Årringer
Moderator: GreenMan
Årringer
Nå finnes det en tråd der det diskuteres strekk- og kompresjonsegenskaper hos ulike treslag. En annen ting er jo hvordan årringene ser ut, det refereres ganske ofte til at "årringene er sånn eller slik" når en snakker om treet en lager bue av. Kunne en sagt noe generelt om hva som er gunstig utseende årringer på et bueemne?
Se eksempelet her: dette er alm, hvordan vurderes denne veden? Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2
Se eksempelet her: dette er alm, hvordan vurderes denne veden? Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2
Har kom maður á bergið oman
við sterkum boga í hendi:
"Jallurin av Ringaríki
hann meg higar sendi."
"Einar skalt tú nevna meg,
væl kann boga spenna,
Tambar eitur mín menski bogi,
ørvar drívur at renna."
við sterkum boga í hendi:
"Jallurin av Ringaríki
hann meg higar sendi."
"Einar skalt tú nevna meg,
væl kann boga spenna,
Tambar eitur mín menski bogi,
ørvar drívur at renna."
Re: Årringer
Generell tommelfingerregel er at batrær (barlind, einer, furu) er sterkere ved tette årringer. Løvtrær er svakere ved tette årringer. Alm (løvtre) med årringene vist på bildet ser veldig tjukke ut og treet er derfor sterkt.
Et flott bueemne hvis det er fritt for kvist og forholdsvis rett.
Et flott bueemne hvis det er fritt for kvist og forholdsvis rett.
Hirðmaðr skal oc æiga ... hanðboga með þrim tylftum broðða.” Hirdskråen
Re: Årringer
Forholdsvis rett er et relativt uttrykk...Men ikke så aller verst. Noen kvister er det men ikke de helt store, så jeg trur dette skal bli ei fin bue
Er det ikke noe med vårveden også? Som påvirker bueegenskapene? Man anbefales å felle trær som skal bli bue på høsten og vinteren. Treet på bildet er felt i dag. (20. april).
Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2
Er det ikke noe med vårveden også? Som påvirker bueegenskapene? Man anbefales å felle trær som skal bli bue på høsten og vinteren. Treet på bildet er felt i dag. (20. april).
Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2
Har kom maður á bergið oman
við sterkum boga í hendi:
"Jallurin av Ringaríki
hann meg higar sendi."
"Einar skalt tú nevna meg,
væl kann boga spenna,
Tambar eitur mín menski bogi,
ørvar drívur at renna."
við sterkum boga í hendi:
"Jallurin av Ringaríki
hann meg higar sendi."
"Einar skalt tú nevna meg,
væl kann boga spenna,
Tambar eitur mín menski bogi,
ørvar drívur at renna."
-
- Mester
- Innlegg: 113
- Registrert: 15 mar 2013, 01:04
- Bosted: Stavanger
- Sted: Stavanger
- Kontakt:
Re: Årringer
Vårveden er jo de aller mørkeste ringene (om jeg har forstått det 100% riktig)
Selv om denne er felt på våren ser det ut til at det er ytterst lite vårved/ringer på stokken, den er jo lys og fin tverdt igjennom, så personlig tror jeg ikke du har noe å bekymre deg om..
Jeg har ballet med en Eik som hadde noen få vårringer, den veden var skikkelig sprø og porøs og hver gang jeg pusset eller raspet forsvant den veden som ingenting mens veden rundt var hard som fjell, eller hard som Eik
Redigert: Ser ut som at to vårringer er tydelige, men min antagelse er at de ringene ikke spiller noen som helst rolle..
Jeg er ingen ekspert, så det kan nok hende du får mer nøyaktig svar fra andre... Jeg har lest en del i det siste om vedens egenskaper dog. .
Selv om denne er felt på våren ser det ut til at det er ytterst lite vårved/ringer på stokken, den er jo lys og fin tverdt igjennom, så personlig tror jeg ikke du har noe å bekymre deg om..
Jeg har ballet med en Eik som hadde noen få vårringer, den veden var skikkelig sprø og porøs og hver gang jeg pusset eller raspet forsvant den veden som ingenting mens veden rundt var hard som fjell, eller hard som Eik
Redigert: Ser ut som at to vårringer er tydelige, men min antagelse er at de ringene ikke spiller noen som helst rolle..
Jeg er ingen ekspert, så det kan nok hende du får mer nøyaktig svar fra andre... Jeg har lest en del i det siste om vedens egenskaper dog. .
Glad amatør fra Halden. Bor i Stavanger.
-
- Master bowyer
- Innlegg: 3100
- Registrert: 29 mai 2007, 23:17
- Bosted: Trautskogen
- Sted: Trautskogen
Re: Årringer
Vårved på løvtrær vil du ikke ha som rygg i bua. Der vil du ha en sterk og feit årring med solid sommerved. Derfor er høst og vinter beste tida for å hente emner i løvtre. Ofte er det helt greit å hente emner helt til snøen er borte og det ikke er kuldegrader hver natt, så foreløpig er det greit her oppe i alle fall. Uansett, dette har mer å si på de ringporøse treslagene enn på de diffus-porøse. Videre er det ikke nødvendigvis slik at store årringer er best, men et emne der det er mest mulig sommerved i forhold til vårved. (Tjukkest mulig ringer på sommerveden i forhold til ringene på vårveden)
For bartrær gjelder det noe anna. der vil du ha mest mulig av den mørke harpiksrike veden. Det stemmer at tette årringer ofte gir gode emner, men et emne der det er feite mørke ringer og tynne lyse ringer er enda bedre. (Å finne det er værre..) På de bartrærne som har tette årringer er ofte forholdet mellom de mørke og lyse ringene bedre i favør de mørke enn på de som er mer hurtigvokst, derfor stemmer det at man generelt kan si at tettvokste bartrær er bedre enn de som vokser fortere.
For bartrær gjelder det noe anna. der vil du ha mest mulig av den mørke harpiksrike veden. Det stemmer at tette årringer ofte gir gode emner, men et emne der det er feite mørke ringer og tynne lyse ringer er enda bedre. (Å finne det er værre..) På de bartrærne som har tette årringer er ofte forholdet mellom de mørke og lyse ringene bedre i favør de mørke enn på de som er mer hurtigvokst, derfor stemmer det at man generelt kan si at tettvokste bartrær er bedre enn de som vokser fortere.
Re: Årringer
Nesten alle utsagn om tre vil være sannheter med modifikasjoner. Variasjonen er stor.
-For eksempel vil noen mene at saktevokste diffusporøse løvtrær er sterkere enn hurtigvokste (fjellbjørk). Men dette er kanskje ikke alltid sant, man må ta en bøyetest.
-Grana blir sterkere og ofte (ikke alltid) seigere jo saktere den vokser, men furu har en nedre smertegrense på rundt 1mm årringsbredde, man sier at jevnt over er 2mm sterkest.
-Voksested og genetikk har innvirkning. Bartrær som vokser på myr kan bli harde men sprø (kløkk ved), og får ofte tennar. På tørt fjell myke men "korte i veden", altså korte fibre, lite limstoff og mye vårved.
Bjørka kan ofte bli sterk og fin i soner med kort veksttid, men synes meg å bli ofte sykelig og råtten dersom den står i fuktig, tett barskog. Hvorvidt det går ut over styrken vet jeg ikke, men jeg vil tro alt ikke er som det skal.
-Minst like viktig som årringene er fibersnuen.
-For eksempel vil noen mene at saktevokste diffusporøse løvtrær er sterkere enn hurtigvokste (fjellbjørk). Men dette er kanskje ikke alltid sant, man må ta en bøyetest.
-Grana blir sterkere og ofte (ikke alltid) seigere jo saktere den vokser, men furu har en nedre smertegrense på rundt 1mm årringsbredde, man sier at jevnt over er 2mm sterkest.
-Voksested og genetikk har innvirkning. Bartrær som vokser på myr kan bli harde men sprø (kløkk ved), og får ofte tennar. På tørt fjell myke men "korte i veden", altså korte fibre, lite limstoff og mye vårved.
Bjørka kan ofte bli sterk og fin i soner med kort veksttid, men synes meg å bli ofte sykelig og råtten dersom den står i fuktig, tett barskog. Hvorvidt det går ut over styrken vet jeg ikke, men jeg vil tro alt ikke er som det skal.
-Minst like viktig som årringene er fibersnuen.
-
- Bueskytter
- Innlegg: 52
- Registrert: 21 mar 2008, 21:03
- Bosted: Sarpsborg
- Sted: Sarpsborg
- Kontakt:
Re: Årringer
Hei,
Dette var veldig interessant. En liten påminnelse om hva ringporøse og diffuse porøse løvtrær er hadde vært fint da
Dette var veldig interessant. En liten påminnelse om hva ringporøse og diffuse porøse løvtrær er hadde vært fint da
Re: Årringer
Trær har tynne rør fra rot til topp. Disse vil sees som porer av forskjellige tykkelser når du ser på endeveden av treverket. Ringporøse trær ( eks: ask og alm) har ordnet disse rørene i lag, ett lag for hvert år. Disse vil da ligge i forbindelse med hver årring. Diffusporøs ( eks: lønn, bjørk rogn) har derimot ikke noe system i hvordan porene ligger. Derfor kalles noen ganger diffusporøs også spredtporøs fordi porene er spredt utover det hele. Ofte er porene i disse trærne svært små, så de kan være vanskelig å se med det blotte øyet.
Hirðmaðr skal oc æiga ... hanðboga með þrim tylftum broðða.” Hirdskråen
-
- Master bowyer
- Innlegg: 3100
- Registrert: 29 mai 2007, 23:17
- Bosted: Trautskogen
- Sted: Trautskogen
Re: Årringer
Lønn, bjørk, rogn, bøk, hassel.. Fler som er diffusporøse? Kommer ikke på fler i farta, men mener det er fler.
Sist redigert av nidrinr den 16 apr 2016, 15:14, redigert 1 gang totalt.
Re: Årringer
En annen ting med ytre årring på ryggen: i prinsippet må den være hel for at det skal være noenlunde trygt, men er det ikke sånn at Åndfonnebua har brudd i ytre årring? Hva går en etter når det gjelder dette?
Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2
Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2
Har kom maður á bergið oman
við sterkum boga í hendi:
"Jallurin av Ringaríki
hann meg higar sendi."
"Einar skalt tú nevna meg,
væl kann boga spenna,
Tambar eitur mín menski bogi,
ørvar drívur at renna."
við sterkum boga í hendi:
"Jallurin av Ringaríki
hann meg higar sendi."
"Einar skalt tú nevna meg,
væl kann boga spenna,
Tambar eitur mín menski bogi,
ørvar drívur at renna."
- dagsunde
- Master bowyer
- Innlegg: 1325
- Registrert: 28 jun 2007, 16:33
- Bosted: Arendal
- Sted: Arendal
- Kontakt:
Re: Årringer
Åndfonnebuen var av Alm, og Alm tåler mye julig.
En annen ting er at den har vært på max. 30 pund.
En annen ting er at den har vært på max. 30 pund.
--
Dag.
Brestanda boga, brennanda loga,
gínanda ulfi, galandi kráku,
rýtanda svíni, rótlausum viði,
vaxanda vági, vellanda katli
skyli manngi trúa!
Dag.
Brestanda boga, brennanda loga,
gínanda ulfi, galandi kráku,
rýtanda svíni, rótlausum viði,
vaxanda vági, vellanda katli
skyli manngi trúa!
Re: Årringer
I min jakt på emner felte jeg nylig noe som jeg lurer på om er et skikkelig dårlig eksemplar av alm. Sjøl om det har ligget bare ei uke til tørk, er det nå svært lett. Det ser ut som det har temmelig tette årringer, og tross beskjeden diameter var det ganske mosegrodd. Det har stått i ei vegfylling et godt stykke fra vatn, sammenligna med alm som har stått på elvebredden i samme område har deg veldig lite masse. Har noen andre erfaring med slik lett alm? Er det bortkasta å lage noe av det?
Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2
Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2
Har kom maður á bergið oman
við sterkum boga í hendi:
"Jallurin av Ringaríki
hann meg higar sendi."
"Einar skalt tú nevna meg,
væl kann boga spenna,
Tambar eitur mín menski bogi,
ørvar drívur at renna."
við sterkum boga í hendi:
"Jallurin av Ringaríki
hann meg higar sendi."
"Einar skalt tú nevna meg,
væl kann boga spenna,
Tambar eitur mín menski bogi,
ørvar drívur at renna."
-
- Master bowyer
- Innlegg: 3100
- Registrert: 29 mai 2007, 23:17
- Bosted: Trautskogen
- Sted: Trautskogen
Re: Årringer
Ikke bortkasta, men det emnet har ikke nødvendigvis lyst til å bli krigsbue...
Re: Årringer
Det var synd heldigvis har jeg vært aktiv i hogsten i det siste . Nå kan det hende at det er tilfeldig, og at vokseplassen ikke har hele skylda for forskjellen, men de som har stått nært vatn har som sagt hatt en helt annen tyngde.nidrinr skrev:(...) det emnet har ikke nødvendigvis lyst til å bli krigsbue...
Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2
Har kom maður á bergið oman
við sterkum boga í hendi:
"Jallurin av Ringaríki
hann meg higar sendi."
"Einar skalt tú nevna meg,
væl kann boga spenna,
Tambar eitur mín menski bogi,
ørvar drívur at renna."
við sterkum boga í hendi:
"Jallurin av Ringaríki
hann meg higar sendi."
"Einar skalt tú nevna meg,
væl kann boga spenna,
Tambar eitur mín menski bogi,
ørvar drívur at renna."