Jeg var oppi Rollag og holdt et buekurs forrige uke. Det skulle være 7 spikkere men en kunne ikke være med pga sjukdom.
På dag to kom han allikevel innom for å se på og å prate litt. Han var godt voksen, sleit litt med hosten men ellers veldig pratsom. Vi snakket lenge om buer, jakt, at han var lei seg for at han ikke fikk vært med på kurset fordi han hadde blitt sjuk, jeg sa at han fikk være med neste år, samtalen gikk videre inn på liv og død og sånn... Store temaer, men folk må nå få prate tenkte jeg
Vi skøyt også litt med buene jeg hadde tatt med.Dagen etter kom han tilbake med svogeren sin og spurte om han kunne få kjøpe ei bue av meg. Jeg hadde ikke med meg buer for salg, men han maste i over en halvtime om hvor fin den bua han hadde skyti med var. Svogeren stemte i og sa at han ikke hadde snakket om annet enn den bua i hele går...
Tilslutt tenkte jeg at hvis han har SÅ lyst på den bua så får vi gjøre et forsøk ihvertfall og spente opp den blodmalte hasselbua mi.
Jeg hadde egentlig ikke lyst til å selge en av mine "go to bows" så jeg spurte hvor mye bua var verdt for han og han gav meg en pris som jeg (heldigvis) prutet litt ned
Han ble VELDIG glad for bua så jeg la med tre piler, ei flaske mjød og gav en kort prat om buebruk osv. Stell pent med'n så har du ei bue for livet Svogeren var også veldig takknemlig for at jeg solgte han bua og sa at det der betydde mye for'n.Jeg syntes det var rimelig vemodig å gi fra meg "old faitfull", men jeg fikk en grei pris og han hadde så lyst på den bua at jeg syntes det var en grei deal allikevel.
Etter kurset fortalte jeg moder'n om salget og historien fikk en helt annen følelse...
Hu kjente til fyren og sa at han hadde kjøpt småbruk og flytta opp i dalen for pensjonistlivet, men etter en tur hos legen for ei lei hoste hadde han fått diagnosert lungekreft med spredning til skjelettet. Kreften var kommet alt for langt for noe annet en smertelindring og moder'n sa at de ikke regna med at han holdt ut til neste sommer...
Plutselig tok den forkjølelsen jeg trodde forhindret han i å spikke en mørk tone,
og minnet om alle hostekulene hans... Livet er ikke lovet til noen.
Jeg håper bua mi gir deg så mye glede du klarer å dra ut av den gamlefar
En får få med seg så mye man kan.
