Strekkegenskaper/trykkegenskaper.

[Norwegianwarbows]

Tenkte jeg kunne lage en liste om hva slags egenskaper forskjellige treslag har. Kjempefint vis noen kommer inn med forslag av treslag

Skriver ned de treslagene jeg kommer på i farta.

lauvtrær:
hassel - Bra i strekk, funker fint i trykk med varmebehandling
rogn - Bra i strekk, ikke så bra i trykk
bjørk - Bra i strekk
kirsebær - ?
alm - veldig bra i strekk og i trykk
ask - Bra i strekk og trykk ( har en tendens til å trekke til seg fuktighet )
lønn - Bra i strekk?
kristorn -?
Eik - Veldig bra i trykk,
bartrær:
einer - best i trykk
barlind - kjærneved bra i trykk, ytterved bra i strekk
tennar(furu, gran) -veldig bra i trykk.
tuja - noen som har prøvd tuja som vet litt om det?

[Allan]

Hva med selje og hegg?

Ang lønn: jeg har ei langbue av lønn som jeg ble sånn passe fornøyd med, og dermed har jeg brukt den mye og den har fått mye juling, stått ute, brukt i kulde og regn osv. Den fikk fort en hel del strengefølge, og jeg mistenker den for å være litt treg i kastet (det kan fort være buemakeren sin feil ) men den ser ikke ut til å ta noe særlig skade av mishandlinga. Jeg trur at strekkegenskapene må være bra(pga lengden turte jeg ikke tillre den til mer enn 29", nå drar jeg den til omtrent 31"). Kanskje lønn kan få bedre egenskaper med varme og?

[nidrinr]

Lønn funker bra i strekk, og bra i kompresjon når den er varmebehandla. Veldig bra som kjernelaminat med no anna i buk og rygg.
Kirsebær er bra i strekk, og funker i kompresjon. Varme i buken anbefales.
Kristtorn: Bjørnar (hardwood) har vel mest erfaring her, men av det lille jeg har testa er det omtrent som god ask
Selje: bra i strekk, trenger varme i buken på buer over 30#.
Hegg: Omtrent som rogn

Bøk: bra i kompresjon, og ok i strekk. Veldig bra som kjernelaminat med no anna i buk og rygg.
Mispel: Klarer du å finne et eksemplar som ikke vrir seg er det bra i strekk og i kompresjon.
Syrin: Veldig bra i strekk og kompresjon. (Vanskelig å finne rette emner som er lange nok)

[Hardwood]

Norwegianwarbows, dette er jo en god ide, å samle treslagene etter egenskaper. På den annen side er jeg etter noen år kommet til omtrent samme konklusjon som Kviljo; den beste og kanskje eneste måten å teste treslagene på er å lage buer av dem. Det blir lett misvisende å lage en slik liste, fordi f.eks "bra i kompresjon" kommer an på om det er parallelt med fibrene eller på tvers av fibrene det er testet. Eller om det sammenlignes med andre treslag. Dessuten kommer det like mye an på hvordan man kombinerer treslagene i en laminert bue, og hvordan man designer buen.
Det er mange variabler som påvirker egenskapene til treslagene. For eksempel kristtorn som Nidrinr nevnte; det er uhyre elastisk ved normal fuktighet, men så skjer det noe hvis det blir for tørt. Da blir det sprøtt og knekker.
Einer er nevnt som bra i kompresjon. Men det er like bra i strekk, hvis du lager heltre einerbue av det.
Bøk liker jeg ikke helt; jeg har laget et par buer som har knekt, og det virker litt sprøtt. Men det gjelder VANLIG BØK. BLODBØK er bedre, etter min erfaring.
Rogn : hvis du leter godt finner du noen få forskningsresultater, som sier at det er veldig bra i kompresjon. Men siden det også er veldig bra i strekk, bør buen varmebehandles.
Eik : etter min mening er det bedre i strekk enn i kompresjon. Her er det greit å nevne at det er mye amerikansk hviteik i omløp i miljøet vårt, og det er et mye sterkere treslag enn vår egen eik. HVIS du ikke finner et meget godt eksemplar, med brede årringer og minimalt med vårved.
Barlind : så vidt jeg vet er også kjerneveden like god i strekk som yteveden. Men yteveden har den fordelen at den er lettere, og derfor er det en fordel å ha den med for økt effektivitet i buen.
Gullregn bør kanskje nevnes i lista; det er et glimrende treslag til buer. Men ulempene er at det er litt vanskelig å få tak i og det er giftig.

[Kviljo]

Årsaken til at den amerikanske eika er bedre enn den europeiske eika er nok fordi den amerikanske eika kommer til oss i form av "kiln dried"/ovnstørkede planker, noe som betyr at materialet allerede er blitt svakt varmebehandlet. Det gjelder forsovidt ikke bare for eika. Amerikansk ask er på samme vis langt sprøere og bedre i kompresjon enn lufttørket lokal ask. Med andre ord er ovnstørket materiale bedre som bukmateriale, mens lufttørket materiale er bedre på ryggen.

[Norwegianwarbows]

Kjempefint med inspill Hardwood

Jeg er enig i det du skriver her, jeg er også enig i at man sku skrevet om åringene er stående eller liggende iforhold til hvordan treet takler trykk/strekk. Den lista her lagde jeg utifra tree med liggende åringer siden det er det jeg pleier å lage bue av.

Bøk kan jeg ikke si at jeg har noen erfaring med siden jeg bare har lagd et par buer av det, men jeg har lagd en del buer i eik. De som jeg har lagd i heltre som har knekt ser ut til å ha gitt etter i strekksiden (ryggsiden) men det kommer jo helt ann på hva slags eik som er blitt brukt. De buene jeg har lagd i rogn har hatt lett for å få komprisjonsmerker i buken og liker best en mere flat buk med varmebehanding. Når det gjeder barlind så har ikke jeg prøvd å lage barlindbue uten ytterved så jeg skrev ut ifra det jeg har av erfaring med barlind. Gullregn må helt klart bli med på listen!


Kanskje det kunne vært en ide å lage en liste for laminerte buer? Hva som kan brukes i buk og rygg? evt midtlaminat? evt design buen burde ha til forskjellige treslag?

[Norwegianwarbows]

Den aska jeg og daniel (nidrinr) har tilgang på oppi hedmarken er ganske mye bedre en den amerikanske aska som jeg har prøvd. Men da har den aska som vi har funnet hatt flate åringer i ryggen mens den amerikanske aska har hatt stående åringer i ryggen.

[Skaukraft]

Thuja er nært beslektet med cedertre (western red cedar og western white cedar), som delaminerer lett.
Fint til mye, blant annet bjørkeneverkanoer, men uten å ha prøvd, så har jeg mine tvil om thuja som buemateriale.

[Stefflus]

Når jeg ser Rogn og Bjørk ved siden av hverandre i en slik liste, så lurer jeg litt på hva som skal stå på "trykk" hos bjørk. På indre Helgeland er ihvertfall rogna mye bedre enn lavlandsbjørka i trykk. Fjellbjørka er ikke prøvd.

Og når det kommer til dette med flask/kantved, hvor sikre er kildene som sier at kantvedsbuer kan revne helt uforutsett? Hvor nøye er fibersnuen observert? Kunne det være en tanke å teste dette ved å se helt bort fra "plankebuer", og heller bare basere dette målet på radielt kløvne emner (gjerne av plank, bare det er kløvd ikke sagd)?

[Hardwood]

Det er vel felles for alt materiale at veden er sterkere om buen er laget med liggende åringer. Hvor sikker uenig blir med hensyn til om det er liggende eller stående årringer, kommer an på treslag og hvor godt man følger fiberretningen. Når vi snakker om måling av trykkstyrke, er det som regel målt ved at en gjenstand presses eller slås mot treet , og da er det mot endeved, altså parallelt med fibrene som nok er mest interessant for oss. Når buen bøyes blir fibrene presset sammen . Hvis man får kompresjonsmerker, er det fordi fibrene har kollapset akkurat der pga for stor sammenpressing parallelt med fibrene. Dette gjelder uansett om man har stående eller liggende åringer i buen.
Det er veldig mange forskjellige mekaniske egenskaper som kan testes, og forskjellige metoder. Derfor kan det være vanskelig å si hvor bra et materiale er til bue kun ut fra en tabell, selv om den kan gi en viss pekepinn.