Hardwood´s buemakeri
Moderator: GreenMan
Re: Hardwood´s buemakeri
Finfin bue! Men jeg blir litt nysgjerrig: einer går for å ha bra kompresjonsegenskaper, men litt svak i strekk. hvilket design passer dette materialet best, egentlig? Jeg trudde flatbuer var en løsning på utfordringene med tre som var sterke i strekk og svakere i kompresjon, dom de fleste løvtrær.
Edit : det er på ingen måte sånn at jeg betviler kompetansen til Hardwood her, jeg er bare interessert i å lære....
Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2
Edit : det er på ingen måte sånn at jeg betviler kompetansen til Hardwood her, jeg er bare interessert i å lære....
Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2
Har kom maður á bergið oman
við sterkum boga í hendi:
"Jallurin av Ringaríki
hann meg higar sendi."
"Einar skalt tú nevna meg,
væl kann boga spenna,
Tambar eitur mín menski bogi,
ørvar drívur at renna."
við sterkum boga í hendi:
"Jallurin av Ringaríki
hann meg higar sendi."
"Einar skalt tú nevna meg,
væl kann boga spenna,
Tambar eitur mín menski bogi,
ørvar drívur at renna."
Re: Hardwood´s buemakeri
Takk for alle de positive kommentarene folkens. Ja, det lukter godt når man jobber med einer ! Og Daniel, det er et godt poeng; å finne rette emner uten kvist er fullt mulig mange steder men å finne ett som er litt tettvokst også, er ikke like enkelt. Jeg antar at man må hugge først for å få svaret Dette emnet er rimelig tettvokst, faktisk.
Allan, godt spørsmål. Det er riktig at einer sies å være noe svak i strekk, selv om jeg ikke er helt sikker på om det er helt riktig. Det kan være at eineren blir litt sprø hvis den blir veldig tørr, men det har nok mye å si hvordan overflaten ser ut også; mange einertrær har ujevn og furet overflate, og det fører nok til ujevn fordeling av strekkreftene. Veden får lett riper og hakk, og dette svekker også ryggen. Alt i alt vil jeg nok si at begge design går fint, men en ELB/Hedeby o.l. blir fort veldig tykk hvis du skal ha en litt kraftig bue. En veldig bred bue vil bety problematisk pilpassering og dårligere presisjon. En flatbue er logså lettere å backe slik at man får en bue som varer. Slik tenker jeg i alle fall. Jeg liker å prøve absolutt alt innen buemakeri, Før denne hadde jeg kun laget ELB av einer, så nå kan jeg krysse av for flatbue også 8) Det blir nok ikke den siste !
Allan, godt spørsmål. Det er riktig at einer sies å være noe svak i strekk, selv om jeg ikke er helt sikker på om det er helt riktig. Det kan være at eineren blir litt sprø hvis den blir veldig tørr, men det har nok mye å si hvordan overflaten ser ut også; mange einertrær har ujevn og furet overflate, og det fører nok til ujevn fordeling av strekkreftene. Veden får lett riper og hakk, og dette svekker også ryggen. Alt i alt vil jeg nok si at begge design går fint, men en ELB/Hedeby o.l. blir fort veldig tykk hvis du skal ha en litt kraftig bue. En veldig bred bue vil bety problematisk pilpassering og dårligere presisjon. En flatbue er logså lettere å backe slik at man får en bue som varer. Slik tenker jeg i alle fall. Jeg liker å prøve absolutt alt innen buemakeri, Før denne hadde jeg kun laget ELB av einer, så nå kan jeg krysse av for flatbue også 8) Det blir nok ikke den siste !
Re: Hardwood´s buemakeri
Mitt nyeste eksperiment: alm heltre deflex/reflex blinkbue. 187 cm ntn, ca 37#32". Det er omtrentlig, siden jeg ikke tør å trekke den helt opp enda. Det er bare to dager siden jeg varmet inn reflexen. Grepet er dampet i to timer før jeg bøyde inn deflex, I ettertid ser jeg at strengehøyden er litt høy, og det er ikke ideelt. Målet er et langt "powerstroke", altså en litt lav strengehøyde slik at pila har lengst mulig vei på å bygge opp fart etter slippet. så på neste bue blir det mindre deflex i grepet, og litt mindre reflex i lemmene. Artig prosjekt å jobbe med. Det er vanskelig å få alt på linje slik at strengen ligger i senter.
Re: Hardwood´s buemakeri
Kult! Det er ikke så enkelt å være sikker på at man har fått en god tiller på disse buene. Vanskelig design, men de har nok et rimelig stort potensial.
Re: Hardwood´s buemakeri
Helt enig. Jeg valgte følgende taktikk :først sagde jeg emnet til 6x6 cm i hele lengden. Så tynnet jeg grepdelen ned til 42 mm tykkelse og dampet i to timer før jeg bøyde inn deflex. Så sagde jeg ned tykkelsen på resten, og måtte nøye meg med gulvtillering og sammenligninger med tykkelsen på andre buer jeg har. Til slutt la jeg inn reflex i lemmene med tørrvarme. Hele buen ble grillet, og jeg brukte en kraftig bjelke som form, saget ut i riktig form. Buen måtte festes veldig omhyggelig, og selv om jeg var nøye måtte det ene lemmet varmes litt på nytt for korrigering.
Mens jeg skriver dette, kjøler grepet seg ned etter en kort, skånsom damping uten press. Jeg ville forsøke å få grepet til å rette seg ut igjen ørlite, for å få lavere strengehøyde. Nå retted den seg ut litt, tuppene løftet seg en tomme. Strengehøyden var hele 20 cm, så nå blir den sikkert mer lik det jeg pleier å ha, ca 16-17 cm. Til slutt skal buen testes i kronografen, 10 grains pr. Pund på pila, og sammenlignes med de to andre blinkbuene mine. De er vanlige, rette flatbuer, samme lengde og pundstyrke sånn omtrent. Jeg antar denne nye vil være raskere.
Mens jeg skriver dette, kjøler grepet seg ned etter en kort, skånsom damping uten press. Jeg ville forsøke å få grepet til å rette seg ut igjen ørlite, for å få lavere strengehøyde. Nå retted den seg ut litt, tuppene løftet seg en tomme. Strengehøyden var hele 20 cm, så nå blir den sikkert mer lik det jeg pleier å ha, ca 16-17 cm. Til slutt skal buen testes i kronografen, 10 grains pr. Pund på pila, og sammenlignes med de to andre blinkbuene mine. De er vanlige, rette flatbuer, samme lengde og pundstyrke sånn omtrent. Jeg antar denne nye vil være raskere.
Re: Hardwood´s buemakeri
Flott bue
Så det jeg trodde var et pålimt grep er faktisk alm kjerneved?
Regner ikke med at du har limt, og så dampet i 2 timer
Jeg skal begynne på en blinkbue jeg også nå. Det blir hassel med medbøy/motbøy og forhåpentligvis grep som gjør buen senterskutt.
Kanskje jeg da klarer og treffe noe på lenger enn 6 meter på neste års NM
Så det jeg trodde var et pålimt grep er faktisk alm kjerneved?
Regner ikke med at du har limt, og så dampet i 2 timer
Jeg skal begynne på en blinkbue jeg også nå. Det blir hassel med medbøy/motbøy og forhåpentligvis grep som gjør buen senterskutt.
Kanskje jeg da klarer og treffe noe på lenger enn 6 meter på neste års NM
Nybegynner
Livet er bue - og ørret på flue
Livet er bue - og ørret på flue
Re: Hardwood´s buemakeri
Hei, torkis ! Takk for sist ! Jo takk, og helt riktig. Det er alm kjerneved du ser. Det er ikke så lett å planlegge kjerneved i buken i en almebue. Kjerneveden følger ikke en bestemt årring, hverken i lengden eller bredden. Synd, for jeg er ganske sikker på at kjerneveden hos alm er hardere og tåler mer kompresjon. Jeg merket stor forskjell når jeg bearbeider den.
Gleder meg til å følge med på hasselbuen. Håper du legger ut bilder, det er alt for lite action her inne nå !
Gleder meg til å følge med på hasselbuen. Håper du legger ut bilder, det er alt for lite action her inne nå !
- dagsunde
- Master bowyer
- Innlegg: 1325
- Registrert: 28 jun 2007, 16:33
- Bosted: Arendal
- Sted: Arendal
- Kontakt:
Re: Hardwood´s buemakeri
Me like!
Liker alltid ting med kurver
Liker alltid ting med kurver
--
Dag.
Brestanda boga, brennanda loga,
gínanda ulfi, galandi kráku,
rýtanda svíni, rótlausum viði,
vaxanda vági, vellanda katli
skyli manngi trúa!
Dag.
Brestanda boga, brennanda loga,
gínanda ulfi, galandi kráku,
rýtanda svíni, rótlausum viði,
vaxanda vági, vellanda katli
skyli manngi trúa!
Re: Hardwood´s buemakeri
Jeg kan skrive under på det du sier om kjerneved hos alm, det er ikke lett å forutse hvor den er of ikke. Jeg hadde kjerneveden i stort sett hele buken på hedebyen jeg jobber med innimellom. Men da var den bare grovforma. Nå er jeg delvis utafor kjerneveden. Noen av årringene som er innafor kjernen er også veldig lyse, nesten som ytterveden. Skal tru om fargen indikerer noe om egenskapene til treet. (?)
Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2
Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2
Har kom maður á bergið oman
við sterkum boga í hendi:
"Jallurin av Ringaríki
hann meg higar sendi."
"Einar skalt tú nevna meg,
væl kann boga spenna,
Tambar eitur mín menski bogi,
ørvar drívur at renna."
við sterkum boga í hendi:
"Jallurin av Ringaríki
hann meg higar sendi."
"Einar skalt tú nevna meg,
væl kann boga spenna,
Tambar eitur mín menski bogi,
ørvar drívur at renna."
Re: Hardwood´s buemakeri
Ja, det er et interessant spørsmål. Jeg tror kanskje det. Jeg mener å ha lest at når yteved omdannes til kjerneved hos alm, så blir cellene fylt med et eller annet stoff. Det er nok en enkel forklaring på hvorfor det er få buer å se med kjerneved fra alm. Det er en del jobb å sage den ut og deretter jobbe seg ned til en årring ! Kunne godt tenke meg å prøve, jeg har kun tilgang på forholdsvis grov alm og da er det jo mer kjerneved i den også.
I dag testet jeg buen. Dens fremste fortrinn ser ut til å være presisjon ! Veldig god til blinkskyting, det er nok på grunn av strengehøyden. Buen har nå 7 tommer strengehøyde, og er 34#32". Følger strengen 2" etter skyting og går tilbake til 1" etter en stund. Jeg sammenlignet den med en flatbue i ask som er 36 pund og har 5" strengehøyde, og treffpunktet på 18 m er helt likt. Altså er deflex-reflex buen mer effektiv, siden den er 2 pund lettere og har 2 tommer høyere streng. I kveld begynte jeg på en ny i bedre alm, fra Eirik. Målvekt ca 45 pund, og 5 tommer strengehøyde. Så får vi se om jeg kommer i mål med det !
I dag testet jeg buen. Dens fremste fortrinn ser ut til å være presisjon ! Veldig god til blinkskyting, det er nok på grunn av strengehøyden. Buen har nå 7 tommer strengehøyde, og er 34#32". Følger strengen 2" etter skyting og går tilbake til 1" etter en stund. Jeg sammenlignet den med en flatbue i ask som er 36 pund og har 5" strengehøyde, og treffpunktet på 18 m er helt likt. Altså er deflex-reflex buen mer effektiv, siden den er 2 pund lettere og har 2 tommer høyere streng. I kveld begynte jeg på en ny i bedre alm, fra Eirik. Målvekt ca 45 pund, og 5 tommer strengehøyde. Så får vi se om jeg kommer i mål med det !
Re: Hardwood´s buemakeri
Veldig fin bue Bjørnar. Tror nok at det designet er bra i forhold til det meste. Kult at den er laget som "selfbow" Kjerneveden er vakker.
attend and listen gentlemen
that be of freeborn blood
I shall tell you of a good yeman
his name was Robin Hood
that be of freeborn blood
I shall tell you of a good yeman
his name was Robin Hood
Re: Hardwood´s buemakeri
Interessante resultater det der! Veldig pent med kjerneved, jeg har et par buer på gang av alm som voks i vasskanten ved en innsjø, ca <10 cm Ø ved rotenden. Disse hadde så stor andel kjerneved at buken er brun sjøl med ytre årring i ryggen.
Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2
Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2
Har kom maður á bergið oman
við sterkum boga í hendi:
"Jallurin av Ringaríki
hann meg higar sendi."
"Einar skalt tú nevna meg,
væl kann boga spenna,
Tambar eitur mín menski bogi,
ørvar drívur at renna."
við sterkum boga í hendi:
"Jallurin av Ringaríki
hann meg higar sendi."
"Einar skalt tú nevna meg,
væl kann boga spenna,
Tambar eitur mín menski bogi,
ørvar drívur at renna."
- Jedi Jordal
- Bueskytter
- Innlegg: 82
- Registrert: 03 aug 2012, 17:24
- Bosted: Oslo
- Sted: Oslo
Re: Hardwood´s buemakeri
Very very nice bueHardwood skrev:Mitt nyeste eksperiment: alm heltre deflex/reflex blinkbue. 187 cm ntn, ca 37#32". Det er omtrentlig, siden jeg ikke tør å trekke den helt opp enda. Det er bare to dager siden jeg varmet inn reflexen. Grepet er dampet i to timer før jeg bøyde inn deflex, I ettertid ser jeg at strengehøyden er litt høy, og det er ikke ideelt. Målet er et langt "powerstroke", altså en litt lav strengehøyde slik at pila har lengst mulig vei på å bygge opp fart etter slippet. så på neste bue blir det mindre deflex i grepet, og litt mindre reflex i lemmene. Artig prosjekt å jobbe med. Det er vanskelig å få alt på linje slik at strengen ligger i senter.
Archers ignite!
Re: Hardwood´s buemakeri
Takk !
Allan inspirerte meg til å ta en tur etter alm. Fant noen fine : Denne siste er 15 cm i diameter. Ytterste årringene er ca 1 cm brede 8) Stokken er blytung, kjennes ut som bra materiale ! Den største stokken, som er 15 - 20 cm i dia, har tynnere årringer, ca 3 - 4 mm. Den stod i steinur, mens den med fete ringer stod i dyp, god jord i et bekkefar. Deilig å "shoppe" emner igjen !
Allan inspirerte meg til å ta en tur etter alm. Fant noen fine : Denne siste er 15 cm i diameter. Ytterste årringene er ca 1 cm brede 8) Stokken er blytung, kjennes ut som bra materiale ! Den største stokken, som er 15 - 20 cm i dia, har tynnere årringer, ca 3 - 4 mm. Den stod i steinur, mens den med fete ringer stod i dyp, god jord i et bekkefar. Deilig å "shoppe" emner igjen !
Re: Hardwood´s buemakeri
Ah, god følelse å skaffe seg noen bra emner. Én cm årring ytterst på en 15 cmØ stokk må være veldig bra!
Det er i alle fall merkbar forskjell på alm som har vokst på ulike plasser. Jeg tok ei i ei tørr ur i sommer, den kjentes lett ut umiddelbart. I dalbunnen helt nede ved elva blir veden en helt annen. Og får mye mer kjerneved, sjøl i tynne stammer. Det lille lasset jeg sanka her om dagen stod i midtlia nær den beste dyrka marka i distriktet. Djup jord, men ikke spesielt fuktig. Null kjerneved.
Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2
Det er i alle fall merkbar forskjell på alm som har vokst på ulike plasser. Jeg tok ei i ei tørr ur i sommer, den kjentes lett ut umiddelbart. I dalbunnen helt nede ved elva blir veden en helt annen. Og får mye mer kjerneved, sjøl i tynne stammer. Det lille lasset jeg sanka her om dagen stod i midtlia nær den beste dyrka marka i distriktet. Djup jord, men ikke spesielt fuktig. Null kjerneved.
Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2
Har kom maður á bergið oman
við sterkum boga í hendi:
"Jallurin av Ringaríki
hann meg higar sendi."
"Einar skalt tú nevna meg,
væl kann boga spenna,
Tambar eitur mín menski bogi,
ørvar drívur at renna."
við sterkum boga í hendi:
"Jallurin av Ringaríki
hann meg higar sendi."
"Einar skalt tú nevna meg,
væl kann boga spenna,
Tambar eitur mín menski bogi,
ørvar drívur at renna."