis kom innom, spikka en langbue med forsterket grep (eik), vi målte den til 38#. Fint håndverk. Flere buemekkere i emning her nede i Norges mest sentrale bakevje

[Allan]

Aiai, jeg støtter deg i at du ikke vil trekke den lengre. 130cm er ikke så mye. Men ser du: nå blir det buer som ser ut som buer og skyter som buer, og forhåpentligvis lar være å knekke som buer og!

[Lurz]

Veldig enig i ikke å dra lenger.
Tror ikke det blir veldig effektivt heller. Om du ser på der strengen er festa i tuppen på buen, så ser vinkelen mellom streng og det ytterste av buebeinet ut til å være over 90 grader allerede på den trekklengda du er nå. Når det skjer pleier buer å "stacke", dvs bli plutselig mye tynger å trekke for hver lille økning i trekklengden, uten å bli veldig mye effektivere. (Og i tillegg øker sjangsen for å dra strenga av tuppen, slf avhengig av utformingen av strengehakket.)

[Lars Jensen]

Nå trenger jeg hjelp! Hvordan er egentlig tverrprofilen på en langbue av en stokk, ikke plank. Er det en liggende D? Skal ikke ryggen røres i det hele tatt? Målene på buebyggerintroen på artikkelsiden på Langbuelagets sider er vanskelige å tyde. Beklager min manglende forståelse. Trenger forklaring som en tre-åring kan forstå
Mvh Lars

[Allan]

Langbue av stokk: hvis treets diameter er stor, vil ryggen bli nesten flat, er stokken mindre vil ryggen bli krum. Begge deler funker, er det snakk om løvtrær er det siste en fordel. Tverrsnittet blir da oval.

[Lars Jensen]

Tusen takk, Allan.

[Allan]

Jeg fant et bilde som gir en grei pekepinn. Det tar utgangspunkt i barlind, men prinsippet blir det samme også på trær uten yteved/ kjerneved.

[Lars Jensen]

Det er akkurat sånne tegninger idioter som meg trenger. Fantastisk!!!!
Tusen, tusen takk!
Mvh Lars

[Lars Jensen]

Ja, jeg er slitsom. Her er min første langbue. Hassel, vindskeiv og vridd med skinngrep og tvinna hamp. Satt inn med bivoks fra Liberon. Ca 30 tommer drag. Har ikke veid, men skutt noen piler. Det gikk så det grein! Er vel ikke all verdens kraft, men ok for en svekling som meg. 190cm ntn. Sikkert ikke optimal tiller men bra nok som prøveprosjekt. Neste prosjekt er eik med motbøy på midten og medbøy i begge tuppene. Tar litt tid, men da slipper dere maset fra bakevja. Ja, ja....

[Lars Jensen]

Askebue, Holmegårdish (den har tjukt grep, det er kanskje ikke innafor?), 72,5" ntn, 49,4 # 28", bredde på lem ved fadeout/in 70mm, 4 runder Liberon, vurderer 2 runder Liberon voks,er det lurt/noen vits? Skinngrep av ei gammal, tjukk dameveske fra Italia og dobbelsurret hampstreng med bekkatråd fra 60-tallet. Egenprod pil av hassel med restefjær og slipt elghornspiss. Bildene er tatt ved ei bronserøyse ( en av tre) og Norges eneste steinalderdysse på opprinnelig plassering på Rødtangen,Hurum. Dyssa er fra mellom 3700-3300 f.K. Tenkte det passa med buedesignet

[Lars Jensen]

Noen flere.

[Lars Jensen]

Her er et bilde til fra kammeret i røys 2

[Lars Jensen]

Fullt trekk 28"

[Lurz]

Ser fin ut!
Skulle jeg foreslå noe så måtte det vare å tynne tuppene. Det vil gi en raskere bue, og være mer "Holmegaard" hvis det er det du er ute etter.
Ligger et bilde på denne sida: http://www.thepaas.org/archery.html
Noen bilder her også. Merk at det er ganske stor forskjell på bildene og tegningene http://www.pijlenboog.be/index.php/De_Holmegaard_boog
Og en ganske detaljert tilleringbeskrivelse av Holmgaardbuen som jeg kom over mens jeg lette etter bilder: http://www.pijlenboog.be/images/b/b3/Ti ... rd_Bow.pdf

[Lars Jensen]

Tusen takk for gode råd og linker. Ja, den er nok ei skikkelig padleåre. Vi får se til uka om den blir mere Grønlands-åre